Ragarock var en stilretning innen rock ellerpopmusikk mellom1965 og tidlig på1970-tallet som tok utgangspunkt i indisk musikk med vekt påraga, som reglene for oppbyggingen av indisk musikk. Ragarock brukte oftesitar ogtabla i instrumenteringen. Ragarock er ikke vanligvis betraktet som en egenmusikksjanger, men heller et generelt aspekt av enhver rock som var betydelig påvirket avklassisk indisk musikk. Ragarock er således rock karakterisert av improvisasjon eller melodiføringen i stilen til indisk rage,[1] men ettersom indisk innflytelse og påvirkning er i stor grad begrenset til 1960-tallet rock og da særligpsykedelisk rock, er ragarock begrenset til dette tiåret, skjønt indisk innflytelse kan tidvis også finnes i senere tids rockemusikk.
Både sitar og raga hadde blitt benyttet ijazz ogklassisk musikk fra 1955 og utover, men det var først medThe Yardbirds' «Hearts Full of Soul» som hadde en sitarlignende gitarriff spilt avJeff Beck,[2] ogThe Kinks' «See My Friends», skrevet avRay Davies og inspirert av en reise tilIndia, at ragarock gjorde seg gjeldende. I begge tilfellene ble gitar brukt for å etterlikne sitarlyden. Det var imidlertid særlig medThe Beatles’ «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)» at sitar og raga virkelig slo an.[3] Det var den første vestlige popsang som benyttet sitar, spilt avGeorge Harrison.[2] Sangens popularitet inspirerte til en bølge av interesse for sitar og indisk lydbilde.[4][5] I henhold til forfatteren Nicholas Schaffner ble ragarock «født» med utgivelsen av «Norwegian Wood».[6]
The Beatles fulgte opp med flere sanger i samme retning, særlig avGeorge Harrison. Musikken ble også utforsket av andre band, somThe Rolling Stones, som brukte sitar på albumetAftermath, blant annet på sangen «Paint it Black».The Byrds,The Doors,The Velvet Underground,Pink Floyd,The Moody Blues og en rekke andre band benyttet seg av indiske instrumenter og/eller raga. En betydelig innflytelse på ragarock var den klassiske indiske ragamusikken til sitarmusikerenRavi Shankar, som selv ble et popikon ved 1966 som følge av ragarocktrenden.[7]
The Byrds’ singel fra 1966, «Eight Miles High» og dens B-side, «Why», hadde også stor innflytelse i definere ragarock. Selve begrepet «ragarock» ble skapt av The Byrds’ pressetalsmann i utgivelse av singelen og benyttet første gang på trykk av journalisten Sally Kempton i hennes omtale av «Eight Miles High» i magasinetThe Village Voice.[8][9]
En del forskere har nærmet seg ragarock og annen bruk av ikke-vestlige musikalsk materiale i vestlig populærmusikk frasosiologisk perspektiv, særlig som en manifestasjon avorientalisme. Vanlige temaer i sangtekstene til ragarock var blant annet bruk av narkotika, seksuell utforskning og åndelighet.
The Byrds’ «Eight Miles High», skrevet avRoger McGuinn ble forbudt på amerikansk radio da den ble tolket som en sang som forherliget bruk avLSD ved at «high» ble tolket som stoffpåført eufori.[10][11] I et intervju iPop Chronicles i1968 nektet Roger McGuinn for at sangen var narkotikarelatert og ragarock.[12]David Crosby, som var med på å skrive «Why», avviste også begrepet.[10]
The Beatles’ «Love You To» reflekterte motkulturell ideologi[13] og i henhold til musikkskribenten Kenneth Womack fremmet sangen hedonisme og kjødelig streben,[14] mensJohn Lennons sangtekst på «Tomorrow Never Knows» var tatt fra bokenThe Psychedelic Experience: A Manual Based on the Tibetan Book of the Dead avTimothy Leary, Richard Alpert og Ralph Metzner.[15] Delvis under Ravi Shankars rettledning kanaliserte Harrison læringen av dehinduistiskeVedaene inn i sin sangtekst for sangen «Within You Without You»,[16] således fremmet et budskap som også tjente som etos bakhippienes kjærlighetssommer i 1967.[17]
Jonathan Bellman har skrevet at «The Kinks’ bruk av musikalsk innflytelse fra Østen for hentyde personlige og seksuelle emner er direkte i henhold til historisk anvendelse av det eksotiske for tilkjennegi forbudt seksualitet.»[18] Bellman og andre forskere har antydet at via ragarock ble Orienten atter en gang et vestlig fantasiland, formidlet indirekte til massekulturens publikum gjennom rockemusikken.