Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
Dette er en åpen, det vil si rettighetsfri,logo som har blitt lansert for å representereRSS feeds pånettsider. Den er blant annet i bruk i nettleserneFirefox,Internet Explorer ogOpera, og på en mengde nettsider
RSS (vanligvis skrevet ut somReally Simple Syndication), også kalt«levende bokmerker» eller«nyhetsmating», er en ordning der ennettleser på endatamaskin henter nyheter eller annet materiale fraInternett fortløpende og automatisk. RSS er enXML-dialekt basert påRDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra ennettside som oppdateres jevnlig (ofte enweblogg).
RSS er et enkelt XML-basert filformat som ofte brukes for åabonnere pånyhetsbaserte nettsteder. Ved å tilby RSS gir nettstedet brukerne et standardisert format som kan brukes i mange forskjellige RSS-lesere.
En RSS-leser, eller aggregator, kan sjekke brukerens abonnementsliste og vise de kildene som har nye eller oppdaterte artikler. Det er i dag vanlig å finne RSS-støtte både på små og store nettsteder. Noen nettsteder lar deg velge mellom RSS ogAtom-formatet, andre tilbyr bare ett format.
Det finnes RSS-lesere for de fleste plattformer, og i tillegg finnes det nettbaserte RSS-lesere, som Bloglines.[1] Flere nettlesere, somInternet Explorer 7 fraMicrosoft,Opera fra Opera Software ogFirefox fraMozilla Foundation har innebygget støtte for RSS. I tillegg finnes det diverse programmer som oversetter RSS tile-post ellerNNTP (news-format).
Det finnes også flere søkemotorer som indekserer RSS. Man kan også abonnere på søk.
På mange websider er nyhetsmatinger (RSS/Atom) typisk indikert med «Subscribe», en oransje firkant med XML i,, eller med bokstavene XML eller RSS. Mange nyhetsaggregatorer tilbyr knapper man kan legge til i nettleseren for å abonnere på nye kilder på en enkel måte.
RSS sto opprinnelig forRich Site Summary, en teknologi utviklet avNetscape i 1999 for å håndtere det de kalte «kanaler».[2] Dette var mens .com-bølgen var på høyden og Netscape så for seg å benytte RSS for at brukerne skulle kunne abonnere på innhold i stedet for selv å klikke seg frem på weben.Push-teknologi var et annet navn på fenomenet, en løsning som ikke var noen suksess for Netscape. Det var imidlertid ikke selve definisjonen av RSS det var noe galt med, men selve ideen om å «dytte» innhold på brukerne.
Fart i sakene ble det først da Dave Winer og det amerikanske firmaet UserLand grep fatt i standarden og knyttet RSS til sin blogg-programvare. Winer omdøpte RSS tilReally Simple Syndication. W3C kom inn i bildet og RSS ble omsider tilRDF Site Summary. «RDF» står for Resource Description Framework.
RSS har med andre ord en broket fortid og de lærde strides om hvordan utviklingen av formatet faktisk har foregått.Dave Winer har sin versjon[3],Dan Libby, som jobbet for Netscape, har en annen.[4]Dan Brickley, som jobber med den semantiske weben i regi av W3C, har en tredje versjon.[5]
Grunnet alle de forskjellige versjonene av RSS, og inkompatibiliteten dette skaper, jobberIETF med en ny standard kaltAtom, som er tenkt som en erstatter for RSS.
RSS ble opprinnelig mest brukt for åsyndikere tekstinnhold, men har etter hvert også blitt tatt i bruk for å distribuere andre medietyper. Eksempler på dette erpodkasting (audio-filer) ogbroadcatching (BitTorrent-filer).
