Trafikkskilt med tekst og rød signalfarge for å markere full stopp.
Rødt er enfarge som inngår ifargespekteret. Den røde delen av spekteret erlys med bølgelengder fra 625nanometer (nm) til 760 nm, og er dermed det mest langbølgede lyset sommenneskersøyne kan oppfatte.
Reint rødt er enprimærfarge som ikke kan blandes av andre farger.Komplementærfargen til rødt ergrønt. Iestetikken regnes rødt til devarme fargene. Rødt er den mest energiske fargen i naturen og stimulerer og varsler. Rødt er også den viktigste fargen somsymbol og markør med ulik betydning i kulturen. Det finnes en mengde røde fargenyanser med egne navn.
Ordet rødt hetrauðr pågammelnorsk og stammer frarudhira som på det gamleindiske språketsanskrit betød «blod».
Rødt kan også forbindes med krig altså en krigsfarge.[trenger referanse]
I forskjelligefargelærer regnes rødt som en grunn-, primær- eller elementærfarge, altså en rein farge som ikke kan oppstå ved å blande sammen andre farger. Maksimal rød farge er derfor verken gul- eller blåaktig, svart- eller hvitaktig. Likevel vil en kalle mange fargetoner og -nyanser der rødt er blandet med andre farger, hvitt og svart, for røde.
Iadditiv fargeblanding, det vil si blanding av farget lys, er rødt primærfarge sammen med gult og blått. Disse tre fargene danner fargepunktene i en lysendeTV-skjerm, der det blir hvitt når alle fargene lyser og svart når alle er slukket. Rødt lys blandet med grønt gir gult, rødt blandet med blått girlilla.
Isubtraktiv fargeblanding, altså blanding av reflekterende farger, for eksempel i form av maling, vil rødt blandet medblått gifiolette farger, rødt blandet med gult gioransje, og rødt blandet med grønt gibrune fargetoner. I tradisjoneltfirefargetrykk, som i vanlig avis- og boktrykk består av trykkfargenemagenta,cyan (blåligturkis eller klar blågrønn), gult ogsvart, blandes imidlertid varm «nøytral» rød av magenta og gul.
En mengde røde fargetoner ogpigmenter har fått navn etter opprinnelse og bruk, for eksempel opphavssted eller materialet det er utvunnet fra, eller etter hva fargen likner på, for eksempel i naturen. Samme eller liknende farger kan ha forskjellige betegnelser i ulike fag, tidsepoker og språk.
Iregnbuen er rødt det ytterste av fargebåndene. Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm ervarmestråling, den er usynlig og kallesinfrarød stråling.
Rød farge inaturen kan markere bådefare oggiftighet, men også en signalfarge for å tiltrekke seg oppmerksomhet, brukt av både planter og dyr, eller for å vise at frukter og annet ermodne. Rødhud ogrødme er et synlig, fysisk tegn på ulike typer sårhet, sykdom og følelsesforandringer, for eksempel flauhet og opphisselse.
Kunstnerfarger ble fra gammelt av fremstilt av bergarter, leire, forskjellige plante- og dyreekstrakter, foruten ved enkel kjemi. Ved hjelp av disse, nådde en rødfargene sinober (som er litt orangeaktig) og karmin (karmosin) med et svakt blåskjær. Disse fargene lot seg ikke blande til rent rødt slik en mente denne fargen burde se ut. Først med moderne kjemi er det lykkes å fremstille fargen rent rød.
Den energiske og intense rødfargen vekker sterke følelser og tiltrekker seg oppmerksomhet, og rødt har derfor i forskjellige toner og nyanser vært den viktigste fargen i menneskenekultur. Rødt har blitt brukt både somestetisk virkemiddel, signalfarge ogsymbol med ulik betydning. Rødt har særlig stått forkjærlighet,kraft, energi, mot og vilje, men også foraggresjon,sinne, strid ogkrig. Fra gammelt av var rødt dessuten ensbetydende med rikdom ogluksus, fordi fargestoffene var så kostbare. Dyprødt betegnererotikk, rose står forromantikk, burgunder gir signaler om intimitet, mens den julerøde fargen står for aktivitet og glede.
Alle farger påvirker sinnet, og i modernefargepsykologi spiller rødt en særlig rolle. Kraftige røde toner kan gi energi, stimulere til aktivitet og hisse til sterke føelser. Fargen virker både varm, nær og positiv, men også aggressiv og sint og kan varsle fare og kamp.
Rød regnes i dag somlidenskapens og kjærlighetens farge, men symboliserer også sterke følelser som opphisselse og sinne. Vanlige språklige vendinger er «å se rødt» eller at noe virker som «en rød klut», et begrep som stammer fratyrefekting, en både blodig og temperamentsfull aktivitet. Rød var opprinnelig krigens farge, og fordi planetenMars virker rød, ble den knyttet til krigsgudenMars. Det er kun i nyere tid at rødt har blitt forbundet med kjærlighet. Fra gammelt av var det grønn som var fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen.
Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge for å vekke oppmerksomhet, ofte med betydning «nød», «fare», «stopp», «brann» eller «forbud». Eksempler på dette er tegnet forRøde Kors, bruken av rødt påbrannslukningsapparater,nødbremser,trafikkskilt ogtrafikklys.
Rød er en avheraldikkens sterkt begrensede antall farger. De alminnelige fargene i heraldikken er rødt,blått,svart oggrønt, unntaksvispurpur og såkalt «naturfarge». Alle våpenskjold skal ha minst én av disse fargene.
I tysktalende områder har noenfyrstevåpen et eget helt rødt felt uten figurer, kalt «Regalienfeld» som en form for «kongefarge».
I fagmessige beskrivelser av våpenskjold (såkalteblasoneringer), brukes bare den enkle fargebetegnelsen rød uten å anginyanser av rødt. I avbildninger av rødfarge i våpenskjold skal fargen være så klar og tydelig som mulig, uten nyanser som mørke- eller lyserødt, rosa eller annet.
Andre har hevdet at den politiskevenstresidas bruk av rødfarge henger sammen med de politiske betegnelsenehøyre og venstre, som stammer fra hvordan partigrupperingene var plassert i den franske nasjonalforsamlinga etterden franske revolusjonen i 1789. Der satt de kongetro til høyre for presidentstolen, og ble kaltla droite, de vil si «til høyre», mens deradikale satt til venstre (la gauche). Denne plasseringa fortsatte seinere i det franske kammeret og samsvarte med fargene på landetstrikolor-flagg.
Det finnes et utall politiske begreper som inneholder ordet rød, for eksempel partietRødt,rødstrømpe,Maos lille røde og slagordet «bedre død enn rød». Venstresidas politiske motstandere har betegnet den som «den røde fare».
I USA er rødtrepublikanernes farge. Imidlertid brukes fargen også av politiske organisasjoner i USA med ståsted til venstre for republikanerne, eksempelvisDemocratic Socialists of America.
Isjiaislam kan røde flagg symbolere muslimskemartyrers blod og offerdød.[2] Bruken av slike flagg har blitt tolket som tegn på kommendehevn.[2]
Den eldste drakten i kirkensliturgi varhvitt, men dasilke ble tatt i bruk på 1100-tallet, ble det innført egne regler om bruk av farger. I store deler avmiddelalderen var imidlertid rødt, blodets, kjærlighetens og ildens farge, den sentrale liturgiske fargen som skulle minne om den treenige Gud og hans kjærlighet til menneskene. Fra omkring 1200 ble det vedtatt atkirkeåret skulle symboliseres med hovedfargene hvitt, rødt, fiolett og grønt – som kom til å stå for henholdsvis glede og renhet, kjærlighet og Jesu blod, bot og ettertanke samt gjenoppstandelse. Varm rød er også blittjulens farge.
^Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt».Klassekampen, s. 20-21
