| Qumran | |||
|---|---|---|---|
 Grottene ved Qumran | |||
| Land |  Palestina | ||
| Status | Bosetning | ||
| Grunnlagt | 134–104 f.Kr. | ||
Posisjonskart   Qumran Qumran (Palestina) | |||
 Qumran 31°44′31″N35°27′36″Ø | |||
Qumran (hebraisk:קומראן;arabisk: خربة قمران,Khirbet Qumran) er etarkeologisk sted påVestbredden administrert avIsraels nasjonalpark Qumran.[1] Det er lokalisert på et tørt platå omtrent 1,5 km fra nordvestbredden avDødehavet, nær Kalya, enisraelsk bosetning ogkibbutz.
En bosetning ihellenistisk tid ble bygget underhasmoneiskeJohannes Hyrkanos (134–104 f.Kr.) eller noe senere, og var bebodd det meste av tiden fram til den ble ødelagt avromerne i68 e.Kr., eller kort tid etter. Den er best kjent som bosetningen nærmest hulene i Qumran hvorDødehavsrullene ble holdt skjult.
De viktigsteutgravningene ved Qumran ble ledet av Roland de Vaux på 1950-tallet. Sammen med Gerald Lankester Harding utgravde de Vaux i 1949 «hule 1», den første hulen hvor det ble gjort funn avskriftruller. En flyktig overflateundersøkelse dette året ga ingen større resultater, men fortsatt interesse for skriftruller førte til en grundigereanalyse avruinene ved Qumran, som avslørte spor avkeramikk nært knyttet til det som ble funnet i «hule 1».[2]
Denne oppdagelsen førte til omfattende utgravninger ved stedet over seks sesonger (1951–56) under ledelse av de Vaux. Tolkningene av funnene er vært avvikende og til dels spekulative, men forskere generelt har akseptert at dokumentene ved Qumran indikerte tilstedeværelsen av asketiske jødiske sekter, der bådesaddukeere ogessenerne assosieres med stedet.[3] I samtiden omtales essenerne avJosefus,Filon ogPlinius den eldre. Plinius som besøkteJerusalem i år70, skriver iNaturalis Historia at «på et sted nedenforJeriko ved nordvestenden av Dødehavet og litt opp fra bredden finner vi essenerne, på et sted der det vokserpalmer, lenger nede kommer man tilEn-Gedi». Qumran er det eneste stedet det vokser palmer mellom Jeriko og En-Gedi. Plinius er derfor det sikreste beviset for at det bodde essenere i Qumran. Den tyske forskeren Hartmut Stegemann (1933-2005) har påvist at skinnet som blegarvet til skriftruller, krevdekjemikalier fra Dødehavet, noe som knytter selve fremstillingen av rullene til Qumran.[4] Stegemann tolket Qumran som et senter for bokproduksjon som omfattet hele prosessen, frahusdyrhold for å skaffe skinn til å skrive på, til selve avskrivingen. Funn avblekkhus, som sjeldent finnes iarkeologiske utgravninger, støtter dette.[5]
Men i 1960 foreslo professor Karl Heinrich Rengstorf (1903-92) at Dødehavsrullene ikke var skrevet av beboerne ved Qumran, men stammet frabiblioteket vedtempelet iJerusalem,[6] noe som har fått større tilslutning etter offentliggjøringen av materiale fra utgravningene til de Vaux i1992.[7]
