Folk med navnet Qiang figurerte i inskripsjoner påorakelbein allerede iShang-dynastiets tid. De var utspredt i de vestlige områder fraYunnan i sør tilGansu i nord. Til å begynne med må de ha vært gjetere og nomader; skrifttegnet for deres navn svarer til tegnet forsau. De holdt dessuten okser, hester, eseler og kameler. Fra senestDe stridende staters tid utviklet de jordbruk og faste bosettinger.
Tradisjonelt qiang-hus
Selv om de var i kontakt medxiongnuene og tidlig allierte seg med dem motHan-dynastiet, dannet de aldri noen større stat eller føderasjon. Tvert i mot var det mye intern splid blant dem, skal man tro kinesiske kilder. Qiangfolket fant seg etterhvert til rette innen Han-rikets grenser så tidlig som på100-tallet f.Kr., noen ganger etter tvang fra Han-riket, andre ganger helt frivillig. Under borgerkrigen motWang Mang og i de første tiårene avdet østlige Han flyttet mange qiang nordvestover inn i Gansu. DaGuangwu gjenerobret Gansu for Han-riket fant han store områder som var kontrollert av qiang. Han-styret forsøkte å håndtere dette problemet med tvangsflyttinger, og noen qiang havnet til og med nær den gamle hovedstadenChang'an i35 og50 e.Kr. Dette gjorde bare qiangfolket enda mer rebelsk, og i en periode vurderte Han-riket å oppgi områdene rundt sin gamle hovedstad.
Etterhvert lot Han-riket qiang-grupper opprette egne «indre» småriker innen Han-rikets grenser. Det første ble opprettet allerede60 f.Kr.. Hundre år senere var det slike riker iOrdos, Gansu ogSichuan.
Qiangfolket spilte en viktig rolle mot slutten avHan-dynastiets tid. Qiang-opprør var med på å svekke Han-riket og slik berede grunnen for dets sammenbrudd.
Etterkommere av det gamletangutfolket, som dannet sitt eget keiserrike i det nordvestre Kina på900-tallet og hersket over det i 250 år, inngikk også i qiang-folket. Men de fleste tanguter er i dag forlengst assimilert inn i den generelle kinesiske befolkning.