Qatna (arabisk قطنا, moderne navnTell el-Mishrife, arabisk المشرفة) er en oldtidsby og etarkeologisk sted i Wadi il-Aswad, et sideløp tilOrontes, 18 km nordøst for ofHoms iSyria. Området består av en høyde, entell, på 1 km², noe som gjør den til en av de største byene frabronsealderen i vestligeSyria. Høyden er lokalisert ved enden av en kalksteinplatå iDen syriske ørken mot det fruktbare Homs-sletten. Høyden er navngitt etter den tilstøtende moderne byenal-Mishirfeh.
Det arkeologiske området er i dag omgitt av en litenkristen landsby som bosatte seg på1980-tallet. Per2000 bor det rundt 2500 mennesker i Nye-Mishrife.
De eldste funn ved Qatna er datert til midten og slutten av 2000-tallet f.Kr., skjønt denne tidlige periode er ikke godt representert.[1][2]
Funnet av enegyptisksfinks fra11. egyptiske dynasti tilhørende prinsesse Ita, datter av faraoAmenemhet II (1875–1840 f.Kr.) viser tidlig egyptisk innflytelse, skjønt det er ikke klart på hvilken tid sfinksen kom til Qatna. Den ble funnet innenforruinene av et palass fra senbronsealder.
Den første kongen av Qatna (Qatanum) er kjent ved navn fraMari-arkivene og het Ishi-Adad («Haddad» eller «Adad er min støtte»), enamurru elleramoritt. Han var forbundsfelle avSjamsi-Adad I fra nordligeMesopotamia. Han ble etterfulgt av sin sønn Amut-pî-el som hadde vært guvernør av Nazala mens han var kronprins. Det var på samme tid somHammurabi avBabylon (1792–1750 f.Kr.). Beltum, søster av Amut-pî-el, ble gift med Jasmaj-Addu avMari. Kontaktene mellom Mari og Qatna definerte henne som hovedhustru av Jasmaj-Addu. Hennes mor kan ha vært Lammassi-Assur fraAssur ellerEkallatum.Zimri-Lim av Mari var gift med en annen prinsesse fra Qatna, Dam-hurasim. Etter at Hammurapi ødela byen Mari ble de skriftlige kildene om Qatna langt mer sparsommelige.Yamkhad (i dagensAleppo) ble Qatnas mektigste naboby, datert fra kongedømmet il Jarim–Lim III, og Qatna ble midlertidig dominert av Yamkhad.
Med utviklingen avMitanniriket i nordligeMesopotamia, ble Qatna underlagt dette, men byen lå i et omstridt område i grensetraktene mellom Mitanni og Egypt. Inskripsjonen på det såkalte Nin-Egal-tampelet (en del av det kongelige palass, rom C) viser at Mittanni var tilstede i Qatna. Krigstoktene til faraoeneAmenhotep I (1515–1494 f.Kr.) ogThutmosis I (1494–1482 f.Kr.) i Syriakan ha nådd fram til Qatna, men det er ingen utvetydige bevis på det. På det syvende pylon Amontempelet iKarnak nevnerThutmosis III (1479–1425 f.Kr.) at han oppholdt seg i landet til Qatna i det 33. år av sitt kongedømme.Amenhotep II (1427–1401 f.Kr.) ble angrepet av Qatna mens han krysset elvenOrontes, men han var seierrik og fikk krigsbytte, blant annet hvor utstyret til en stridsvogn fra Mitanniriket er nevnt i de egyptiske lister fra tiden avRamses III (1180 f.Kr.). Tavler ikileskrift er avdekket under det kongelige palasset i Qatna og her nevnes en tidligere ukjent konge ved navn Idanda som styrte en gang rundt 1400 f.Kr.
I løpet av den syriske militærkampanje til denhettittiske kongSuppiluliuma I (1380–1340 f.Kr.), ba prins Akizzi av Qatna om hjelp fra faraoAkhnaton, men uten at han fikk det. Qatna var en av byene i Syria som hettittene angrep og plyndret, og dets innbyggere ble ført bort som krigsfanger. Forespørselen er kjent fra at Akizzi skrev tre avamarnabrevene.[3] I tekstene fraEmar beskrev hvordan Qatna ble angrepet avarameisktalende stammer i sen bronsealder, hvilket tilsier at byen må fortsatt ha eksistert på denne tiden, om enn redusert.
Høyden,tell, var bosatt også i tiden tildet nybabylonske rike, enbit-hilani (oldtidspalass av særskilt arkitektur fra tidlig jernalder) har blitt utgravd, men byen forble ubetydelig ettersom nabobyen Emesa (dagens byHoms) hadde overtatt dens posisjon som handelsstasjon.
På 1000-tallet f.Kr. utviklet handelsrutene som forbantMesopotamia medKypros,Kreta ogEgypt. Qatna lå da nær enden av den veien som knyttet seg til midtreEufratdalen, for eksempelvis Mari på vegenPalmyra (Tadmor) tilMiddelhavet. En annen rute begynte fra Yamkhad (Aleppo) og førte via Qatna til Egypt. Homsdalen utgjorde en forbindelse til Middelhavet i nærheten av havnen iByblos ogTripolis, gikk mellomLibanon og Ansarifjellene (i dagAn-Nusayriyah) i nordvestlige Syria. Qatna er nevnt itinnhandelen som gikk fra Maria via Qatna til Middelhavet menskobber fra Kypros gikk den andre vegen. Tekster i Mari nevner tekstiler, klær, en særskilt bue, smykker, trevarer, vin og stridsvogner med to hjul som handelsvarer som nådde Mari via Qatna og delvis gikk videre tilBabylon. Nyerevitenskapelige undersøkelser har vist at en utskåret bissel med løvehode (ca 1340 f.Kr.) funnet ved Qatna var gjort avrav som var importert fra kysten vedØstersjøen.[4] Denne type rav har også blitt funnet i region til denmykenske sivilisasjon for samme tidsepoke.
Tell-el-Mishrife ble utgravd mellom 1924 og 1927 og 1929 av Robert du Mesnil du Buisson mens Syria var et fransk protektorat. Han avdekket deler av bronsealderens kongepalass, tre porter og graver på skråningen mellom øvre og nedre by. I 1999 ble utgravningene gjenopptatt av museet iDamaskus i samarbeid meditalienskeUniversitetet i Udine ogtyskeUniversitetet i Tübingen. I 2002 ble kongelige graver og kileskrifttavler oppdaget.
Levninger av palasset inneholdt importert keramikk fra Kypros som er datert til midtre bronsealder. Nye utgravninger har avdekket lokalt produsert keramikk fra gammelsyrisk (2000–1550 f.Kr.) og mellomsyrisk (1550–1200 f.Kr.) tid.
I 2002 ble det funnet en statue avbasalt fra sen bronsealder (1600–1400 f.Kr.). Figuren var framstilt med en såkalt «syrisk frakk» med tykke kanter som er tolket som et tegn på kongeverdighet og kan således representere en navnløs konge fra Qatna.
I en undergrunnskorridor ble det avdekket 63 kileskrifttavler i 2002. De var dekket av brente levninger fra flere takbjelker. Det er mulig de ble skjult under den hettittiske invasjonen. Tekstene tilhører muligens arkivet til kong Idanda og inneholder både etterretningsrapporter om den desperate politiske situasjonen i nordlige Syria, den hettittiske trusselen og hjemlige og administrative tekster. Tekstene er skrevet i en blanding av akkadiske oghurriske språk som ennå er ukjente.
Restene av bymurene er fortsatt bevart til en høyde av 20 meter i deler av den. Den består murstein av leire og biter av kalkstein som antagelig var dekket av stein. En kunstig vollgrav gikk foran muren. Forsvarsmuren omringet et kvadratisk område, noe som er ganske uvanlig for en bronsealderby. Det var fire porter på midten av hver av sidene. Portene hadde motstående en stor, horisontal kalkstein og svart basalt, fundamentet delvis hogd ut av fjellet. Inngangen var rundt fire meter bred og førte til et portkammer som var rundt åtte meter dyp.
Høyden ved midten av byen kan ha fungert som etakropolis. Det kongelige palasset var lokalisert på en annen høyde i den nordvestlige hjørnet i den øvre delen av byen. Det er en av de største bygningene av denne typen som er kjent så langt i bronsealderens Syria. Beklageligvis ble tallrike murvegger oversett i løpet av utgravningene på 1920-tallet og bare gravd vekk som uinteressant. Kun murene som står rett imot de store steinplatene eller avgrenset av det harde gulvoverflaten står igjen. Formgivningen av palasset i Qatna er ganske lik den som er Mari. Tallrike søyler av basalt er lik de i palasset i Yarim-Lim iAlalakh VII. De store dimensjoner for en del rom, det såkalte tronerommet måler 20 meter på tvers, kan indikere at takbjelker av seder ble benyttet for å bygge takene. Palasset er datert til gammelsyrisk tid og kan også ha vært selve boligen for kong Ishi-Addu. På den såkalte lille akropolis i nord for den sentrale jordhaugen ble det oppdaget et andre palass i 2002 som kan ha vært bolig for et annet medlem av den kongelige familien.