Qatar er en stat som ligger iVest-Asia påDen arabiske halvøy. Staten er etemirat med litt over 2,4 millioner innbyggere (estimat 2021)[2], hvorav et fåtall er statsborgere. Qatar ligger på en flat og tørr halvøy iPersiabukta, og grenser tilSaudi-Arabia. Landets hovedstad erDoha.Statsminister og innenriksminister siden januar 2020 er sjeik Khalid ibn Khalifa ibn Abdul Aziz Al Thani.[3]
Drøyt 80 % av befolkningen består av utenlandske arbeidere.[4] I juli 2008 ble det anslått at 60–70 % av fremmedarbeiderne kom hovedsakelig fra India og Filippinene, samt andre fattige nasjoner i Asia. De resterende er arbeidere fra Europa og USA.
Landets viktigste næring er olje- og gassindustrien. Landet hadde per 2020 verdens største utslipp av CO2 per innbygger, mens Norge til sammenligning hadde verdens fjerde største.[5]
De største befolkningsgruppene er indere, bangladeshere, nepalere, pakistanere, qatarere, egyptere og filippinere.[6]
Qatar var et britiskprotektorat mellom 1916 og 1971, og ble en selvstendig stat i 1972. Olje- og gassproduksjonen ble nasjonalisert i 1977. Landetsemir har i prinsippet eneveldig makt. Qatar deltok på alliert side iGulfkrigen motIrak i 1991.
I 1995 gjorde sjeikHamad bin Khalifa al-Thani statskupp mot sin far, og tok senere initiativ til en reformprosess i landet.
Qatar ligger på en liten halvøy som stikker ut av Saudi-Arabia. Landet består for det meste av flat halvørken med sanddyner og saltbassenger. Det høyeste punktet er Qurayn Abu al Bawl, 103 moh.[2] Vegetasjonen på halvøya er begrenset til små områder med krattskog.
Klimaet er varmt med høy luftfuktighet. Sommertemperaturene (juni til august) ligger mellom 45 og 55 ℃. Gjennomsnittlig årlig nedbør er ca. 75 mm, med februar som den våteste måneden.[7]
Omkring 77 % av befolkningen er muslimer, 8 % kristne og 14 % andre religioner (2007). Statsreligionen i Qatar erislam. Utøvelse av andre religioner aksepteres.
Strand i byen Al Khor (arabisk for «kyst» eller «havn»).
Råoljeproduksjon og raffinering er den viktigste industrien. Olje og gass står for 85 % av eksportinntektene og 70 %[2] av statsinntektene. Landbruk er lite utbredt. Selv om det finnes produksjon av grønnsaker, korn og kjøtt er landet avhengig av matimport. Myndighetene i Qatar har i de senere år forsøkt å bygge en mer variert økonomi. Blant annet harNorsk Hydro samarbeidet med myndighetene i Qatar om bygging av fabrikker for produksjon av kunstgjødsel (Qafco) og aluminium (Qatalum).[10][11][12][13]
Qatar fikk også jernbane i 2019, da Qatar rail åpnet i mai 2019. Jernbanen går fra Al Wakrah i sør til Lusail i nord. Banen går gjennom Doha og universitetsområdet. Banen går også til flyplassen. Det er planer om flere linjer som skal dekke vestlige deler av Doha.
Landet har en moderne telekommunikasjonsstruktur, med internasjonale forbindelser via både landkabel, sjøkabel og satellitt.
I desember 2006 arrangerte QatarAsialekene. 2. desember 2010 ble det klart at Qatar skal arrangereVM i fotball 2022.[14] Sju nye fotballstadioner med tilskuerkapasitet på minst 30 000 personer er eller har blitt bygget over hele øya, med hovedsakelig utenlandske byggearbeidere som arbeidskraft; Amnesty International har uttrykt sterk bekymring for de høye dødstallene blant arbeidere under denne utbygningsprosessen.[15]Khalifa International Stadium, også oppgradert i forbindelse med VM i fotball, var også vertskap forVM i friidrett 2019. I oktober 2016 bleVM i landeveissykling arrangert i Qatars hovedstad Doha.
Qatar Sports Investment, et underbruk avQatar Investment Authority (Qatars statlige investeringsfond), er også hovedeiere i den franske fotball- og idrettsklubbenParis Saint-Germain.[16]
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^«Qatar - The World Factbook».www.cia.gov. CIA. 30. mars 2021. Besøkt 7. april 2021. «chief of state: Amir TAMIM bin Hamad Al Thani (since 25 June 2013) | head of government: Prime Minister and Minister of Interior Sheikh KHALID ibn Khalifa ibn Abdul Aziz Al Thani (since 28 January 2020); Deputy Prime Minister and Minister of State for Defense Affairs KHALID bin Mohamed AL Attiyah (since 14 November 2017); Deputy Prime Minister and Minister of Foreign Affairs MOHAMED bin Abdulrahman Al Thani (since 14 November 2017)»
^«Who we are : History».www.qatalum.com. Quatalum. Besøkt 7. april 2021. «When Qatar Petroleum and Norsk Hydro ASA gave their final approval for the construction of a new primary aluminium plant on July 19 2007, it was one in a series of milestones for the Qatalum project.»
^«Qatar Aluminium Ltd».www.hydro.com (på engelsk). Norsk Hydro. Besøkt 7. april 2021. «In 2018, the Qatar Petroleum ownership in Qatalum was listed on the Qatar stock exchange as Qatar Aluminum Manufacturing Company (QAMCO). Qatar Petroleum hold 51 percent in QAMCO, while Hydro still holds 50 percent of the shares in Qatalum.»
^«Qatar».www.hydro.com (på engelsk). Norsk Hydro. Besøkt 7. april 2021. «Qatalum has a current nameplate capacity of primary aluminium of 636,000 metric tons and casthouse capacity of 664,000 metric tons. It is a fully integrated plant consisting of a smelter, casthouse and carbon plant as well as a dedicated gas-fired power plant. | Revenue figure from Annual Report 2020.»
.svg)
.svg)