| Pudderengmott | |||
|---|---|---|---|
 PudderengmottPsammotis pulveralis Foto: Sarefo | |||
| Nomenklatur | |||
| Psammotis pulveralis Hübner,1796 | |||
| Populærnavn | |||
| pudderengmott[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Nebbmott | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ? | ||
| Utbredelse: | Europa, ? | ||
Pudderengmott (Psammotis pulveralis) er ensommerfugl ifamiliegruppengressmott.
Pudderengmott lever på mynte.[3] Biotopen er enger.[2] Vingspennet er 19-27 mm.
Kroppen har etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste avkitin.Bakkroppens indre organer består avfordøyelsesorganer,forplantningsorganer ogåndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke vedlunger, men ved atluft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull ihudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system avtrakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. Enblodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformethjerte.
Brystpartiet består for det meste av vingenesmuskulatur. Sanseorganer, forsyn,smak oglukt er stort sett plassert i hodet.Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales somhjerne.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noenpunktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larveneånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene.Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven er aktiv iaugust ogoktober og lever som plantespiser på planter i slekteneMentha ogLycopus. Den er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.
Pudderengmott tilhører gruppen avinsekter medfullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er etpuppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Den lever iEuropa. ISverige skal den være utbredt i sør og ikke helt uvanlig. I Norge er arten påvist på 10 lokaliteter vedOslofjorden iBuskerud,Østfold ogAkershus, samt en lokalitet iArendal, men funnet fra Arendal skyldes sannsynligvis en tilflyver. Det er ingen funn fraVestfold, og det reelle utbredelsesområdet i Norge er ekstremt sydøstlig.[2]
Arten synes å ha blitt sjeldnere i senere år, og det er ikke registrert norske funn etter år 2000. Trusler er gjengroing, oppdyrking og utbygging. På grunn av alle påvirkningene innenfor artens utbredelsesområde, reduseres og fragmenteres forekomstene. Arten rødlistes i 2021 som sterkt truet EN.[2]
.Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 