| Puddefjordsbroen | |||
|---|---|---|---|
| Type | overbygget buebro | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Åpnet | 1956 | ||
| Strekning | Riksvei 555 | ||
| Lengde | 436/461m | ||
| Fri høyde | 28m | ||
| Største spenn | 152m | ||
| Krysser | Damsgårdssundet | ||
| Trafikk | 50 481(2023)[1] | ||
![]() Puddefjordsbroen 60°23′01″N5°19′00″Ø | |||
Puddefjordsbroen er enveibro iBergen som strekker seg overDamsgårdssundet, som er den smaleste delen avPuddefjorden, fraMøhlenpris på sentrumssiden tilGyldenpris påLøvstakksiden. Den er bygget ibetong og harbuefasong. Hovedspennet på broen er 152 meter, tilsammen er lengden 461 meter. På det høyeste punktet er Puddefjordsbroen 30 meter over vannflaten. Broen ble åpnet i1956 og erstattet i1960 den gamleLaksevågsfergen fraNøstet til Laksevåg. Den er nå del avriksvei 555 og har tre felt for motorkjøretøy i hver retning og to gang- og sykkelfelt.

Foto: Harvey Barrison, 2013 (fotografert fraFløyen) Opprinnelig hadde broen tre felter. Det midterste feltet byttet kjøreretning mellom morgenrushet og ettermiddagsrushet. I1999 ble det imidlertid bygget en nær identisk bro helt inntil den gamle, på sørsiden. Den utvidede broen har følgelig seks felter, tre hver vei, og inngår nå i det bergenske motorveisystemet – skjønt broen ikke formelt har status sommotorvei. På sentrumssiden fortsetter veien inn iNygårdstunnelen, mens på Laksevågssiden kan man fortsette inn iDamsgårdstunnelen (hvis man skal videre vestover, som tilLoddefjord,Haakonsvern,Sotra,Øygarden ellerAskøy), og iLøvstakktunnelen (hvis man skal tilFyllingsdalen). Ved broens ender er det også avkjørsler til dens lokalområder. |

Entreprenør for Puddefjordsboen var Stoltz Røthing AS. Puddefjordsbroen var blant de første veiprosjekter i Norge som ble finansiert ved hjelp avbompenger. For å få dette til, ble Bro & Tunnelselskapet A/S[2] stiftet. Broen ble lånefinansiert, siden forhåndsbompenger var betraktet som en uting. Ved sluttføringen begynte de kjørende å betale – og de kom bare til Laksevåg. En passering over Puddefjordsbroen kostet 30 øre pr. bil i 1956. Til sammenligning var prisen1. februar2016 45 kroner for å kjøre inn i Bergen irushtiden.[3] 30 øre var prisen for biler under 1,1 tonn, mens tyngre biler ogdrosjer måtte betale 50 øre, i likhet medlastebiler inntil 1,5 tonn og varebiler med over 450 kilo last.Turbusser og lastebiler over 5 tonn betalte kr 1,50.[4] Løvstakktunnelen var neste byggetrinn og ble fullført med en kjørebane i hver retning. Denne var ferdigbetalt få måneder før det nye forhåndsbompengesystemet kom på plass. Til sentrum kom man etter hvert direkte inn via den første Nygårdstunnelen. Etter byggetrinn to er denne reservert offentlig befordring og utrykningskjøretøyer, mens vanlig trafikk har fått egne tunneler som ender itrafikkmaskinen påNygårdstangen. Understormen23. januar1994 ble broen truffet av boligplattformen «Polyconcord» som hadde slitt seg fraBMV Laksevåg hvor den lå ankret. Man var en stund redd for at broen ville bli ødelagt, men plattformen grunnstøtte like før, noe som dempet sammenstøtet. Likevel ble rekkverk og etfortau ødelagt, og lysmaster slått skjeve førslepebåter fikk dradd plattformen til kai.[5] I1999 ble broen utvidet i sørlig retning, slik at den gikk fra tre til seks felter.[6]Ved utvidelsen ble det satt opp en støyvegg langs broens sørside, etablert som en del avstøyskjermingen av Møhlenpris, i henhold til gjeldende støykrav for boligkvarterer den gangen. På nordsiden av broen var det hovedsakelig næringsbygg, og behovet ble derfor vurdert som mindre. Etter dagens regelverk har boligbebyggelse selv ansvaret for støyskjerming.[7] Det ble i2004 avdekket at den gamle broen inneholder svært store mengder avmiljøgiftenPCB.[8][9] |
Årsdøgnstrafikken på broen i utvalgt år:[10]
2006: 45 720
2009: 54 105
2010: 54 711
2011: 55 320
2012: 56 098
2013: 55 346
2014: 54 361
2015: 54 855
2016: 52 488
2017: 51 352
2018: 50 381
2024: 49 000