Ptah (gammelegyptisk:Ptḥ; Pitaḥ)[1] er i henhold tiloldtidens egyptiske religion ogmytologi en skapergud, og en skytsgud for kunstnere, håndverkere og arkitekter. I den guddommelige triaden iMemfis var han gemalen til løvegudinnenSekhmet og far til den vakre lotusgudenNefertum. Da den viseImhotep ble guddommeliggjort som en legegud, ble han iSenepoken gjort til en «sønn» av Ptah.[2]
Memfis var Ptahs hovedkultsted der han ble assosiert med en rekke guder (som Ptah-Sokar-Osiris, eller Ptah-Tatenen). I Memfis-teologien her var han en skapergud som sto i spissen forEnneaden. I løpet av19. og20. dynasti var Ptah sammen med Amon ogRa den store rikstriaden, de tre gudene som var fremst og riksbærende i oldtidens Egypt. Ptahs store betydning er vist i de mange tilknyttede kultene. Som kunstnernes gud forstogrekerne ham som likestilt medHefaistos, gud for teknologi og mekanikk. Ikonografisk ble Ptah framstilt som en mumisert figur med tettsittende hodeplagg og et sammensatt septer i hånden.[3]
Det norske og vesteuropeiske navnetEgypt er avledet av det gammelegyptiske stedsnavnetHikuptah, som grekerne kalteMemfis,[4] Betydningen av Hikuptah er «Hjem/tempel for sjelen til Ptah». Det gikk inn iantikkens gresk somAiguptos, Αἴγυπτος, og som ble videreført tillatin somÆgyptus (også transkribert somAegyptus), noe som i moderne vestlige språk har blitt tilEgypt.[5] Det opprinnelige egyptiske navnet for Egypt varKemet, «det svarte landet».[5]
Statue av Ptah, Det egyptiske museum iTorino, Italia.
Fra Mellomriket og framover ble Ptah en av de fem mest betydelige egyptiske guder sammen med Ra, Isis, Osiris og Amun.[6]
Ptah er den fremsteverdensskaperen: har er betraktet som skaperguden som eksisterte før alle andre ting eksisterte, og ved hans egen egenrådighet og vilje, tenkte han ut verden. Den ble først utviklet av Tanke og deretter realisert av Ordet: Ptah fødte verden ved tanken i sitt hjerte og ga liv ved magien av sitt ord. Det som Ptah beordret ble skapt, noe som utgjør alle ting i naturen, fauna og flora. Han hadde også en viktig rolle i bevarelsen av verden og varigheten og verdigheten i kongens funksjon.
I25. dynasti gjorde dennubiske faraoShabaka en inskripsjon på en stele, kjent som Shabaka-steinen, og er et gammelteologisk dokument som ble funnet i arkivene i biblioteket til tempelet for guden i Memfis. Dette dokumentet har blitt kjent som Memfis-teologien, og framstiller guden Ptah som verdensskaperen av universet ved tanke og ved ord.[7]
Han hadde mange titler som beskrev hans rolle ioldtidens egyptiske religion og dets betydning samfunnet i sin tid:
Som mange guddommer i oldtidens Egypt hadde Ptah mange former, via en av hans særlige aspekter og viasynkretisme av andre guddommer i regionen i og rundt Memfis. Han er tidvis representert som en dverg, naken og misformet, en popularitet som fortsatte å vokse i Senepoken. Han ble i dette aspektet jevnlig assosiert med gudenBes, en dverggud, og hans dyrkelse strakte seg ut over landets grenser og nådde ut til hele den østlige delen av Middelhavet. Takket værefønikerne er det også funnet figurer og statuetter av Ptah i Kartago (i dagensTunisia).[8][9]
I andre sammenhenger ble Ptah vanligvis representert som et menneske med grønn hud, med liksvøp om huden, guddommelig skjegg og holdt et septer som kombinerte de tre mektige symbolene i egyptisk religion:
Relieff istukkatur av Ptah som holder en stav som bærer de kombinerte symboleneankh ogdjed. Senepoken eller ptolemeisk tid, 300- til 200-tallet f.Kr.
Disse tre kombinerte symbolene indikerte de tre kreative kreftene til guden: kraft (was), liv (ankh) og stabilitet (djed).[10][11]
Allerede fra tiden underDet gamle rike absorberte Ptah framtoningen tilSokar ogTatenen, gamle guddommer i regionen Memfis. Hans form til Sokar besto av det hvite liksvøpet og Atef-kronen, en av attributtene til Osiris. I denne egenskap representerte han guden fornekropolis iSaqqara og andre steder hvor kongelige gravsteder og pyramider ble bygget. Gradvis dannet hans form med Osiris til en ny guddom kalt Ptah-Sokar-Osiris. Statuetter ble framstilt som representerte guden var halvt menneskelig, halv hauk, det vil si som et menneske med hodet til en hauk, eller som en hauk. Som sistnevnte symbol ble han som hauken systematisk plassert i graver for å følge og beskytte døde på deres reise til Vest.[12]
Hans form som Tatenen er representert av en ung og energisk mann som bærer en krone med to høye strutsefjærer som omgir en solskive. Han legemliggjør således ilden under bakken som buldrer og løfter bakken. Som sådan er han særskilt æret av metallarbeidere og smeder, men var like mye fryktet da han var årsak til jordskjelv og skjelvinger i jordens overflate.[12] I denne formen var Ptah seremonimester forSed-festivalen (Heb Sed), en seremoni tradisjonelt attestert til de første tretti årene av faraos styre. Faraoer som fulgte tradisjonen, men som ikke regjerte i 30 år fikk nøye seg med løftet om «millioner jubileer etter døden».[13]
I henhold til de mytologiske-teologiske tekstene i Memfis kunne guden Ptah være samsvarende med solguden Ra (ellerAton underAmarnaperioden), hvor han legemliggjorde den guddommelig essens som solguden fikk ernæring for å komme til væren og bli til, og således bli født. I det helligste av de hellige i hans tempel i Memfis, foruten også i hans store, hellige båt som han (eller hans representasjon ved hans bilde) kom i prosesjon med under hans jevnlige besøk til regionen ved de betydelige helligdagene. Ptah ble også symbolisert ved to fugler med menneskehoder pyntet med solskiver, symboler på sjelen (Ba) til guden Ra: De to Ba er også identifisert med tvillinggudene Shu og Tefnut og er assosiert med djedsøylen til Memfis.[14]
Og til sist, Ptah var legemliggjort i den hellige okseApis. Som jevnlig referert til som Ras forløper eller sendebud, var det hellige dyret forbindelsen med guden Ra fraDet nye rike. Dyret mottok også dyrkelse i Memfis, antagelig i hjertet av det store tempelet til Ptah, og ved sin død ble oksen som en representant for guden gravlagt med alle æresbevisninger som en levende gud iSaqqarasserapeum (greskserapeion, Σεραπεῖον).[15]
Som gud for kunstnere og håndverkere spredte kulten til guden Ptah seg raskt over hele Egypt. Med store kongelige prosjekter under Det gamle rike, var yppersteprestene til Ptah særskilt ettertraktet og arbeidet i samarbeid med kongens visir, tidvis fylte de rollen som sjefarkitekt og mesterhåndverker, ansvarlig for dekorasjonen av de kongelige gravkompleksene.
I Det nye rike utviklet kulten seg på ulikt vis, særskilt i Memfis, som var hans særskilte by, men også iTeben hvor arbeiderne på den kongelige grav æret ham som deres egen skytsgud. Av denne grunn bleoratoriet til «Ptah som lyttet til bønner» bygget i nærheten av det stedet som nå har fått det arabiske navnetDeir-el-Medineh, den gang landsbyen hvor arbeiderne og håndverkerne bodde. Ved Memfis var rollen til talsmannen særskilt synlig i framtoningen av den mur rundt tempelet som beskyttet gudens helligdom. Store ører ble hogd i murene, og som antagelig symboliserte guden som hørte alt og lyttet til bønner; understreket i følgende inskripsjon: «Lovet være deg ved den store befestning; det er det sted hvor bønner er hørt.»[16]
Med19. dynasti vokste hans kult og ble en av de fire store gudene i riket til Ramses. Han ble dyrket ved den nye hovedstaden Pi-Ramses (også transkribert Pi-Ramesse, «Ramses’ hus») som mester for seremoniene og kroningene. VedTredje mellomepoke i Egypt kom Ptah tilbake monarkiets sentrum hvor kroningen av farao igjen ble holdt i hans tempel. De greske faraoene,ptolemeerdynastiet, fortsatte denne tradisjonen, og yppersteprestene til Ptah ble deretter i økende grad knyttet til den kongelige familie. Noen av dem giftet seg faktisk med prinsesser fra kongefamilien, noe som viser det framstående rolle de hadde ved hoffet tildet ptolemeiske kongedømme.
Kvadratisk modelltårn som avbilder Ptah med was-septer foran et offerbord. Kvinner i tilbedelse foran store ører på begge sider. Fra Harageh vedFaiyum, 18. dynasti. Nå i Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.
Stele til Irinefer, tjener i Sannhetens sted. Fra grav 290 ved Deir el-Medina, 19. dynasti. Nå Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London.
Gudens Ptahs profil, dybderelieff på et lite tempel for Hathor i Memfis.
Stor statue med en triade: Ptah-Ramses II-Sekhmet. I hagen tilDet egyptiske museum i Kairo.
Brystdekorasjon tilTutankhamon som viser den unge kongen mellomSekhmet og Ptah. Det egyptiske museum i Kairo.
Statuetter av Ptah-Sokar-Osiris. Nå iLouvre, Frankrike.
Votivstele dedisert guden Ptah i tempelet tilDeir el-Medina. Det nye rike, 20. dynasti, ca. 1150 f.Kr.
^Murnane, William (1981): «The Sed Festival: A Problem in Historical Method»,MDAIK37, s. 369-376
^Berlandini, Jocelyne :«Contribution à l'étude du pilier-djed memphite»,Academia.edu, s. 23-33, plansje 1 A og 2A. Opprinnelig inkludert i Zivie, Alain Pierre (1988):Memphis et ses nécropoles au Nouvel Empire, Paris : CNRS
