Psykolog er en som har utdanning ipsykologi[1][2] som omhandler undersøkelse av kognitive, emosjonelle og sosiale forhold samt atferd blant annet med sikte på behandling eller annen hjelp til mennesker.[3][4][5][6][7] Det varierer mellom land om dette er en beskyttet tittel og hva som kreves for at man kan arbeide somhelsepersonell. I Norge er dette en lovbeskyttet[8][9] tittel som kun kan benyttes av personer som har fått innvilget autorisasjon fraHelsedirektoratet, i hovedsak etter fullført profesjonsstudie i psykologi.[10] Enkelte utenlandske masterutdanninger i psykologi kan også lede til autorisasjon i Norge, gitt at man fullfører et ekstra år med godkjent klinisk praksis.
Pyskologer arbeider blant annet innenfor skole, arbeidsliv, forsvar, forskning, helsevesen, reklame og kriminalomsorg.[11][7][12] Betegnelsen psykolog brukes også om personer som er utdannet for eksempel ipedagogisk psykologi ellerarbeidspsykologi.[13][2][14][12] Uformelt brukes betegnelsen om pesoner som har særlig innsikt i og forståelse for andre mennesker.[11] Enpsykiater er enlege (medisiner) med spesialisering ipsykiske lidelser og kan skrive utlegemidler.[7][15]
Psykologisk institutt vedUniversitetet i Oslo ble opprettet i 1909 og de første kandidater med magistergrad ble uteksaminert i 1928. Utdanningen var rent vitenskapelig og innrettet mot klinisk arbeid. I 1948 kom en midlertidig universitetseksamen som i 1959 ble erstattet avembetseksamen i psykologi.Universitetet i Bergen opprettet tilsvarende studium i 1969.[9] Tidligere var normert studietid 6,5 år. Kravet i Norge er gradencand.psychol. eller tilsvarende utdanning.[11]
I Norge har man mulighet gjennomNorsk Psykologforening til å videreutdanne seg til psykologspesialist.[9] Videreutdanningen er normert til fem år og består av praksis, kurs og veiledning, samt et skriftlig vitenskapelig arbeid. Psykologer som går videre med forskning kan avlegge ph.d. eller dr.philos. i psykologi (tidligere dr. psychol. eller dr. philos.). Flere steder i Norge samarbeider universiteter og helseforetak om såkalte dobbelkompetanseprosjekter for å øke både den kliniske og vitenskapelige kompetansen blant norske psykologer. Her får psykologer anledning til å gjennomføre både spesialistutdanning og doktorgrad i et spesialisert videreutdanningsløp.
