Navnet på byen, som opprinnelig ble skrevet «Pleskov», kan løst oversettes som «byen med sildrende vann».[trenger referanse] Byen blir første gang nevnt i 903, da det sies atIgor av Kiev giftet seg med en lokal kvinne,St. Olga. I Pskov regnes dette som året for byens grunnleggelse, og i 2003 fant en stor feiring sted for å markere Pskovs 1100-årsjubileum.
For å sikre sin uavhengighet fra ridderne valgte innbyggerne i Pskov en omvendtlitauisk prins ved navnDaumantas (kjent på russisk som Dovmont) som sin militære leder og fyrste i 1266. Etter å ha befestet byen, vant Daumantas over ridderne vedRakovor og vant over store deler av Estland. Hans levninger og sverd er bevart i byenskreml, og kjernen av borgen som han selv fikk bygget kalles fremdeles forDovmonts by.
På 1300-tallet fungerte byen som hovedstad i en de-facto uavhengig republikk. Dens største kraft var handelsmennene som tok byen inn iHanseforbundet. Pskovs uavhengighet ble formelt anerkjent av Novgorod i 1348. Flere år etterpå utstedte byens råd (veche) en lovsamling (kalt Pskov-charteret) som var en av de viktigste kildene til den senereall-russiske lovsamlingen som ble utstedt i 1497.
For Russland varPskov-republikken ei bru motEuropa. For Europa var den en vestlig utpost av Russland, og mål for gjentatte angrep opp gjennom historien. Byens kreml (kalt Krom i Pskov) motsto 26 beleiringer bare på 1400-tallet. På et tidspunkt var den omgitt av fem steinmurer, som gjorde byen praktisk talt uinntagelig. En lokal skole avikon-maling blomstret, og lokale murere ble ansett som de beste i Russland.[trenger referanse] Mange spesielle trekk vedrussisk arkitektur ble først introdusert i Pskov.
I 1510 falt byen til slutt for styrker frastorfyrstedømmet Moskva. Deportasjonen av adelige familier tilMoskva er tema forRimskij-KorsakovsoperaPskovitjanka fra 1872. Som storfyrstedømmets nest største by trakk Pskov fremdeles til seg fiendtlige armeer. Mest kjent er da byen motstoden langvarig beleiring av enpolsk arme på 50 000 mann i sluttfasen avLivlandskrigen (1581–1582). Den polske kongenStefan Batory satte i gang i alt 31 angrep for å storme byen, som stort sett ble forsvart av sivilister. Selv etter at en av bymurene var ødelagt klarte innbyggerne å fylle igjen hullet og slå tilbake angrepet. «Det er forbløffende hvordan byen minner meg om Paris», skrev en av franskmennene som var til stede under Batorys beleiring.[trenger referanse]
Peter den stores erobring avEstland ogLatvia tidlig på 1700-tallet markerte slutten på Pskovs tradisjonelle rolle som viktig grensefestning og en nøkkel til Russlands indre. Som følge av dette minsket byens viktighet og rikdom dramatisk, selv om den har fungert som hovedstad for separat styre siden 1777. Det var her at den siste russisketsar abdiserte imars 1917.
Middelalderborgen ga lite beskyttelse mot moderne artilleri, og underandre verdenskrig led Pskov betydelig skade underTysklands okkupasjon fra9. juli1941 til23. juli1944. Mange gamle bygninger, spesielt kirker, ble ødelagt førWehrmacht kunne okkupere byen. En meget stor andel av befolkningen døde under krigen, og Pskov har siden kjempet for å gjenvinne sin tradisjonelle posisjon som et stort industrielt og kulturelt sentre for det vestlige Russland.
Pskov har fremdeles bevart mye av sine middelaldermurer, bygget fra 1200-tallet og fremover. Innenfor murene av middelalderborgen Krom reiser den 80 meter høyeTreenighetskatedralen seg, grunnlagt i 1138 og gjenoppbygd på 1690-tallet. Katedralen inneholder gravmæle over helgenprinseneVsevolod (død i 1138) ogDovmont (død 1299). Andre gamle katedraler pryder Mirozjskij-klosteret (fullført i 1152), St. Johns (fullført i 1243), og Snetogorskij-klosteret (bygget i 1310 og malt i 1313).
Pskov er usedvanlig rik på små, lave, vakre kirker, hovedsakelig fra 1400-tallet og 1500-tallet. Det finnes dusinvis av dem over hele byen. Boligarkitektur fra 1600-tallet er representert ved handelsmennenes herskapshus, som Salthuset, Pogankinkammeret, og Trubinskijgården.
En rekke historiske kirkebygninger oppført i Psov-skolens arkitektur ble i 2019 oppført påUnescosverdensarvliste.[2]
Blant severdighetene i og rundt Pskov er:
Izborsk, et sete forRuriks bror på 800-tallet og en av de mest formidable festninger fra middelalder-Russland.
Huleklosteret i Pskov, det eldste kjlosteret i Russland med sammenhengende drift, og en magnet for pilegrimer fra hele landet.
1500-tallsklostrene Krypetskij og Elizarovo, som pleide å være et stort kulturelt og litterært senter for middelalder-Russland.
Mikhailovskoje, et familierede forAlexander Pusjkin, hvor han skrev noen av sine mest kjente verk pårussisk. Russlands nasjonaldikter er gravlagt i det gamle klosteret ved det Hellige Fjell like ved.