Ullskjoldlus (Pseudococcidae) er engruppe medplantelus som hører til gruppenskjoldlus,Coccoidea. De erinsekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppennebbmunner. Med ca. 2200 kjente arter er dette den artsrikeste familien avskjoldlus.
Forholdsvis store skjoldlus (hunnene gjerne 3–4 mm), kroppsformen er fortsatt gjenkjennelig som insekter, selv om antenner og bein sjelden er synlige ovenfra hos de voksne individene er de likevel velutviklede. Oversiden er dekket av hvit voks som ofte danner ullaktige tråder. På sidene danner voksen gjerne stav-, pigg- eller hårlignende utskudd. Hannene er ganske små (ca. 1 mm) og har ett par runde vinger uten synlig årenett.
Både nymfer og voksne er bevegelige. Hunnene dekker både seg selv og eggmassene de legger med store mengder fine, ull-aktige vokstråder. Hannene utvikler seg i sylindriskevoksrør. Mange arter skiller ut store mengderhonningdugg, dette kan bidra til skader på planter ved at det gir grobunn formuggsopper.Denne store familien finnes på en rekke ulike planter, både på busker, trær og urter, på røtter, grener og blader.
Mange er betydelige skadedyr, både ved at de svekker vertsplantene ved å suge plantesaft, og ved at de sprervirus og andre sykdomsfremkallende organismer. Dessuten kan de klissetehonningduggen gjøre planteprodukter lite attraktive, og gi grobunn for skadelige sopper.I Norge er det registrert skader fraepleullskjoldlus påepletrær, fragranullskjoldlus pågran, og fra flere arter på blomster dyrket i veksthus. Likevel skaper skjoldlusene små problemer hos oss sammenlignet med varmere strøk der de er mye mer tallrike.
Pseudococcidae er for det meste utbredt i varme områder og forekommer i Nord-Europa mest innendørs og i veksthus. Bare fire arter av de rundt 2200 kjente er funnet utendørs i Norge.
Det er uklart omPuto-artene bør plasseres i en familie for seg, som her, eller som en undergruppe av Pseudococcidae.
Treliste
- ordenenNebbmunner,Hemiptera
- underordenenPlantelus,Sternorrhyncha
- overfamilienSkjoldlus,Coccoidea
- familienUllskjoldlus, Pseudococcidae
- slektenAmonostherium Morrison & Morrison, 1922 – 2 arter i Europa
- slektenAntonina Signoret, 1875 – 4 arter i Europa
- slektenAntoninella Kiritshenko, 1938 – 1 art i Europa
- slektenAsphodelococcus Morrison, 1945 – 2 arter i Europa
- slektenAtrococcus Goux, 1941 – 17 arter i Europa. I Norge:
- slektenBalanococcus Williams, 1962 – 6 arter i Europa
- slektenBessenayla Goux, 1988 – 1 art i Europa
- slektenBoreococcus Danzig, 1960 – 1 art i Europa
- slektenBrevennia Goux, 1940 – 2 arter i Europa
- slektenCataenococcus Ferris, 1955 – 1 art i Europa
- slektenChaetococcus Maskell, 1898 – 3 arter i Europa
- slektenCintococcus Goux, 1940 – 1 art i Europa
- slektenCoccidohystrix Lindinger, 1943 – 5 arter i Europa
- slektenCoccura Šulc, 1908 – 1 art i Europa
- slektenConicoccus Goux, 1994 – 1 art i Europa
- slektenCucullococcus Ferris, 1941 – 1 art i Europa
- slektenDelottococcus Cox & Ben-Dov, 1986 – 1 art i Europa
- slektenDysmicoccus Ferris, 1950 – 11 arter i Europa
- slektenEhrhornia Ferris, 1918 – 1 art i Europa
- slektenEumyrmococcus Silvestri, 1926 – 1 art i Europa
- slektenEupeliococcus Sãvescu, 1985 – 2 arter i Europa
- slektenEuripersia Borchsenius, 1948 – 11 arter i Europa
- slektenFerrisia Fullaway, 1923 – 1 art i Europa
- slektenFonscolombia Lichtenstein, 1877 – 1 art i Europa
- slektenGeococcus Green, 1902 – 1 art i Europa, også i Norge:
- slektenGiraudia Goux, 1989 – 1 art i Europa
- slektenGomezmenoricoccus Kozár & Walker, 1985 – 1 art i Europa
- slektenHeliococcus Šulc, 1912 – 11 arter i Europa
- slektenHeterococcus Ferris, 1918 – 6 arter i Europa
- slektenHypogeococcus Rau, 1938 – 2 arter i Europa
- slektenIberococcus Goméz-Menor Ortega, 1928 – 1 art i Europa
- slektenLacombia Goux, 1940 – 1 art i Europa
- slektenLongicoccus Danzig, 1975 – 4 arter i Europa
- slektenMetadenopus Šulc, 1933 – 1 art i Europa
- slektenMicrococcopsis Borchsenius, 1948 – 4 arter i Europa
- slektenMirococcus Borchsenius, 1947 – 2 arter i Europa
- slektenMiseriococcus Ferris, 1953 – 1 art i Europa
- slektenNeotrionymus Borchsenius, 1948 – 2 arter i Europa
- slektenNipaecoccus Šulc, 1945 – 2 arter i Europa
- slektenPalmicultor Williams, 1963 – 1 art i Europa
- slektenPeliococcopsis Borchsenius, 1948 – 2 arter i Europa
- slektenPeliococcus Borchsenius, 1948 – 29 arter i Europa. I Norge:
- slektenPellizzariococcus Kozár, 1991 – 1 art i Europa
- slektenPhenacoccus Cockerell, 1893 – 48 arter i Europa. I Norge:
- slektenPlanococcus Ferris, 1950 – 5 arter i Europa. I Norge:
- slektenPolystomophora Borchsenius, 1948 – 1 art i Europa
- slektenPseudococcus Westwood, 1840 – 29 arter i Europa. I Norge:
- slektenRhizoecus Künckel d'Herculais, 1878 – 31 arter i Europa. I Norge:
- slektenRhodania Goux, 1935 – 5 arter i Europa
- slektenRipersia Signoret, 1875 – 1 art i Europa
- slektenRitsemia Lichtenstein, 1879 – 1 art i Europa
- slektenSaccharicoccus Ferris, 1950 – 1 art i Europa
- slektenSeabrina Neves, 1943 – 1 art i Europa
- slektenSeyneria Goux, 1990 – 3 arter i Europa
- slektenSpilococcus Ferris, 1950 – 7 arter i Europa.
- slektenTrabutina Marchal, 1904 – 3 arter i Europa
- slektenTrionymus Berg, 1899 – 26 arter i Europa
- slektenTrochiscococcus Williams & Pellizzari, 1997 – 1 art i Europa
- slektenVolvicoccus Goux, 1945 – 2 arter i Europa
- slektenVryburgia De Lotto, 1967 – 3 arter i Europa
- slektenPuto Signoret,1875 – ca. 60 arter, 8 i Europa. Bør sannsynligvis regnes som en egen familie,Putoidae. I Europa:
.jpg)
