 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Protektoratet Bechuanaland | |||
|---|---|---|---|
| Bechuanaland Protectorate | |||
| |||
| Grunnlagt | 1885 | ||
| Opphørt | 1966 | ||
| Hovedstad | Mafikeng | ||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||
| Statsoverhode | Den britiske monarken | ||
| Offisielle språk | Engelsk | ||
| Eksisterte | 1885–1966 | ||
| Valuta | Sørafrikansk rand (1961–) | ||
Protektoratet Bechuanaland var etprotektorat som ble etablert31. mars1885 avStorbritannia i detsørlige Afrika. Det bleRepublikken Botswana den30. september1966.
Bechuanaland betydde landet til bechuana, nå skrevet batswana ellertswana. Bechuanaland ble delt i to. Den sørlige, kjent somBritisk Bechuanaland, ble senere del avKappkolonien og er nå del avSør-Afrika. Dette er området rundtMafikeng (tidligere kalt Mafeking). Protektoratet Bechuanaland utgjorde den nordlige delen. Dets territorium ble ekspandert nordover i 1890.
Storbritannias regjering forventet opprinnelig å overføre administrasjonen av protektoratet tilRhodesia eller Sør–Afrika, men opposisjon fra tswanaene førte til at protektoratet forble under britisk styre til uavhengigheten i 1966.
Protektoratet Bechuanaland var teknisk sett et protektorat fremfor enkoloni. Opprinnelig beholdt de lokale tswanaherskerne makten, og den britiske administrasjonen begrenset seg til en politistyrke for å beskytte Bechuanalands grenser mot andre europeiske koloniforetak. Men den9. mai1891 overførte den britiske regjeringen administrasjonen tilhøykommissæren for det sørlige Afrika. Han begynte å utnevne embetsmenn i Bechuanaland, og med dette tokde facto uavhengighet i Bechuanaland slutt.
Protektoratet ble administrert fra Mafikeng, noe som skapte den unike situasjonen at hovedstaden til territoriet lå utenfor det. Da protektoratet ble erklært i 1885, gikk den nordlige grensen til Bechuanaland ved 22. sørlige breddegrad. Området ble i 1894 utvidet til å inkludereNgamiland i nord som var dominert av tswanastammen.
Den østlige delen av protektoratet ble opprinnelig gjort krav på avMatabeleland, og i 1887 skaffetSamuel Edwards som arbeidet forCecil Rhodes, seg rettigheter til gruvedrift.British South Africa Company forsøkte i 1895 å skaffe seg kontroll over området, men tre tswanahøvdinger besøkteLondon for å protestere og lyktes i å avverge BSACs plan.
Protektoratet var en av «høykommissærens territorier». De andre var Basutoland (nåLesotho) ogSwaziland. Embetsmannen medguvernørens myndighet var høykommissæren. Dette embetet ble først holdt av guvernøren i Kappkolonien, så av generalguvernøren for Sør–Afrika, gjennom britiske høykommissærer og ambassadører til Sør–Afrika frem til uavhengigheten. Konsekvensen var at administrasjonen i hvert territorium ble ledet av en residerende kommissær som dermed hadde omtrent samme funksjon som en guvernør, men med litt mindre myndighet.
.svg)
