Platon, utsnitt fra malerietSkolen i Athen avRafael. Proklos ser på Platon som en guddommelig inspirert filosof, som har fått sin innsikt gjennom visjoner.
Han studertegrammatikk ogfilosofi i Alexandria, og ledet denplatonske skolen i byen fra omkring450. Hans religion var en legering avegyptiske ogkaldeiske elementer. I tillegg til kommentarer til Platons skrifter brukte han sin energi på å systematisere alle religiøse former isenantikken, dels via filosofien, dels skjematisk. Han hadde et omfattende forfatterskap, blant annet en kommentar tilEuklidsElementer og en polemikk mot det kristne verdensbildet,Om den evigvarende verden. Han regnetPlaton (i nyplatonikernes versjon),Plotin ogJamblikos som sine læremestre.
I antologienNyplatonismen er følgende tekster av ham oversatt til norsk:
Teologiske grunnsetningar, en systematisk oversikt over metafysiske prinsipp i nyplatonismen
«Læra om henadane», et utdrag fra hansKommentar til 'Parmenides' avPlaton, hvor han gjøre rede for henadenes rolle i hierarkiet av guddommelige vesen
«Om triaden Være – Liv – Sinn», et utdrag fra hansPlatonsk teologi, hvor han forklarer hva som er den første årsak til skapelsen
«Om å skode det Eine», et utdrag fra hansPlatonsk teologi, hvor han forklarer hvordan man kan oppnå erkjennelse av Det Ene, som ligger utenfor det værende
«Innleiing» til hansPlatonsk teologi, hvor han forklarer sitt syn på Platon. Proklos «går mykje lenger enn å seie at Platon sin filosofi var guddomleg inspirert. Platon sin filosofi er guddomleg, og Platon sjølv er ein mystikar som gjennom mystisk skoding har fått openberra denne læra.»[3]
Utdrag fraKommentar til 'Kratylos' av Platon, hvor Proklos resonnerer omkring gudenavnenes etymologi, og forholdet mellom navn, begrep og realitetene de omtaler. Teksten er et eksempel på eksegese fraorfiske ogkaldeiske tekster.
Den eneste kjente fragment fraOm denkaldeiske filosofien, hvor han presenterer «dei grunnleggjande trekka i den kaldeiske filosofien, spenninga mellom kropp og sinn, materiell og immatriell røynd.»[3]
«Om det heilage handverket», som muligens er et fragment fraOm den kaldeiske filosofien eller fra en annen kommentar til et annet verk av samme forfatter, hvor Proklos gjør rede for det magiske prinsippet kalt «korrespondanse»,sympatheia, det vil si at enkelte materielle ting skaper en kontakt med en guddom
«Om bøn», et utdrag fra hansKommentar til 'Timaios' av Platon, hvor han forklarer at bønn er et uttrykk for ydmykhet
«Om dygdene Tru - Sanning - Kjærleik», fra hansKommentar til 'Alkibiades' avPlaton og hansPlatonsk teologi. Her uttrykkes det særlig hvordan nyplatonismen etterhvert kom til å understreke troens betydning, muligens på grunn av påvirkning fra kristen tro og tanke.[3]
Sju hymner, tilHelios,Hekate ogJanus,Athene og flere. Hymnene har likhetstrekk med bønner, og hensikten er å søke en guddommelig godvilje og enhet og likhet med gud.
