Profet[a] er en person som anses for å kunne formidle etreligiøst budskap fra en høyere makt, gudene eller den eneGud.[2] IAmos' bok forsikres at «Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene.»[3]
Samuel som ble kalt til profet, fortaltekong Saul: «Når du kommer til byen, treffer du på en flokk profeter som kommer ned fra offerhaugen. Foran dem går det noen som slår påtromme og spiller påharpe,fløyte oglyre, og selv er de grepet av profetisk henrykkelse. Da kommer Herrens ånd over deg så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske.»[4] Fra 1000-tallet f.Kr. fantes profeter som formidletorakler iekstatisk tilstand, også kjent fraoldtidens Egypt,Mari og ikanaaneisk religion. DaElia målte krefter medBa'al-prestene påKarmelberget, prøvde disse å komme i ekstase ved å danse: «Imens hinket og hoppet de omkring detalteret de hadde reist.»[5] Senere, fra 700-tallet f.Kr., kjenner man til profeter somJesaja som drev refsende reformkampanjer, spesielt motkanaaneiske innslag i israelsk religion.
De fleste profetene iDet gamle testamente levde ikongetiden, og noen holdt sammen i grupper kalt «profetsønner». ISeptuaginta er ordet «profet» oversatt frahebraisknabi. Blant «skriftprofetene» (dvs. profeter som har fått navnet sitt knyttet til et selvstendig skrift) erAmos eldst, fra rundt 750 f.Kr.[6]
Etter profetenes tid ioldtidens Israel opplevderabbiene iblant det de kaltebat kol (hebraisk: בת קול), «Guds stemme» (bokstavelig «datter [av]stemmen»;latin:vox Dei). En slik «guddommelig eller guddommelig stemme proklamerte Guds vilje eller bedømmelse».[7] var en slags inspirasjon som hadde avløst de profetiske åpenbaringene direkte fra Gud. AtJesus ved sindåp hørte en stemme fra oven, var ut fra hans samtid ikke noe uvanlig.[8] Den er «identifisert medDen hellige ånd, selv med Gud, men er vesensforskjellig fra profetene, skjønt disse snakker som medium for Den hellige ånd.»[7]
Det fantes også kvinnelige profeter.2. Mosebok beskriverMirjam, søster tilMoses ogAron, nærmest som enshaman med sin tromme, men velger å bruke benevnelsen «profet»: «Så tok Arons søster Mirjam, som var profet, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.»[9] I2. Kongebok kap. 22,14 fortelles at: «Da gikk presten Hilkia sammen med Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetkvinnenHulda, som var gift med Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, han som hadde tilsyn medkleskammeret. Hulda bodde i den nye bydelen iJerusalem.» Hun uttalte seg til dem med stor personlig autoritet: «Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene.»[10] Det hele gjentas i2. Krønikebok kap. 34.[11] ProfetenNehemja nevner en annen kvinnelig profet som sin motstander: «Min Gud, husk (...)profetkvinnenNoadja og de andre profetene som ville skremme meg.»[12]
Listene viser navn på historiske og mytologiske personer som tilhengerne har ment har mottatt direkte beskjeder og åpenbaringer fra en guddom, blant annet skikkelser fraDet gamle testamentet, den kristne betegnelsen for den hebraiske bibelenTanakh.
.jpg)
