For en inngående drøfting av markedsmekanismen, setilbud ogetterspørsel.
Kjøpslåing om en hest. «Bargaining for a Horse» fra 1835 malt av William Sidney Mount.Prisutviklingen forråolje fra 1970 til 2008.Prisen påbensin er styrt nesten utelukkende av to kostnadskomponenter: den nasjonale bensinavgiften og verdensmarkedsprisen på råolje.
Pris betegner bytteforholdet mellom varer eller tjenester (goder), oftest uttrykt ipenger. I dagligtale er prisen ensbetydende med det pengebeløpet som enselger mottar for å avhende entjeneste eller etprodukt til en kjøper imarkedet for tjenesten eller varen. Prisen oppstår som et resultat avtilbud og etterspørsel, og bestemmes utfra kjøpernes bruksnytte, opplevde nytte, forventninger om fremtidig verdi, godets knapphet, og andre forhold.
De økonomiske teoretikerne, inklusiveAdam Smith, slet lenge med å forstå hva som danner priser ogverdi, og lenge mente man ganske enkelt at prisen avhenger av tilbud og etterspørsel, eller av den verdi varen representerer målt i mengde arbeid som har frambragt varen (arbeidsverditeorien). Med den såkaltemarginalismerevolusjonen i andre halvdel av1800-tallet ble forståelsen av prisdannelsen betydelig større, og man postulerte at prisnivået på lengre sikt ble bestemt av tilbydernesproduksjonskostnader. På1900-tallet ble verdibegrepet utvidet til å omfatte ikke bare faktisk nytte- eller bruksverdi av varen eller tjenesten, men også kjøperens opplevde verdi, som medbestemmende for prisnivået.
I et fritt marked med høy grad av konkurranse vil prisene bestemmes av både forholdet mellomtilbud og etterspørsel, og av tilbydernesproduksjonskostnader, med betingelse om å dekke følgendeproduksjonskostnader:
Fordelingen mellom de ulike kostnadskomponentene vil variere sterkt med tid og sted. Generelt vil lavteknologiske goder og landbruksvarer stort sett prises for å dekke lønns- og kapitalkostnader, mens høyteknologiske goder, industrivarer og tjenester har større innslag av innovasjon og opplevd verdi frambrakt gjennom markedsføring.
Prisene har mange funksjoner, blant annet å identifisere knapphet eller overflod i tilbudet, samt å koordinere tilbydere og etterspørreres atferd og valg mellom alternative goder. Prisendring kan bidra til at knappe goder spares eller overflodsvarer konsumeres. Videre fører prisene på råvarer, arbeid og kapital til å mobilisere disse ressursene til produksjonen, eller kanalisere dem til alternativ produksjon som har mer lønnsomme prisnivåer. Prisene kan også være forventningsstyrte og uttrykte forventninger, gode eksempler eraksjepris ogoljepris, som også settes framover i tid på opsjoner om kjøp i framtiden.
Lønn er prisen på arbeidskraft, og påvirker sysselsettingen ved at økt lønnsnivå mobiliserer flere til lønnsarbeid.Rente er også en pris, som et uttrykk for prisen på penger (kapital). Renten kan også forstås som prisen for framskyndet forbruk: Den som låner penger får anledning til å konsumere mere, og tidligere enn inntekten ellers ville tillatt. Dette framskyndede forbruket har en pris som utgjøres av lånerenten. Utlåner tar en pris for å låne ut kapital og dermed utsette sitt forbruk.
IMidtøsten ogEuropa var priskontroll og prisregulering alminnelig helt fra oldtiden til moderne tid.Hammurabis lover og senere gresk og romersk lovgivning regulerte prisene på mange landbruksvarer, spesieltkorn. I oldtidens ogmiddelalderens jordbrukssamfunn stod begrepetrettferdig pris sentralt[1], og tilsvarte i praksis at selgeren fikk dekket sine kostnader med en nøktern fortjeneste som personlig inntekt. Både ågerpris og rente ble sterkt fordømt av bådeAristoteles[2] ogThomas Aquinas. Utover middelalderen tillotskolastiske tenkere etterhvert rente, men beholdt påbudet om rettferdig pris.[3] Selv midt på1800-tallet rådet fortsattarbeidsverditeorien som innebar at lønns- og prisnivå fulgte av arbeidsmengden som var nedlagt i produksjonen. BådeMarx ogRicardo holdt fast ved dette «statiske» synet på prisdannelsen.[4] Først medAlfred Marshall ognyklassisk økonomi oppstod grenseverdi-begrepet med forestillingen om at riktig pris ikke avspeiler tilbydernes kostnader, men etterspørrernes betalingsvilje.
I nyere økonomisk teori er pris ikke det samme somverdien av det aktuelle godet – ulike selgere og kjøpere vil tillegge ett og samme gode ulik verdi, avhengig av kjøpersindividuelle preferanser ognytte av godet, og selgers kostnader eller avkastningskrav. Forutsatt attransaksjonen er frivillig, vil ingen betale en høyere pris enngrensenytten av det som kjøpes, eller selge til en lavere pris enn det som dekkergrensekostnadene inkludert krav til avkastning. I et «perfekt» marked villikevektsprisen oppstå der hvor grensenytten (nytten som en eller annen kjøper tillegger én til enhet av godet) er lik med grensekostnaden (kostnaden som en eller annen selger har ved å tilby én til enhet), og ved dette prispunktet vil alle godene som tilbys bli omsatt. Både selger og kjøper vil her sitte igjen med hhv.produsentoverskudd ellerkonsumentoverskudd.
Man skiller mellom priser underveis iverdikjeden –grossistpriser – og endelige priser for sluttbruker i enden av verdikjeden –konsumentpriser. Når marked reguleres fordi det er manglende konkurranse, er det samfunnsøkonomisk mer effektivt å regulere grossistprisene enn konsumentprisene, fordi sistnevnte regulering vil stoppe priskonkurransen mot kjøperne og hindrer mye av markedets dynamikk.
Det skilles også ofte mellomnominell pris uttrykt i faktisk, løpende pengeverdi, ogrealpris uttrykt som et godes verdi i forhold til andre goder. Dette skillet gjøres for å forstå prisutviklingen mellom goder eller mellom land, og over tid. Enframtidspris er prisen på å motta en opsjon på et gode i framtiden. Framtidsprising brukes mye ifinansmarkedene og ioljemarkedet, og påvirkes både av rasjonelle analyser og kalkyler, markedspsykologi og subjektive forventninger.
Dersom alle goders nominelle pris øker likt, har realprisene stått stille fordi prisforholdet mellom godene er uendret. Normalt vil derimot nominell pris endres ulikt for ulike goder – slik at realprisene endrer seg. Realprisbegrepet har vært viktig for å forstå inntektsfordelingen over tid mellom ulike næringer, for eksempel i studier av realpriser mellom industrien og landbruket.
Når konsumentprisene øker, opplever markedet prisstigning. Når prisøkningen øker, opplever markedetinflasjon. Inflasjon er altså ikke det samme som prisstigning, men er betegnelsen på en økning i takten av prisstigning. Ofte forveksles i praksis inflasjon med prisstigning, uttrykt i konsumprisindeksene. For å forstå inflasjonsbegrepet fullt ut må prisutviklingen også studeres i relasjon tilpengemengden. Endringer i realprisene mellom ulike land, innebærer atpengeverdien endres. Den første tenkeren som uttrykte forståelse for forholdet mellom pengemengde og prisnivå, var franskmannenJean Bodin i1569. Han fastslo helt korrekt at flommen av gull og sølv fraAmerika påvirket prisnivået i heleVest-Europa, ogDavid Hume brakte analysen videre på1600-tallet med sin teori om at innenlands prisnivå vil utjevne skjeve handelsbalanser mellom land.[5]
Priser er viktige rammer for konsumenter og produsenters forventninger og atferd, rasjonelle aktører vil la seg påvirke av forventet prisutvikling over tid. Prisendringer og pengeverdi har også økonomiske fordelingseffekter. Dersom et marked opplever inflasjon med fallende pengeverdi, vil det gagne lånetakere og straffe fordringshavere. Prisstigning og inflasjon vil også påvirke konkurransekraften i utlandet ved å gagne eksportørene ute, men heve importprisene hjemme.[6]
Når prisene endres, vil dette påvirke etterspørselen etter godene i ulik grad. Sammenhengen mellom pris- og etterspørselsendring uttrykkes som godenespriselastisitet, som antar en tallverdi mellom 2 og -2. Priselastisitetene mellom varer avspeiler den innbyrdes verdi og nytte etterspørrerne tillegger de ulike varene på sine individuelle preferansekart. Nødvendighetsvarer som matvarer, elektrisitet og husrom har lavest priselastisitet, selv med en meget høy pris er forbrukerne tvunget til å spise og bo. Motsatt har luksusgoder ofte høy priselastisitet, hvor prisstigning på gull, diamanter eller luksusbiler gir merkbart redusert forbruk av disse godene. Ulike goder har også enkrysspriselastisitet, det vil si at når et gode endrer pris så vil det også påvirke konsumet av andre goder.
Imarkedsteorien er prisen et resultat av samspillet mellomtilbud ogetterspørsel. Men i tillegg påvirkes prisene også av en rekke andre faktorer, først og fremst tilstedeværelsen avskatter ogavgifter, eventuellprisregulering av markedet, graden av konkurranse i markedet generelt, og tilbyders (mis)bruk avmarkedsmakt spesielt. Dersom etterspørrerne har liten informasjon om ulike konkurrenters salgspriser, kan selger ofte utnytte denne manglende transparensen og sette høyere pris enn markedspris. I mange markeder kan nytten og verdien av godet være så høy for kjøper at prisen kan settes nesten ubegrenset høyt, som i markedet for livreddende helsetjenester. Slike markeder unntas ofte fra markedsbestemt prissetting nettopp utfra slike avveininger.
Videre kan tilbydere med monopolmakt sette høyere priser enn likevektsprisen for å økeprofitten, mens tilbydere med stor markedsmakt og egenkapital kan sette lavere priser enn likevektsprisen for å presse ut konkurrenter. Settes prisen lavere enn kostnadene snakker vi omunderprising(predatory pricing) med tilhørendemarginskvis. Av konkurransehensyn er underprising ofte ulovlig.
Prisene kan også påvirkes gjennommarkedsføring, som skal øke konsumentenes opplevde nytte av det aktuelle godet i forhold til andre goder, altså øke godets tillagte verdi. Dette gjøres ofte gjennom å skape eller styrke forestillinger om avledet (imaginær) nytte av godet, for eksempel at konsum av godet ledsages av lykke, ungdom, vellykkethet eller attraktivitet. Markedsføring og prissetting går hånd i hånd i mange selskaper – målet for selger er å sette en pris som overstiger kostnadene og dermed skaper produsentoverskudd (profitt), avstemt mot andre selgeres priser på en slik måte at man ikke taper markedsandel (priser seg ut av markedet).
Ofte harprisregulering som formål å kompensere formarkedssvikt, som regel ved å hindre at monopolister setter for høye eller lave priser. Av sosiale årsaker blekorn prisregulert fra oldtiden og fram tilmiddelalderen, og av samme årsak reguleres fortsatt prisen på legebesøk hos fastlege i Norge og andre land. I Norge var også det priskontroll kombinert medrasjonering både underandre verdenskrig og under vareknappheten på1950-tallet, og renten var regulert fram til1981. Enkelte markeder har fortsatt mangelfull konkurranse og reguleres for å hindre misbruk av markedsmakt, et meget godt eksempel ertelekommunikasjon som er et nesten totalt prisregulert marked, hvor grossistprisene til de dominerende teleoperatørene er regulert. Også markedene forelektrisitet,melk ogfisk er prisregulert i Norge i dag.
I prisreguleringen vender ofte tankene om «rettferdig pris» tilbake, ved at eksempelvissamtrafikkpriser innenfor telekommunikasjon ofte reguleres tilsvarende de objektive kostnadene pluss en normalavkastning på kapitalen.[7] Denne typen prisregulering, kaltkost-pluss, står i motsetning til en noe mer markedsbasert prisregulering hvor regulatøren tar utgangspunkt i konsumentprisene fra de mindre konkurrentene i telemarkedet og trekker fra ennormalavkastning for å finne riktig pris på samtrafikk(pris-minus).
