Primater (Primates) (fra latin, primus, den første)[2] tilhørergruppenPrimatomorpha og er enorden avplacentale pattedyr som omfatter to underordener;Strepsirrhini (våtneseaper) ogHaplorhini (tørrneseaper). Gruppen teller omkring478–480 arter, fordelt i 78 slekter.[1][3] En studie fra 2013 estimerer, at alle nålevende primater har en fellesprogenitor som levde for omkring69–66 millioner år siden, noe som antyder at primatene skilte seg ut i en egen linje nærK/T-grensen.[3]Primatologi er læren om primatene, og utgjør dermed en gren avmammalogien ogzoologien.
Siden primatene har hatt mer enn60 millioner år med evolusjonær utvikling, har de hatt god tid til å utvikle et bredt og variert utvalg av spesialiserte anatomiske særtrekk og adaptive nisjer. I så måte har menneskeligkognisjon vært avgjørende for artenes suksess.
At primater i hovedsak er trelevende reflekteres i artenesanatomi, selv om mange også tilbringer deler eller det meste av tiden på bakken. Likheten gjelder for eksempel gripehender (hender med opponerendetomler) ogføtter til å forflytte seg med, og et godt utvikletsyn. Artene har dessuten opponerendestortær på føttene, men graden er varierende. De trelevende artene har mest utviklede gripeføtter, mens mennesket har tapt denne egenskapen. Noen arter iden nye verden har dessuten utviklethalen til et ekstra (femte)gripeorgan. Hos primatene har fingre og tær ikkeklør, mennegler.Mennesket er imidlertid den eneste nålevende primaten som fullt ut erbipedal, altså helt og fullt tobeint med oppreist gange.
Kroppsmassen varierer betydelig, fra30 g hos enkeltemuslemurer (for eksempelMicrocebus berthae) og opp mot275 kg for enkeltegorillaer. Noen arter viser utpregetkjønnsdimorfisme, det vi si at hannene kan bli opptil dobbelt så tunge som hunnene.
Primatenesstamart haddetannformelen 2-1-3-3. Dette innebærer en reduksjon av énfortann. Denne tilstanden er bevart hos mange primater, men flere ytterligere reduksjoner har forekommet.
Det fins både nattaktive (de fleste våtneseaper) og dagaktive (de fleste tørrneseaper) primater. Mange arter har komplisertsosial atferd. Noen arter lever iparforhold, mange i grupper medrangordener, f.eks.haremer.
Det førstekladogrammet under viser primatenes slektskap til andre grupper, slik man har regnet det i senere år, blant annet i henhold til Kriegset al. (2007).[4] Det andre kladogrammet viser en nyere inndeling av dette slektskapet, og er i henhold til Meredithet al. (2011)[5] og Zhouet al. (2015).[6] Selv om det ser ut til å være generell enighet om, at Scandentia (trespissmus) har en basal plassering i slektstreet, er det fortsatt usikkerhet knyttet til den nøyaktige plasseringen.
^Østbye, Eivind (3. februar 2021).«primater».Store norske leksikon. Besøkt 20. februar 2021.
^abFinstermeier K, Zinner D, Brameier M, Meyer M, Kreuz E, Hofreiter M, et al. (2013)A Mitogenomic Phylogeny of Living Primates.PLoS ONE8(7): e69504. doi:10.1371/journal.pone.0069504
^Groves, C.P. (2005).«Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M.Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press.ISBN0-801-88221-4. Arkivert fraoriginalen 15. januar 2009.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
