I tradisjonellgrammatikk er etpredikat en av de to hoveddelene i ensetning (den andre hoveddelen ersubjektet, som modifiseres av predikatet). I modernelingvistisksemantikk er et predikat et uttrykk som kan væresant om noe. Uttrykk somer gul er sanne om de tingene som er gule, ogliker brokkoli er sant om dem som liker brokkoli. Denne måten å definere predikater på er nært relatert tilpredikatslogikken, og vil inkludere flere uttrykk enn den tradisjonelle definisjonen, for eksempel vilsubstantiver og noen typeradjektiver telle som predikater ifølge den moderne definisjonen, men ikke ifølge den tradisjonelle.
I tradisjonellgrammatikk er et predikat en av de to hoveddelene i ensetning. Predikatet må inneholde etverb, og verbet vil kreve, tillate, eller utelukke andresetningsledd til/fra og gjøre predikatet fullstendig. Dette refereres ofte til som verbetsvalens og diskuteres nærmere i artikkelen omverb. I den første setningen nedenfor erobjektet (boka si) nødvendig for å utfylle predikatet. I resten av setningene er predikateneunderstreket, og setningsledd som kreves for å utfylle dem er satt i [hakeparenteser].
- Jensglemte [boka si]. (objekt påkrevd)
- Jens venter [på noen]. (adverbial påkrevd)
- Jensga [oss] [en gave]. (direkte objekt påkrevd og indirekte objekt tillatt)
- Hun traff [ham] (i parken). (objekt påkrevd og stedsadverbial tillatt)
Kopulaverbetvære må til for å lage et predikat av ikke-verbale fraser, somsubstantivfraser ogadjektivfraser. Når substantiv- og adjektivfraser brukes som predikater med kopula, kalles depredikative substantiv- og adjektivfraser.
- Jenseren luring. (en luring er en predikativ substantivfrase)
- Jenserveldig lur. (veldig lur er en predikativ adjektivfrase)
Predikatet sier noe omsubjektet. Relasjonen mellom et subjekt og et predikat kalles ofte etneksus.
Predikater kan deles inn i forskjellige klasser etter forskjellige skillelinjer. Noen av de norske termene som brukes nedenfor er ikke veletablerte, men det finnes ofte ingen gode norske alternativer. De engelske (mer veletablerte) oversettelsene er gitt i parentes.
Lingvisten Greg N. Carlson viste at predikater kan deles inn i følgende klasser, som har med hvordan et predikat relateres til subjektet.[1] For videre diskusjon av skillet mellom individ- og stadiumpredikater, se Kratzer[2] og Jäger.[3]
Etstadiumpredikat ("stage-level" predikat, ofte forkortet til "s-l-predikat") er sant om etstadium av subjektet i tiden. Dersom Jenser sulten er dette en egenskap som varer en stund, og vanligvis ikke hele hans liv.Stadiumpredikater kan opptre i veldig mange grammatiske konstruksjoner, og er sannsynligvis den mest anvendelige av Carlson-klassene.
Etindividpredikat ("individual-level predikat," ofte forkortet til "i-l-predikat") er sant om subjektet for hele dets eksistens. DersomJens er smart er dette en egenskap ved ham uansett hvilket tidspunkt vi vurderer.
Individpredikater er mer begrenset enn stadiumpredikater med hensyn til hvilke grammatiske omgivelser de kan opptre i. Individpredikater er ugrammatiske i "presentasjonssetninger":
- Grammatisk: Det er brannmenntilgjengelig. (tilgjengelig er et stadiumpredikat)
- Ugrammatisk: *Det er brannmennselvoppofrende. (selvoppofrende er et individpredikat)
Stadiumpredikater kan modifiseres avmåtesadverber og andrepredikatsadverbialer. Individpredikater kan ikke bli modifisert på denne måten.
- Grammatisk: Jenssnakker franskveldig høytute i gangen. (snakke fransk kan tolkes som et stadiumpredikat og tillater da adverbialeneveldig høyt ogute i gangen)
- Ugrammatisk: *Jenskan franskveldig høyt ute i gangen. (kunne fransk er et individpredikat, og tillater derfor ikke adverbialeneveldig høyt ellerute i gangen)
Når (verbet i et) et individpredikat blir bøyd ipreteritum får vi noe som ofte kalles enlivtidseffekt: Subjektet må antas å være dødt, eller ikke lenger eksisterende.
- Jens var tilgjengelig. (stadiumpredikat
ingen livstidseffekt) - Jens var selvoppofrende. (individpredikat livstidseffekt)
Etslagspredikat ("kind-level" predikat, noen ganger forkortet til "k-l-predikat") sier noe omslag ellertyper av ting, men kan ikke anvendes på individuelle medlemmer av dette slaget. Et eksempel på dette erer utdødd. Man kan ikke si om et individuelt dyr at det er "utdødd", bare om arten dette individet er et medlem av, som i det følgende eksemplet.
- Mammutelefanten er utdødd.
Noen typersubstantivfraser kan ikke fungere somsubjektet til et slagspredikat.Egennavn kan det ikke, og heller ikkeubestemte substantivfraser ientall. Hvis substantivfrasen er bestemt,kan den være subjekt for et slagspredikat, og også hvis den er bøyd i flertall.
- Ugrammatisk: *Dagros er utdødd.
- Ugrammatisk: *En mammutelefant er utdødd.
- Grammatisk: Mammutelefanten er utdødd.
- Grammatisk: Mamutelefantene er utdødd.
- Grammatisk: Mammutelefanter er utdødd.
En annen inndeling av predikater har med hvordan de interagerer med flertallssubjekter. Gruppepredikater (ellerkollektive predikater) krever flertallssubjekter, mens distributive predikater ikke gjør det. Eksempler på gruppepredikater eromringe huset ogløfte pianoet sammen, ellermøtes i skogen.
- Grammatisk: Gutteneomringet huset.
- Grammatisk: Gutteneløftet pianoet sammen.
- Ugrammatisk: *Guttenomringet huset.
- Ugrammatisk: *Guttenløftet pianoet sammen.
Substantivfraser som har etgruppesubstantiv som kjerne, kan fungere som subjekt for et gruppepredikat, selv når de er bøyd i entall. Eksempler på gruppesubstantiver erkomité, flokk oggjeng.
- Grammatisk: Komiteenløftet pianoet sammen'.
Noenkvantifiserte substantivfraser kan kombineres med gruppepredikater, mens andre ikke kan det.Substantivfraser meddeterminantenalle kan, mens de med determinantenhver er ugrammatiske i slike setninger.
- Grammatisk: Alle guttenemøttes i skogen.
- Ugrammatisk: *Hver guttmøttes i skogen.
FilosofenZeno Vendler klassifiserteverb etter deresaspektuelle egenskaper.[4] Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til. Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes påpredikater snarere ennverb.[5][6][7]Hvorvidt Vendler-klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de flestesemantikere er enige i at noe slikt som Vendler-klassene er relevant. Vendler-klasser er relaterte til begrepettelisitet.
Et predikat er entilstand ("state"), dersom detpresenterer den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å væretemporalt ubegrensede. En setning somJens er syk sier ingenting om hvorlenge Jens er syk, eller når denne tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er er syk, kan fransk, sover oger sint.
På engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes iprogressiv. Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men har uttrykk som "driver og", eller "holder på med å", som har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater.
- Ugrammatisk:*Jens driver og er sint.
- Ugrammatisk:* Jens driver og kan fransk.
- Ugrammatisk:*Jens driver og er syk.
De kan opptre sammen med adverbialer somi en time, men ikke medpå en time.
- Grammatisk: Jens var syk i tre dager.
- Ugrammatisk:* Jens var syk på tre dager.
Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater fordi de involvererforandring. Eksempler på aktivitetspredikater erjogge, snorke høyt, falle gjennom luften, osv.
På engelsk kan aktiviteter bøyes i progressiv, og på norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og."
- Jens driver og snorker høyt.
- Jens driver og faller gjennom luften.
De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialenei/på en time.
- Grammatisk: Jens falt gjennom luften i en time.
- Ugrammatisk: *Jens falt gjennom luften på en time.
Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporaltbegrensede. De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess". Eksempler erbygge et hus ogløpe til butikken
På engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og på norsk kan de kombineres med "driver og."
- Jens driver og bygger et hus.
De kan ikke kombineres medi en time, men de kan kombineres medpå en time.
- Jens løp til butikken på en time (Ugrammatisk: *i en time)
Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine".
- ^Carlson, Greg N. 1977. A unified analysis of the English bare plural. Linguistics and Philosophy,1:3, 413-458.
- ^Kratzer, Angelika. 1995. Stage Level and Individual Level Predicates," in G. Carlson &F.J. Pelletier (eds.): The Generic Book. Chicago (The University of Chicago Press).
- ^Jaeger, Gerhard. 2001. Topic-comment structure and the contrast between stage level and individual level predicates, Journal of Semantics 18(2), pp 83-126.
- ^Vendler, Zeno. 1967. Linguistics in Philosophy. Cornell University Press, Ithaca.
- ^Verkuyl, Henk. 1972. On the Compositional Nature of the Aspects. Foundations of Language Supplement Series, nr. 15. Dordrecht. 185 pages.
- ^Verkuyl, Henk. 1993. A Theory of Aspectuality. The Interaction between Temporal and Atemporal Structure.. CSIL 64. Cambridge University Press.
- ^Krifka, Manfred. 1989."Nominal Reference, Temporal Constitution and Quantification in Event Semantics". In R. Bartsch, J. van Benthem, P. von Emde Boas (eds.), Semantics and Contextual Expression, Dordrecht: Foris Publication.
