Etter at Dubček kom til makten, satte han i gang en rekke tiltak som hadde som mål å gisosialismen «et menneskelig ansikt». Dette innebar en grad avpresse- ogytringsfrihet, mulighet for flerepolitiske partier, samtreisefrihet til de fleste av innbyggerne.
Bakgrunnen for oppmykningene i Tsjekkoslovakia var at landet var kommet inn i en økonomisk krise. Den forholdsvis liberale Dubček la, som ny førstesekretær forDet tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, opp en plan om en gradvis overgang tilmarkedssosialisme. Han forsikret derimot Sovjetunionen om at landet ikke ville tre ut av Warszawapakten eller tillate opposisjonspartier. Lederne i Moskva lot seg ikke berolige, og natten til 21. august ble Tsjekkoslovakia invadert av store styrker fra fire Warszawapakt-land (16sovjetiske, trepolske, toungarske og énbulgarsk divisjon(er)), uten at tsjekkoslovakene hadde mulighet til å sette seg til motverge. Invasjonen ble mottatt med forferdelse og fordømmelse iden vestlige verden.
Reformlederne ble fratatt sine verv i partiet, og Tsjekkoslovakia ble et av de mest Moskva-tro diktaturene iØst-Europa. Lederne iKreml rettferdiggjorde invasjonen med den såkalteBrezjnev-doktrinen.
Begrepet Prahavåren ble skapt av vestlig presse, og senere tatt i bruk også i Tsjekkoslovakia. Prahavåren sammenfaller medden polske politiske krisen i 1968.
