Pottemakerfugler | |||
---|---|---|---|
![]() Pottemakerfugl (Corcorax melanorhamphos') | |||
Nomenklatur | |||
Corcoracidae Mathews, 1925 | |||
Synonymi | |||
Struthideidae | |||
Populærnavn | |||
pottemakerfugler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Underorden | Sangfugler | ||
Overfamilie | Corvoidea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 2 | ||
Habitat: | terrestrisk, åpent | ||
Utbredelse: | Australia | ||
Inndelt i | |||
Pottemakerfugler (Corcoracidae) er en litenfamilie avspurvefugler som erendemisk forAustralia. Familien består av toslekter med énart i hver. Begge overlever i kraft av to underarter hver.
Pottemakerfuglene er kråkelignendestandfugler som blir omkring 29-50 cm store og trives i åpnehabitat, dertrekronene på trærne ikke danner tette tak. Begge artene har enmorfologi som er typisk for fugler som eter på bakken, og kosten består hovedsakeliginsekter ogfrø.
Artene er svært sosiale og tilbringer mye tid sammen mens de leter etter mat på bakken. Fuglene har et karakteristisk gangelag og spankulerer rundt og leter i tørt løv og ligende, mens de høylydt vokaliserer med hverandre. Den sosiale strukturen dannes gjerne rundt et dominerende par og kan bestå av2–20 fugler. Om en av dem skulle dø, brytes gjerne gruppen opp.
Et særtrekk for disse artene er måten fuglene bygger rede på, av gjørme. Dette er opphavet til både den norske (pottemaker) og engelske (mudnesters) beskrivelsen. Redene er skålformede og påminner om potter. Det å bygge et rede kan ta flere dager, avhengig av tilgangen på gjørme, som gjerne oppstår etter regnvær.
I hekketiden forsvarer fuglene et territorium på cirka20ha. Andre fugler i gruppen fungerer som hjelpere i hekketiden. Den dominerende hunnen legger typisk 3–5 ovale egg, og alle fuglene i gruppen deler på rugingen, som gjerne tar omkring20 dager, og matingen og stellet av ungene etter klekking. Og det kan ta opptil200 dager før ungene blir selvstendige.
Pottemakerfuglene var tidligere plassert sammen medskjærelerker (Grallina) i den nå ikke lenger gyldigeskjærelerkefamilien (Grallinidae), men er nå skilt ut som en selvstendig familie. De stårevolusjonrt nærtparadisfugler (Paradisaeidae) ogmelampittaer (Melampittidae) i overfamilienCorvoidea. De to gjenværende skjærelerkene ble overført tilmonarkfamilien (Monarchidae).
Inndelingen følgerHBW Alive og er i henhold til Rowleyet al. (2017).[1] Alle norske navn følgerNorsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold tilSyvertsenet al. (2008),[2] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.