Den første bosetningen iPotentia var sannsynligvis lokalisert ved en lavere høyde enn dagens, antagelig rundt 10 km sør for dagens Potenza.
Lucani fra Potenza allierte seg motRomas fiender i løpet av Romas krig motsamnittene ogbruttene. Byen ble selv underkastet Roma i løpet av 300-tallet f.Kr., men fikk senere status sommunicipium, og gjorde opprør etter det romerske nederlaget islaget ved Cannae i år 216 f.Kr. Imidlertid markerteslaget ved Metaurus slutten fraKartagos streben og ambisjoner i Italia, og Potentia ble gjenerobret av romerne og dens status ble redusert til militær koloni.
I de neste årene eksisterte byen i all stillhet under en rekke ulikeføydale eiere. Potenza var kjerneområdet for et opprør motspansk overherredømme, og i1694 ble den på nytt rystet av enda et jordskjelv.
Da denden neapolittiske republikk (Repubblica Partenopea) ble erklært i1799 var Potenza en av de første byene som gjorde opprør mot kongen. Etter en midlertidig undertrykkelse ble byen erobret av den franske hæren i1806, og erklært som hovedstaden avBasilicata.Joachim Murat forbedret byens leveforhold og administrasjon, og en del urbane forbedringer ble gjort før besøket tilFerdinand II av Napoli i1846. Et opprør brøt ut i1848 og det ble igjen slått ned, og et tredje ødeleggende jordskjelv fulgte i1857. Potenza gjorde opprør for siste gang i1860 førGiuseppe Garibaldis revolusjonære hær førte byen inn under foreningen av Italia.
I september1943 led byen tungt underalliert bombing.
Katedralen Duomo av San Gerardo, fornyet på 1700-tallet og den har fortsatt rosevinduer ogapsis fra dens opprinnelige struktur på 1100-tallet.
Kirken San Francesco, grunnlagt i1274. Portalen og klokketårnet er datert fra 1400-tallet. Kirken huser De Grasis-graven og en madonna ibysantinsk stil fra 1200-tallet.
Torre Guevara, de siste restene fra den gamle festningen. I dag benyttes det for å huse kunstutstillinger.
Palazzo Loffredo, en adelsbolig fra 1600-tallet, i dag setet til «Dinu Adamesteanu», Det nasjonale arkeologiske museum.
Tre porter fra den gamle bymuren, i dag revet ned. Portene er Porta S.Giovanni, Porta S.Luca og Porta S. Gerardo.
Den romanske kirken San Michele (1000- eller 1100-tallet).
Kirken Santa Maria del Sepolcro.
Ruinene av en romersk villa i Poggio Tre Galli quarter.
