Portugal, offisieltPortugisiske republikk,[a] er et land i det sydvestligeEuropa. Fastlandet grenser tilSpania, inngår iDen iberiske halvøy og har en lang kystlinje motAtlanterhavet. Portugal omfatter de delvis selvstyrte øygruppeneAsorene ogMadeira i Atlanterhavet. Hovedstad erLisboa. Portugal dekker et areal på 92 391 km², og har 10,28 millioner innbyggere (pr. juli 2019).
Portugals historie som selvstendig land strekker seg tilbake tilReconquista, og fastlandsdelen av Portugal har stort sett hatt de samme grensene siden midten av 1200-tallet. Portugal er en av Europas eldste statsdannelser. Portugal var Europas førstekolonimakt (fra 1400-tallet) og den siste som ga koloniene uavhengighet, med unntak avBrasil, som ble uavhengig i 1822.[4] Fra 1400-tallet varDet portugisiske imperiet et av verdens største, og omfattet blant annetBrasil,Portugisisk India og store områder i Afrika. Rundt år 1500 var Lisboa verdens største handelsby.[5] Portugals grep om koloniene løsnet gjennomden portugisiske kolonikrigen og Indias erobring avGoa i 1960- og 1970-årene. ØygruppeneAsorene ogMadeira i Atlanterhavet er Portugals eneste gjenværende oversjøiske besittelser.
Etter den første koloniseringsbølgen på 1400-1500-tallet ha Portugal ligget bak resten av Vest-Europa i utvikling. Portugal hadde lenge Vest-Europas fattigste og minste utdannede befolkning. Landet har få naturressurer.[6]
Navnet «Portugal» kommer fra det romerske stedsnavnetPortus Cale, en havneby beliggende ved dagensPorto. Navnet ble trolig først brukt omGrevskapet Portugal i området mellom elveneMinho ogDouro.[7] Området kom under romersk innflytelse ca. 200 f.Kr. i forbindelse medandre punerkrig, og i den forbindelse ble den eldrekartagiske byenCale omdøpt tilPortus Cale. Gjennomfolkevandringstiden ble området vest på Den iberiske halvøya kjent somPortucale, mens formenPortugal ble brukt fra det ellevte århundre.
Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse forDen iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene som dekket det samme territoriet somSpania.[8]
Portugal ligger i Europas sydvestre hjørne, og utgjør sammen medSpaniaDen iberiske halvøy. Det portugisiske fastlandet er formet omtrent som etrektangel, medAtlanterhavet i vest og syd og Spania i nord og øst. Kystlinjen mot Atlanterhavet er 837 km lang, mens nordgrensen og østgrensen mot Spania er henholdsvis 336 og 839 km. InkludertAsorene ogMadeira har Portugal et areal på 92 080 km². Det portugisiske fastlandets vestligste punkt erKapp Roca på38°47′N9°30′V, og dette punktet er også det vestligste på det europeiske fastlandet.
HovedelvenTejo deler landet i to områder som er ulike i landskap, klima og vegetasjon. Det er få naturlige barrierer av betydning langs grensen mot Spania.[9] Tejo har utspring i det sentrale Spania. Tejos stor munning danner en meget god havn for Lisboa.[5]
Rent geografisk er Portugal etheterogent land. Naturgeografien varierer sterkt mellom de forskjellige delene av landet, noe som igjen har bidratt til å forme lokalsamfunn og næringsliv. Nord for Tejo er landskapet dominert av fjellplatåer, dype elvedaler og noen fjell. Sør for Tejo er landet flatere og mindre variert, der mest sletter og slakke åser. De store elvene går stort sett fra øst til Atlanterhavet i vest. Kysten er litt over 800 km lang og er variert med både store klipper og skjermede sandstrender som langsAlgarve.[10] Det nordlige Portugal er et fjellrikt område med mye regn, og karakteriseres av mange små gårder og vinmarker. Det er her nasjonalstaten Portugal har sin opprinnelse. I disse avsidesliggende områdene har folk rykte på seg for å være hardtarbeidende, tradisjonalistiske og fromme katolikker.[11] Hovedelvene Douro og Tejo har opphav i Spania.
Det sentrale Portugal, mellom elveneDouro ogTejo, har for det mestesanddyner ogbarskog langs kysten. Dette er områder der fiske har vært den tradisjonelle næringsveien. Lenger inn i landet domineres landskapet av små og mellomstore gårder. HovedstadenLisboa ligger ved kysten i det sentrale Portugal, og står for mesteparten av landets industri og handel.[11] Den østlige delen av Portugal er en fortsettelse av det spanske platået (meseta) og over dette stikker det opp noen fjellkjeder somSerra da Estrella. Portugal har mer lavland enn Spania særlig i Alentejo. Kysten er generelt lav og flat med sanddyner.[5]
Eik i åker, typisk for landskapet iAlentejo i det sydlige Portugal.
Det sydlige Portugal kallesAlentejo, og domineres av åslandskap og sletter med store gods og landbruk i stor skala, der dyrkes det blant annethvete. Dette området har tradisjonelt vært et arnested for radikale politiske bevegelser. Den sydligste regionen i landet er kjent somAlgarve, og består av svært tørre områder. Dette er det sted i landet hvor denmauriske innflytelsen er mest merkbar, noe som merkes både på arkitekturen og den lokale dialekten.[11]
Geologisk er Portugal en del av Det iberiske massiv. Landet danner grensesonen mellom Pyreneerhalvøyens indre og kystslettene langs Atlanterhavet. Fjellområdene i det nordlige Portugal hører til den hercynske foldning, oppsprukket og forkastet itertiær, mens senkningene har tertiære ogkvartære avleiringer. Det sydlige Portugal består av lave platåer med skiferbergarter, kalk- og sandstein. Øygruppene Asorene og Madeira er av vulkansk opprinnelse.[12]
Den iberiske halvøy ligger i overgangen mellom den tempererte nordlige halvkule og detsubtropiske høytrykksområdet. IfølgeKöppens klimainndeling er Portugals fastland hovedsakeligmiddelhavsklima med milde somre i nord (Köppen type Csb) og svært varme somre i sør (type Csa). Typisk for middelhavsklima er varme, tørre somre og regn hovedsakelig i vinterhalvåret. Klimatisk fungerer den iberiske halvøy som et lite kontinent slik at klimaet i det indre av Portugal har et kontinentalt preg med svært varme somre i Altentejo og kjølige vintre i nord.[13] Om somrene er det som regel lite regn og mye sol på fastlandet,[5] men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land.
Det er generelt lite nedbør om sommeren, og som regel nesten ingen nedbør i juli og august. Nedbøren faller stort sett i vinterhalvåret fra oktober til mars. Det er store variasjoner i nedbør og enkelt områder får svært mye nedbør i løpet av et gjennomsnittlig år. Fjell som går omtrent parallelt med kysten fanger fuktig luft fra havet og skaperregnskygge i det indre. Fjellene i Gerês og Peneda får opp til 3000 millimeter nedbør årlig, mens 100 km lenger øst er det under 500 mm. I Alentejo, som ikke har fjell av betydning, faller det 500 til 900 millimeter, ved grensen til Spania er årsnedbøren under 400 mm.[13] I gjennomsnitt har Lisboa 116 dager med nedbør, det meste i vinterhalvåret.[5] Det kan være stor variasjon i nedbør fra år til år på fastlandet.[13]
Portugal møter oftelavtrykk fraAtlanterhavet om vinteren. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, somFaro ogBeja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.[trenger referanse] Høylandet nord forDouro har over 1000 mm i gjennomsnittlig årlig nedbør, det meste kommer om vinteren fra november til mars. Sør for Tejo er det tilnærmetmiddelhavsklima og det indre av Alentejo er utsatt for tørke ved at det ofte ikke faller regn mai og november. Algarve er skjermet mot værforholdene i Alentejo og har et klima og en vegetasjon som minner omNord-Afrika.[14]
ISerra da Estrela faller det nok snø til at det drives skisport.[15] Asorene har et temperert maritimt klima med små variasjoner over året. I vestlige deler faller det opp til 1500 millimeter nedbør årlig.Madeira har et temperert klima med tørre, varme somre. På fjellrike hovedøya faller det 900 til 1400 millimeter, mens på den relativt flatePorto Santo faller det under 400 millimeter.[13]
Atlanterhavet virker noe kjølende på kyststrøkene om sommeren og litt oppvarmende om vinteren, i innlandet er temperaturforskjellene mellom sommer og vinter større.[14] Portugals fastland er et av de europeiske områdene med mest energitilførsel fra solstråling. I Algarve er det rundt 3000 timer sol i året og antall soltimer faller mot nord med rundt 2000 i den nordvestlige regionen Minho.[13]
Årlig middeltemperatur ligger rundt 15 ℃ i nordvest (blant annet byeneBraga og Porto), 11 til 13 ℃ i nordøst (henholdsvisGuarda på 1000 meter ogBragança). Gjennomsnittstemperaturen øker sørover med 17 ℃ i Lisboa og 20 ℃ iFaro.[13] Madeira har et mildt klima med liten forskjell på sommer og vinter. Middeltemperaturen om vinteren er omkring 16 ℃[16] og årsmiddel er 18 ℃ iFunchal.[13] I Lisboa ligger temperaturen i januar på rundt 10 ℃ i gjennomsnitt.[5] I Serra da Estrela på 1993 meter anslås årsmiddelet å ligge på 4 ℃. På Asorene er årsmiddel på 15 ℃.[13]
Temperaturene når vanligvis 24–30 ℃ på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november.Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm,[5] og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august.Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).
Vegetasjonen varierer på grunn av varierende klima og jordsmonn. I høyden i nord er bjørk, kastanje, eik og lønn vanlig, med bregner og lyng på bakken - en vegetasjon som ligner på den som finnes i Nord-Europa. En god del av planteveksten er typisk for Middelhavs-området samt en del nordafrikans. I sør ereukalyptus,korkeik ogoliventre vanlig. I Alentejo er store sletter dekket med korkeik og Portugal har 30 % av verdens forekomst av dette treslaget og er verdens største produsent avkork. I sør vokser typiske middelhavsurter somrosmarin,timian oglavendel. I sør trives også tropiske og subtropiske vekster somfiken, mandel, sitron, appelsin oggranateple.[17][5] I det nordlige og sentrale Portugal er det store skogsområder.[18]
Folketettheten i Portugal er klart høyest langs kysten i de sentrale og nordlige delene av landet (mørk rødt).
Portugal hadde pr. juli 2009 et innbyggertall på 10 707 924, noe som gjorde landet til verdens 76. mest folkerike. Til samme tid var den årlige befolkningsveksten på 0,275 %. Befolkningens medianalder var 39,4 år, og befolkningen som helhet hadde 0,95 menn pr. kvinne.[19]
På 1900-tallet reiste mange portugisere utenlands på jakt etter arbeid. I Frankrike var det i 1980-årene opp til 1 million portugisere.[20]
Portugals befolkning består i overveldende grad av etniske portugisere; disse teller mellom 10 og 10,2 millioner mennesker. De største minoritetsgruppene i Portugal er personer fraBrasil (ca. 73 000) ogKapp Verde (ca. 68 000); folk fra andre tidligere portugisiske kolonier somAngola,Guinea-Bissau,São Tomé og Príncipe ogMosambik er også viktige minoritetsgrupper. Av folk fra landene som ikke har vært portugisiske kolonier utgjørukrainere (ca. 42 000) den største gruppen.[22]
Fra 1500 til 1800 ble et betydelig antall afrikanere hentet til Portugal som slaver og senere absorbert i befolkningen. Siden 1950 har det kommet arbeidsinnvandrere fra Kapp Verde. Fastlandet har også tatt i mot flyktninger fra Afrika, Goa og Øst-Timor. Omkring 750 000 «hjemvendte» (retornados) kom til Portugal etter oppløsningen av koloniriket i 1974 og 1975.[23]
Portugisisk er offisielt språk i Portugal, men fra 1999 har ogsåmirandesisk hatt offisiell status i et lite område nordøst i landet. Portugisisk forstås av praktisk talt alle landets innbyggere, og er også til en viss grad gjensidig forståelig med andrevestiberiske språk slik somspansk. Portugisisk har sin opprinnelse ivulgærlatin.[trenger referanse] Innbyggerne er stolte av det portugisiske språket som er beslektet med og klart uliktkastiljansk.[24] Portugisisk tales påKapp Verde,Madeira ogAsorene. Galisisk er nært beslektet med portugisisk (en del av innbyggerne i Galicia regnes som portugisisk-talende)[5] og har et felles opphav igalisisk-portugisisk.
Den gruppeportugisiske dialekter som tales i Portugal kalleseuropeisk portugisisk, og avviker noe når det gjelder ordforråd, rettskrivning og uttale frabrasiliansk portugisisk. Dialektene i Portugal kan grovt sett deles i to hovedgrupper: De sørlige/sentrale dialektene, og de nordlige dialektene. De sørlige/sentrale kjennetegnes gjerne ved at man har bevart skillet mellom /b/ og /v/, og ved tendensen til å gjøre diftongene [ei] og [ou] om til monoftongene [e] og [o]. Gruppa inkluderer dialekten i hovedstadenLisboa og dialektene på øygruppeneAsorene ogMadeira. I de nordlige dialektene har man bevart [ei] og [ou] som diftonger, mens /v/-lyden har smeltet sammen med /b/ (som på spansk). Gruppa inkluderer dialekten iPorto.
Portugal er et overveidenderomersk-katolsk land, der over 70 % av befolkningen definerer seg som katolikker. Omtrent en tredel går jevnlig til gudstjeneste, mens stort sett hele befolkningen benytter kirken til ritualer somdåp ogvigsel. Landet har et formelt skille mellom kirke og stat; det portugisiske samfunnslivet har samtidig svært tette uformelle bånd til den katolske kirken.[25] I 1960 ble nær 100 % av innbyggerne regnet som romersk-katolske med rundt 5000 protestanter.[5]
Ved revolusjonen i 1910 blejesuittene fordrevet og den diplomatiske forbindelsen medVatikanet brutt. I 1911 ble stat og kirke formelt skilt. Den statlige kontrollen med presteutdanningen ble avsluttet i 1918 og forbindelsen til Vatikanet gjenopprettet. Forfatningen av 1933 opprettholdt skillet mellom kirke og stat, og la fullreligionsfrihet til grunn.[5] Siden 1976-grunnloven har Portugal hatt full religionsfrihet. Andre trossamfunn enn den katolske kirke har likevel hatt liten suksess i landet, og Portugal hadde i 1990-årene kun ca. 50 000protestantiske kristne. Portugal har også enmuslimsk minoritet, hovedsakelig gjestearbeidere fra Nord-Afrika, spesieltMarokko.[26] Detjødiske samfunnet i Portugal teller omtrent 600 personer, i tillegg til ca. 100 såkalte «marranos».[27]
Ifølge den katolske kirkeåpenbarte Jomfru Maria seg for tre barn i byenFátima i 1917. Byen ble deretter et betydelig pilegrimsmål.[28]
Hispania etterDiokletians reorganisering 298 e.Kr.
Iberer er den eldste kjent folkegruppe i Portugal. Rundt 400 år f.Kr. innvandret keltiske stammer.[5]
Fønikiske og greske handelsstasjoner vokste fram omkring Tejos munning. Romerske styrker erobret fra år 200 f.Kr. den sørlige delen av dagens Portugal. Etter beseiringen avKarthago fortsatte romerske styrker erobring av områdene nord for Tejo.[29] IRomertiden utgjorde Den iberiske halvøy,Hispania, et rike hvorLusitania var en provins. DaRomerriket gikk i oppløsning ifolkevandringstiden ble det latinske språket bevart på halvøya.[30] Germanske stammer inntok Portugal som rundt år 400 ble en del avdet vestgotiske riket.[5]
Maurerne som kom til Den iberiske halvøy i år 711 erobret raskt den sørlige delen av halvøya inkludert (fra år 714) store deler av det som senere ble Portugal. «Algarve» er et maurisk ord som betyr «vesten». Algarve ble et maurisk kongedømme og den arabiske innflytelsen spores fortsatt i mat, byggestil og folkeliv. Maurerne innførte nye nyttevekster som bomull, ris, sitron, appelsin, fiken og mandler. De innførte også avanserte vanningsteknikker som ga jordbruket store avlinger.[31]
Etter den mauriske erobringen pågikk det fra rundt år 1000[5] i flere hundre en kamp med kristne riker i nord om kontrollen over Den iberiske halvøy,Reconquista. De kristne fyrstene ble støttet av kirken. Før år 1000 hadde kristne riker kontrollen sør til Douro. Området mellomMiño og Douro ble kalt Portucalense. På 1000-tallet ble lokale kristne styrker forsterket med franske og anglesaksiske korsfarere. Montemor vedMondego ble erobret i 1034 ogCoimbra i 1064. Kongen av Castilla ogLéon ga det erobrede området, «Portucale», i len til denburgundisk fyrsteHenrik. Dette området ble skilt ut fraKongedømmet Galicia ogGrevskapet Portugal.[32]
Politisk kart over Den iberiske halvøy i år 1037 etter at kalifatet i Cordoba gikk i oppløsning. De maurisketaifa er i grønt.
På 900-tallet etablerte maurerne på Den iberiske halvøysitt eget kalifat uavhengig av det øvrige islamske riket.[34] På 1000- og 1100-tallet besto det mauriske Iberia av mange små, dels rivaliserende kongedømmer,taifa. For eksempelBadajoz-taifaen omfattet store deler av det som ble Portugal. Fra 1250 regjerte maurerne bareGranada med omland og de var ingen mauriske herskere igjen i det området som ble Portugal.[35]
Portugal sporer sin nasjonale opprinnelse tilbake til24. juni1128 medslaget ved São Mamede. Den burgundiske fyrsten Afonso Henriques som varvasall underCastilla, kjent somAfonso I av Portugal, utropte seg selv som fyrste av Portugal, og deretter i1139 som konge av Portugal. Året 1139 blir angitt som da det ble eget kongerike kalt Portugal i området rundt Porto ogBraga. Lisboa ble erobret fra maurerne i 1147 og Portugal ble anerkjent avpaven i 1179.[5][8][36] I1143 ble han anerkjent avkongedømmet León som konge av Portugal vedtraktaten i Zamora. I1179 ipavelig bulle,Manifestis Probatum, datert 23. mai 1179, anerkjente paveAlexander III Portugal som kongedømme og Afonso som dets konge. I 1226 innledet Portugal felttog mot det mauriske styret i Alentejo. Portugisiske styrker inntokSilves, den siste mauriskkontrollerte by, i 1249.[37]
Ferdinand I av Portugal døde barnløs i 1383 og i den politisk uklare situasjon haddeJuan I av Castilla planer om å slå Portugal sammen med Castilla. Islaget ved Aljubarrota i 1385 beseiret portugisiske styrker underJohan I, støttet av engelske bueskyttere, kastiljanske styrker. Dette ga Portugal uavhengighet fra Castilla. Johan I (portugisisk:João) ble den første kongen iAvis-dynastiet. Den fremvoksende kjøpmannsstanden i Lisboa og Porto støttet kongens planer om å utvideReconquista til Nord-Afrika for tilgang til ressurser og handelsruter. Ekspansjonen til Afrika begynte med erobringen avCeuta i 1415 der blant andreHenrik Sjøfareren (da 21 år gammel) deltok.[38]
På slutten av middelalderen vokste Lisboa frem som en viktig havn for handel. Italienske handelsfolk seilte stadig mer til Nord-Europa, særligFlandern og England, og gikk som regel innom Lisboa for å proviantere.[39] På 1400-tallet var de norditalienske bystatene Genova og Venezia samt Flandern økonomisk dominerende i Europa.[8]:116
Fra omkring 1300 var de mange kristne smårikene i Iberia samlet i tre store kongedømmer: Portugal, Castilla ogAragon.Granada var sentrum for et lite maurisk rike.[40] Kort etter år 1300 fikk Portugal de grensene som gjelder idag.[5]
Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Castilla omfattet på den tidenGalicia som språklig er nært beslektet med portugisisk. Halvøyen hadde da omkring 7 millioner innbyggere, sammenlignet med Englands anslagsvis 3 millioner og Frankrikes befolkning som kan ha vært over 20 millioner. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk (kastiljansk var dominerende fra senmiddelalderen). Etterslaget ved Toro i 1476 presset Castilla og Aragon Portugal til å avståKanariøyene som viste seg å være strategisk mellomstasjon for trafikken til Amerika. Castilla koloniserte Kanariøyene fra 1480-årene.De katolske monarker hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon samt Navarra) under en hersker. Granada ble erobret i 1492 (som også innledet den spanske erobringen av Amerika og fordrivelsen av jødene) og Navarra ble annektert av Castilla i 1512.[8]
Kongedømmene på Den iberiske halvøy på 1400-tallet. Grensene er omtrentlig inntegnet.
Sjøfarten har alltid vært viktig for Portugals økonomi og på1400-tallet begynte en ekspansiv periode da landet organiserte flere oppdagelsesferder. Portugal ble Europas første kolonimakt. Den oversjøiske ekspansjonen begynte da Portugal i 1415 erobretCeuta i Marokko.Madeira (Ilha da Madeira) ble oppdaget i 1419 og kolonisert underHenrik Sjøfareren. Asorene ble påvist i 1427. De første slavene fra Vest-Afrika ankom Portugal i 1441. Tanger ble erobret i 1471 og deretterKapp Verde.[41][5]
Henrik Sjøfareren medvirket til Portugals oversjøiske ekspansjon. Han etablert blant annet en sjømannsskole iSagres der ekspedisjoner ble forberedt og planlagt.[42] En bakgrunn for ekspansjon og ekspedisjoner langs Afrika var at det osmanske riket hadde gjort handel med østen til et monopol for arabere.[34] Portugisiske skip beveget seg gradvis lenger sørover langs Afrikas vestkyst og skaffet seg handelsstøttepunkter der, og i1488 rundet et skip ledet avBartolomeu Dias for første gangKapp det gode håp.[5] Disse ekspedisjonene gjorde at Portugal kunne sikre seg kolonier iBrasil og iDet indiske hav.[trenger referanse] Med sentrum iGoa ble det skapt et kolonrike i India. Portugal skaffet seg baser påCeylon (Sri Lanka) ogJava. Det portugisiske handelsnettverket nådde Kina ogJapan.[5]
Martin Behaim laget i 1492 verdens førsteglobus basert på kunnskaper fra Portugal. Samme år kryssetChristofer Columbus og seilte innom Asorene og Portugals fastland på tilbaketuren.Pedro Alvares Cabrals ekspedisjon krysset Atlanterhavet i 1500 og kom til det som ble Brasil og gjorde krav på området på vegne av Portugal. Brasil ble den største kolonien.Vasco da Gamas ekspedisjon i årene 1497-1499 gikk rundt Kapp det god håp, langs Øst-Afrika (til det som erTanzania) og tilGoa iIndia. Goa blir kolonisert i 1510,Afonso de Albuquerque erobretMalakka i 1511.Ferdinand Magellan la ut for å seile jorden rundt i 1519. Portugisiske handelsfolk nådde Japan i 1543 og fikk i 1557 etablere seg påMacao som var under portugisisk styre til 1999.[43][44] Rikdommene som disse reisene innbragte gjorde de portugisiske kongene til de rikeste i verden.[45] Den store kolonien Brasil var til å begynne med lite verdt. Det var ikke påvist edle metaller eller andre produkter av høy verdi. Matjord var Brasils viktigste ressurs. Dyrking og raffinering avsukker ble snart den viktigste virksomheten i Brasil og kolonien ble verdens største sukkerprodusent til ut på 1600-tallet. Sukkervirksomheten ble finansiert og til dels drevet av flamske og hollandske forretningsfolk. Kunsten å raffinere sukker hadde portugiserne trolig lært av Venezia og på 1400-tallet ble det produsert sukker på Madeira.[46]
Den spanske kongen var bekymret for Portugals oversjøiske ekspansjon og suksess på havet, og støttet utrustning av spanske ekspedisjoner. Koloniseringen av Amerika ble fulgt avslavehandel fra Afrika. Portugal hadde allerede drevet salg av afrikanske slaver i hjemlandet. Ved en avtale inngått i 1494,Tordesillastraktaten, delte Spania og Portugal, medpavens støtte, verden mellom seg: Alt øst for en delelinje tilhørte Portugal og det viste seg at området som ble Brasil lå øst for denne linjen og det ble Portugals store koloni i Amerika. Etter lang strid ga Portugal fra segGuyana-området til England, Frankrike og Nederland. Brasil, som var den største kolonien, var tynt befolket og mye av urbefolkningen rømte inn i jungelen for å unnslippe koloniherrene. Koloniseringen begynte ikke for fullt før på 1700-tallet. Mangel på lokal arbeidskraft i Brasil gjorde at portugiserne hentet slaver fra Afrika i langt større antall enn spanjolene i sine kolonier.[34]
Rundt år 1500 var Portugal på høyden av sitt herredømme. Ved siden av Spania var landet verdens dominerende handels- og sjøfartsland. Lisboa var verdens største handelsby og landet hadde samtidig en kultur storhetstid.[5]
De katolske monarker utviste vedAlhambra-dekretet (1492) jødene fra Castilla og Aragon. En stor del av jødene flyktet da til Portugal og ble etter en tid også forfulgt der (blant annet etter etableringen avDen portugisiske inkvisisjonen i 1536). Kirken, særlig jeusittene, økte sin makt. Jøder som flyktet til Balkan og Nord-Afrika ble beskyttet av de muslimske regimene der.[47] Noen jøder flyktet til Nederland og Belgia, blant annet komSpinozas familie fra Portugal til Amsterdam på den måten. Jødene på Den iberiske halvøya, sefardiske jøder, brukte arabisk som skriftspråk på grunn av utstrakt kontakt med islam og arabere og brukte den spansk-hebraiske dialektenladino.[48] Den jødiske befolkningen på Den iberiske halvøy hadde opphav i romertiden.[8]
I andre halvdel av1500-tallet begynte en nedgangstid for Portugal med epidemier og minkende befolkningstall. Portugal møtte konkurranse konkurranse særlig fraNederland. Både Spania og Portugal hadde globale imperier, samtidig som herskerne i begge land ønsket å kontrollere Nord-Afrika.[5][8]:86 I et katastrofalt felttog i Marokko i 1578 ble kongen,Sebastian I, og mesteparten av adelen drept iSlaget ved Alcácer Quibir.[8]:101-102
I 1580 invaderte Spania det svekkede Portugal og[49] landet havnet i enpersonalunion medSpania under kongFilip II av Spania (med navnet Filipe I av Portugal).[8] Spanjolene behandlet Portugal dårlig,[trenger referanse] og i1640, underTredveårskrigen, brøt det ut et opprør som førte til at landet ble selvstendig. Et samtidig og tilsvarende opprør iCatalonia mislyktes. Løsrivelsen fra Spania ble fulgt av en krig som med avbrudd varte til 1668. GrenseområdetExtremadura ble lagt nesten øde i den langvarige krigen.[8]:107England støttet Portugals løsrivelse fra Spania og det innledet en langvarig allianse mellom de to landene.[30] Økonomien var dårlig og på1700-tallet var landet nært knyttet til England som gjennom Methuentraktaten (1703) fikk handelsprivilegier.[5] Portugals kolonier spredt i tre verdensdeler var kostbart å beskytte militært. I Øst-Asia fortrengte etter hvert hollandske handelsfolk portugiserne.[46] Omkring år 1600 sto England, Frankrike og Nederland frem som de dominerende landene i Europa og i den videre kolonisering av oversjøiske områder.[34]:168
Lisboa og omland ble 1. november (allehelgensdag) 1755 rammet av et kraftigjordskjelv. Store deler av hovedstaden ble lagt i ruiner dels av branner som oppsto. En stortsunami skyllet over land og oppover elvenTejo. Omkring 60 000 mennesker omkom.Sebastião José de Carvalho e Melo, markien av Pombal og en av landets viktigste reformatorer, gjenoppbygget omskapte Lisboa.[50] Jordskjelvet ble bredt diskutert i Europa og omfattende hjelpetiltak ble satt i gang blant annet med en stor bevilgning fra Storbritannias parlament.[51] Pombal regjerte med tilnærmet diktatorisk makt i 27 år. Hans ambisjon var å styrke Portugals økonomi og imperium (med Brasil i sentrum), og økonomisk uavhengighet fra Storbritannia, Portugals tradisjonelle allierte. Pombal svekket kirkens stilling og styrket kongemakten. Under Pombal blejesuittene kastet ut av landet og slaveriet ble opphevet i selve Portugal i 1761.[52]
UnderNapoleonskrigene ville ikke Portugal delta i handelsblokaden av Storbritannia. En fransk styrke marsjerte i 1807 gjennom Spania og inntok Portugal. Kongefamilien og sentraladministrasjonen flyktet med britiske skip før den franske styrken nådde Lisboa.[8]:140 Kongefamilien reiste til Brasil der de ble værende til 1821.Rio de Janeiro ble da imperiets hovedstad og Brasil ble snart formelt likestilt med selve Portugal som del av «det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve». Franske styrker trakk seg i 1808 ut av Portugal etterWellingtons seier.[8]:146 Britiske styrker brukte fra 1808 Portugal som base for krigføring i den iberiske halvøy.[5] UnderWienerkongressen bleBragança-dynastiet formelt gjeninnsatt.[30]William Beresford, britiske general og øverstkommanderende for Portugals hær, regjerte landet fra 1817. Etter de politiske urolighetene i 1820 (Revolução Liberal) komkongen tilbake fra Brasil i 1821 og et konstitusjonelt monarki erstattet enevelde.[53]
I Portugal ble Brasils status som koloni forsøkt gjenopprettet. Den 7. september1822 erklærteDom Pedro IBrasils uavhengighet og ble utropt tilkeiser av Brasil. I1825 anerkjente Portugal Brasil som en selvstendig nasjon. Brasil var da blitt langt større enn selve Portugal både i folketall og i økonomi.[54][55] Etter uavhengigheten fortsatte utvandringen fra Portugal til Brasil.[56]
På slutten av1800-tallet kjempet reformvillige og konservative grupper mot hverandre. Tiltagende misnøye med kongestyret og en republikansk opinion vokste fram og i et attentat i1908 ble kongen og kronprinsen drept. Landet erklærte seg som enrepublikk i1910 etter at hæren og marinen tok kontroll over Lisboa 4. oktober 1910. Kongetro avdelinger i hæren ble slått ned i løpet av få timer.[57][58] Portugal var det tredje landet i Europa som avskaffet monarkiet, tidligere var Frankrike og Sveits blitt republikker.[59] Landet innførte i 1911 en forfatning etter fransk mønster.[5] Regjeringene var svake på grunn av den dårlige økonomien.[trenger referanse] Det republikanske styret ville skille kirke og stat, klostrene ble oppløst og tillate skilsmisse. De bygget ut skolevesenet for at alle skulle lære å lese og skrive.[60] Kongefamilien ble forvist og adelen oppløst.[58] I perioden 1910-1925 hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk. Det var voldelige opprør og borgerkrigslignende episoder. Monarkister forsøkte i 1919 å gjenopprette kongedømmet. Portugal ble i 1916 trukket inn i siste del avførste verdenskrig på alliert side og sendte en mindre styrke tilvestfronten. For de allierte var Portugals havner viktige og de kunne beslaglegge tyske skip som lå der.[61][5]
På slutten av 1800-tallet var Portugal et av Europas minst industrialiserte land. Landbruket var gammeldags og landsbygda dominert av noen få store jordeiere. Landet var stadig svært avhengig av Storbritannia. Institusjonene var gammeldags og dominert av den katolske kirken. Analfabetismen var blant de høyeste i Europa.[30]
Minneplate på kirkegården Cemitério dos Prazeres i Lisboa over én av mange aksjoner motSalazar-regimet;Vagô-operasjonen med spredning av flygeblader fra etTAP-rutefly i 1961. Påskriften lyder «Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en rettighet».
Koloniene i det tropiske Afrika ble utvidet fra 1870. I 1890presset Storbritannia Portugal til å trekke tilbake sine styrker fra det som senere bleMalawi ogZimbabwe. IWindsor-traktaten av 1899 fornyet Portugal og Storbritannia sin forsvarsallianse.[62] I 1914 hadde Portugal åtte kolonier med samlet areal på over 2 millioner kvadratkilometer og en befolkning på 10 millioner (sammenlignet med Storbritannias 55 kolonier med nær 400 millioner innbyggere og Frankrikes 29 kolonier med 63 millioner).[63] Tyskland erklærte krig mot Portugal 9. mars 1916 etter at tyske skip i portugisiske havner ble beslaglagt på bestilling fra Storbritannia. Portugisiske styrker deltok påvestfronten i 1917-1918, og det var trefninger mellom portugisiske og tyske styrker i Mosambik.[58][64] Ved freden i Versailles ble Portugal tildelt området Kionga i Øst-Afrika.[5]
Nellikrevolusjonen var et ublodig kupp der unge offiserer 25. april 1974 avsatte Salazars etterfølgere og innledet demokratisering av landet. Bildet viser minnesmerke overSalgueiro Maia, kaptein i hæren og en av lederne for operasjonen.
Salazar haddeHitler ogMussolini som forbilder uten å drive en så ytterliggående politikk. Under Salazar ble liberale reformer fra 1800-tallet reversert, arbeidernes rettigheter ble innskrenket og utdanningsbudsjettene ble skåret ned. Den politiske opposisjonen ble undertrykt blant annet gjennom det hemmelige politiet og det var pressesensur. Salazar ga den katolske kirken større makt.[66] Under Salazar ble regjeringen dominert av sivile blant annet Salazars akademikerkollegaer. Salazar baserte i liten grad sin makt på propaganda og massemobilisering. Hans støttespillere var blant annet i industrien, blant de store jordeierne og i byråkratiet, mens opposisjonen fantes hos arbeidere i landbruket og industrien og blant intellektuelle.[30] Underden spanske borgerkrigen støttet Salazar generalFranco med materiell og frivillige uten å medvirke direkte i kampene. I juli 1940 inngikk landene en vennskapspakt.[5][8]
Den militære balansen på Den iberiske halvøy, alliansen med Storbritannia, nøytralitet i verdenskrigene og opprettholdelse av koloniimperiet var de avgjørende punktene i Portugals politikk før 1948.[30] Underandre verdenskrig var Portugal nøytralt, samtidig som stemningen var til fordel for de allierte. USA og Storbritannia leide fra 1943 en flybase (Base Aérea das Lajes) og marinebase på Asorene til bruk vedslaget om Atlanterhavet og som støttepunkt vedlandgangen i Normandie. Tyskland protesterte mot brudd på Portugals nøytralitet.[58][67] Forsøk på militærkupp i 1947 ble raskt slått ned av regimet. Etter andre verdenskrig gled Portugal inn i USAs interessesfære. Landet inngikk militæravtale med USA blant annet om baser på Asorene.[30][68] Utover i 1950-årene var fortsatt kontroll over koloniene og videreføring av regimet sentrale mål for Salazar-regimet som var relativt isolert internasjonalt. Under Salazar-regimet stagnerte landet økonomisk.[65][30]:192
Portugal gikk inn iNATO straks alliansen var opprettet. Sovjetunionen blokkerte lenge for at Portugal skulle bli medlem avFN og Portugal ble medlem i 1955. Striden med India om Goa tilspisset seg i 1950-årene.[58] Portugal var i 1960 med ved stiftelsen avEFTA sammen med Norge, Storbritannia og andre land utenforEEC. Samme år gikk Portugal inn iOECD.[63]
Diktaturet ble styrtet i et militærkupp 25. april1974 og demokratiske reformer og avkolonisering ble innledet. Portugal var fortsatt en kolonimakt mens andre europeiske land ga koloniene uavhengighet. Sterk misnøye medkolonikrigen var viktig bakgrunn for at restene av Salazar-regimet ble felt. Politiske fanger ble straks løslatt, og avisene kom for første gang ut uten sensur.[58] Denne avgjørende begivenheten i Portugals moderne historie kallesnellikrevolusjonen etter de sivile innbyggerne hadde gitt rødenelliker til de regjeringslojale soldater for å få dem til å overgi seg.[trenger referanse]General Spinola, som sto i spissen for det nye regimet, mislyktes med et militærkupp våren 1975. I mars 1976 ble en ny forfatning vedtatt. Det første ordinære parlamentsvalget ble holdt 25. april 1976, og sosialistpartiet (PS) fikk flest seter i parlamentet.[58][69] Perioden fra revolusjonen til 1976 var preget av stor politisk usikkerhet med skiftende regjeringer og uklare veivalg. Etter1976 og fremover hadde sosialistenMário Sóares en stor del av ansvaret for den stabile demokratiske utviklingen. Landet ble medlem avEuroparådet i 1976. Portugal fikk økonomisk hjelp fra andre europeiske land, og revisjon av grunnloven i 1982 holdt de militære helt ute av politikken. I perioden 1977-1985 beveget det politiske tyngdepunktet seg mot sentrum og sentrum-høyre, og det sosialdemokratiske partiet (PSD) ble dominerende i parlamentet.[30]:198 I 1987 fikk PSD over 50 % ved valg til nasjonalforsamlingen. Sóares blepresident i1986 da landet gikk inn iEF. I 1992 ble toll mot øvrige EF-land fjernet da Portugal ble del av det indre markedet. I 1993 sluttet Portugal seg tilMaastricht-traktaten som skapteEU.[70]
Portugal innførteeuro som valuta i 1999 ogescudo gikk ut av bruk i januar 2002. Ved statsgjeldskrisen ieurosonen fra rundt 2010 hadde Portugal (sammen med Hellas, Spania, Irland og Kypros) problemer med å betale en statsgjeld på opp mot 130 % avBNP. Samtidig hadde husholdningene økt sin gjeld fra 50 til 150 % av disponibel inntekt. En internasjonal finansiell hjelpepakke til Portugal (på omkring 78 milliarder euro) ble satt sammen. Kraftige innstramminger i offentlige budsjetter til og med 2014 ble fulgt av økte budsjetter under statsministerAntónio Costa.[71][72][73] Det ble i 2018 anslått at det portugisiske statsbudsjettet for først gang på 25 år vil gå i overskudd i 2020. I 2017 var budsjettunderskuddet på 1 % av BNP.[74] Veksten fra 2014 skriver seg blant annet fra sterk vekst i reiselivsnæringen samt i vareproduserende industri. Fra år 2000 til 2017 vokste landets BNP med under 10 %, etter tilbakegang i forbindelse medfinanskrisen og statsgjeldskrisen var Portugals BNP i 2017 tilbake på nivået i 2008. Krisen medvirket til stor utvandring av unge arbeidssøkende noe som har bidratt til å holde arbeidsledigheten nede.[75][71]
Portugal har siden 1976 vært en demokratisk republikk. Det politiske systemet er basert påparlamentarisme, medstatsministeren som den viktigste politiske figuren.
Den portugisiske presidenten velges for fem år, og har for det meste en seremoniell rolle. Sittende president (fra 2016) erMarcelo Rebelo de Sousa, fra det kristeligdemokratiske partietPartido Social Democrata.[77][78] Presidenten utpeker regjeringen (basert på valgresultatet), og har makt til å utskrive nyvalg. Han er også øverste militære leder.
Representantene velges i 22 valgdistrikter (tilsvarende Portugals 18 distrikter, i tillegg til ett for hver av de to autonome regionene, og to for portugisere bosatt utenlands) for perioder på fire år. Portugal harforholdstallsvalg, der mandatfordelingen følgerD'Hondts metode. Det er stor forskjell i størrelsen på valgdistriktene; ogLisboa-distriktet velger 48 representanter til parlamentet mensPortalegres to.
Assembleia da República ledes av en parlamentspresident, som typisk kommer fra den største partigruppen. Dette er det nest høyeste offentlige verv i Portugal etter presidenten, og parlamentspresidenten vil overta vervet som Portugals president midlertidig dersom presidenten skulle falle fra eller av andre grunner ikke kan fungere i sitt embete. Siden 2005 harJaime Gama (PS)vært parlamentspresident.
De tre mindre partiene i parlamentet erBloco de Esquerda (B.E.) med 10,2 % (11 plasser) ogColigação Democrática Unitária (CDU) med 8,3 % (17 plasser).Pessoas-Animais-Natureza (PAN), et natur- og dyrevernparti, mottok 1,4 % av stemmene (1 plass). CDS-PP er høyreorientert, B.E. er sosialistisk, mens CDU er en valgallianse mellom kommunistpartiet og det portugisiske grønne partiet.
Siden 1976 har Portugal vært inndelt i 18 distrikter (distritos). Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Distriktene spiller imidlertid liten rolle rent administrativt, og mesteparten av regional- og lokaldemokratiet skjer i landets 308 kommuner (concelhos). Den utøvende makten på kommunalt nivå ledes av et valgtCâmara Municipal, mens budsjetter og andre overordnede spørsmål også må godkjennes av kommunestyret (Assembleia Municipal). Kommunene er igjen delt inn i 4 261 sogn (freguesias), hver med egne lokaladministrasjoner.
Det finnes ogsåto autonome regioner (regiões autónomas):Asorene (Açores) ogMadeira. Disse er begge oversjøiske territorier, og har egne regionale parlamenter og regjeringer.
Portugal var et av de tolv landene som grunnla NATO i 1949.[82]
Portugal avviklet obligatoriskførstegangstjeneste i 2004. Den frivillige tjenesten for menn mellom 18 og 30 år er på tolv måneder. Kvinner kan tjenestegjøre i de generelle forsvarsgrenene.[83]
Portugal har en godt utviklet vinindustri, og er spesielt kjent forportvinen. Bildet viser elvenDouro med vinmarker rundt.Turisme er en sentral næringsvei i Portugal, ogAlgarve-området helt syd i landet er et populært reisemål for nordboere og briter.
Eksporten omfatter tekstiler, bekledning og sko, elektriske maskiner ogkork samt fiskeprodukter ogvin. Portugal er verdens største korkeksportør. Turismen har en stadig økende betydning for landets økonomi. Gruvedrift og industri er også viktige næringer og det utvinnessvovelkis,kaolin,sink,wolfram og andre mineraler.
Da Portugal ble medlem av EU i 1986 var det et av de fattigste landene i Vest-Europa. Tidlig i 1990-årene hadde Portugal den største økonomiske veksten i Europa med over 5 % årlig. I 1980-årene var PortugalsBNP per innbygger bare halvparten av nabolandet Spanias. Fra 1980-årene av har det vært investert mye i fabrikker, infrastruktur (veier, vannkraft) og boliger. Portugal har få mineralforekomster av verdi bortsett fra littwolfram,kobber ogtinn.[84] Lisboa og Porto-Braga-området er viktige industriområder med en del tungindustri. I 1990-årene utgjøre klær, lær, skotøy og tekstiler omkring 40 % av eksporten.[85] I 1990-årene sto tjenesteytende sektor inkludert turisme for vel 50 % av sysselsettingen.[86]
Omtrent 60 % landets areal er dyrket jord, tradisjonelt drevet i liten skala som familiegårder. Portugal var til omkringnellikrevolusjonen i stor grad et jordbruksland. Portugals jordbruk var på slutten av 1900-tallet et av de minst moderne i Europa. Samtidig med modernisering av landets infrastruktur ble stadig flere gårder drevet kommersielt i stor skala. I volum er vin og poteter de største produktene, mais og hvete blir også dyrket i stort volum. Jordbruk som næringsvei dominerer i Alentejo. Oliven dyrkes flere steder og ris mest langs kysten.Vindruer produseres hovedsakelig nord for Lisboa.[5][87] På 1950-tallet sto jordbruket for 50 % av landets sysselsetting. IAlentejo er landbruket preget føydalsamfunn med store gods og landarbeidere i landsbyene, mens nord for Tejo er landbruket preget av småbruk og til dels spredt bebyggelse.[5] I 1990-årene sto jordbruk, skogbruk og fiske for omkring 10 % av sysselsettingen.[88]
Sardiner utgjør omkring ⅓ av landets fiskefangst og sammen med tunfisk tatt utenfor Algarve utgjør dette størstedelen av landets fiskeeksport.[89] Fisk var lenge landets viktigste eksportprodukt. Mye fiske har foregått med små båter langs kysten og noen større båter har reist helt tilNewfoundland. Hermetisering og foredling av fisk har vært en viktig industri på land.[90]
Turisme ble en voksende næring av betydning fra 1960-årene. SærligAlgarve med sitt middelhavsklima, strender og klipper har tiltrukket seg mange besøkende.[91] I 1980- og 1990-årene økte antallet turister med over 10 % årlig og turismen utgjorde da 6 % av BNP.[92] Estoril ble utviklet som en fasjonabel badeby i første halvdel av 1900-tallet.[93][94] NabobyenCascais er også en populær badeby. Området omtales som Portugals riviera. Behagelig klima var en viktig grunn til at stedet ble populært.[95][96][97][98][99]
I 2008 leste omtrent 40 % av Portugals befolkning aviser «daglig eller nesten daglig».[100] Likevel er opplagstallene lave for portugisiske dagsaviser; med kun 83 eksemplarer pr. 1000 innbyggere er dette blant det lavere i Europa.[101] De viktigste portugisiske dagsavisene omfatterJornal de Notícias,Público,Diário de Notícias,Correio da Manhã ogO Primeiro de Janeiro.
Den portugisiskeallmennkringkasteren heterRádio e Televisão de Portugal (RTP). Disse driver blant annet TV-kanalene RTP1 og RTP2, i tillegg til nyhetskanalen RTPN og regionalkanaler for Asorene og Madeira. Det første private alternativet til RTP kom i 1992 medSociedade Independente de Comunicação (SIC). I tillegg til SICs vanlige kanal driver de også en nyhetskanal og flere underholdningskanaler.Televisão Independente (TVI) er et annet kommersielt alternativ, med kanalen simpelthen kjent som «4».
Portugiserne har en forventet levealder på 78,21 år, noe som plasserer dem på 47.-plass på verdensbasis.Spedbarnsdødeligheten er på 4,78 pr. 1000 levendefødte. Omtrent 34 000 portugisere lever medhiv/aids (2007 est.)[19]
Etter nellikrevolusjonen i 1974 ble det etablert fullverdig grunnskole for alle, på den tiden var det fortsatt mangeanalfabeter i landet og mange voksne hadde aldri gått på skole. I 1990-årene var det fortsatt 20 % av befolkning som ikke kunne lese og skrive, noe som er svært mye i Europa. Det var lenge begrenset med biblioteker.Universitetet i Coimbra ble etablert i Lisboa i 1290 og senere flyttet tilCoimbra; det er et av verdens eldste i kontinuerlig virksomhet.Universitetet i Lisboa ogUniversitetet i Porto ble etablert i 1911 etter den republikanske revolusjonen. Flere institusjoner for høyere utdanning er siden etablert andre steder (blant annet på Asorene og Madeira) for å dekke lokale behov.[102]
Lisboa er med sine knapt 500 000 innbyggere Portugals hovedstad og største by.
De flatere regionene ved kysten er langt mer befolkningsrike enn det høyereliggende innlandet.Lisboa- ogPorto-områdene er de klart mest urbaniserte, og Lisboa med forsteder er det største vekstområdet i landet. Likevel var2⁄3 av portugisere i midten av 1990-årene bosatt i det som ble klassifisert somrurale strøk.[103]
Luís de Camões (ca. 1524–1580) regnes som Portugals nasjonalpoet. Han er mest kjent for sitt eposOs Lusíadas.
Typisk for portugisisk litteratur er en lyrisk-melankolsk tone,saudade, og streben etter formfullendte uttrykk. Det eldste kjente dikt er fra 1189. Den kastiljanske kongAlfons X og andre spanske diktere på den tiden skrev til dels på portugisisk. Mange portugisiske diktere skreve senere på spansk. Krønikelitteraturen fikk senere en stor plass.[5]
Gjennom barokken lå den portugisiske litteraturen nede, og det var ikke før iopplysningstiden at Portugal kom ut av Spanias kulturelle skygge.Luís António Verney kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med sinVerdadeiro Método de Estudar i 1746. Verneys ideer førte blant annet til opprettelsen av det kjente litteraturselskapetArcádia Lusitana. Mot slutten av århundret komTomás Antônio GonzagasMarília de Dirceu, en av de mest populære bøkene på portugisisk noensinne. Inn på 1800-tallet kom romantikken medAlmeida Garrett, mensCamilo Castelo Branco ogJúlio Dinis innledetrealismen i portugisisk litteratur. Senere komEça de Queirós, vanligvis ansett som den viktigste realisten i portugisisk litteraturhistorie.[106]
En fadosanger akkompangeres av portugisisk gitar (til venstre) i en vinkjeller iPorto.
Fado ogCante Alentejano er to av Portugals særegne sangsjangre. Begge er inntatt på UNESCOSliste over immateriell kulturarv. Cante Alentejano enpolyfon sangsjanger fraAlentejo der lyrikk fremføresa cappella av amatørkor på opp til 30 personer. Sangen er preget av særegne melodier og tekster. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo.[107] «Grândola, Vila Morena» avZeca Afonso er en av kjente sangene i denne stilen. Fado har folkelig opphav først og fremst i byeneLisboa (særlig de fattigere bydelene) ogCoimbra, og trolig inspirert av musikk og sang i koloniene. Sangen er preget av sterk innlevelse og uttrykker ofte en sørgmodig lengsel.[108] Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.[109][110] Sangeren Amália (Amália Rodrigues) var en av de store stjernene og dødsfallet ble fulgt av tre dager landesorg, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert iPanteão Nacional.[111]
Den rikt dekorerteIgreja de São Roque, en av de førstejeusitt-kirkene, Lisboa. Jesuittene ble kastet ut av Portugal og kolonien i 1759, under Pombals regjeringstid.
Portugal er stort sett og har lenge vært et katolsk land der kirken har hatt en sentral rolle i samfunnet, noe som spores i de mange og rikt utsmykkede kirkene.[112] Fra rundt år 500 finnesvestgotiske kirkebygg og fra rundt år 600mauriske monumentalbygg. En nasjonalgotisk stil fra 1200-tallet av finnes i katedralene iViseu og Porto samt klostrene iAlcobaca ogBatalha. I renessansen er blant annet klosteret iMafra kjent og perioden utviklet en rik ornamentering med inspirasjon fra italienskrenessanse og arabisk stil; de arkitektoniske verkene er kjent som manuel-stilen eller manuelinsk stil (estilo manuelino) med blant annetHieronymittklostret ogBelémtårnet. Renessansen var særlig viktig i universitetsbyenCoimbra ogFrancesco de Hollanda (død 1584) var en sentral arkitekt. Etterjordskjelvet i 1755 var regulering og gjenreising av nedre by i Lisboa viktig.[5]
Landet har lite skulpturer fra middelalderen. Fra barokken er Joaquim Machado da Castro kjent for terrakotta og rytterstatue i Lisboa. En nasjonal malerskole ble etablert av Nuno Goncalves (hoffmaler 1450-1471).[5]
Portugal har lange vintradisjoner, og allerede imiddelalderen eksporterte portugiserne i stor stil tilEngland.[trenger referanse] Taylors portvinshus iVilla Nova de Gaia ble grunnlagt i 1692 og er landets eldste. Engelske selskaper har dominert portvinsbransjen i mange hundre år, en bransje de også var å utvikle.[116] England ga på 1600-tallet Portugal enerett til salg av vin i England.[30] Portugal verdens femte største vineksportør målt i volum.[trenger referanse] Avportugisiske viner er kanskjeportvinen best kjent, ved siden avMadeira ogVinho Verde.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^«Moody’s lifts Portugal out of junk territory».Financial Times (på engelsk). 12. oktober 2018. Besøkt 18. januar 2019. «Portugal’s government debt-to-GDP ratio slipped by 4.5 percentage points to 124.7 per cent of GDP in 2017, driven by strong economic growth and “healthy primary surplus”. Moody’s estimates the ratio will slip further to 116 per cent of GDP by 2021»
^«Centre-right Sousa wins Portugal presidential poll».BBC News (på engelsk). 25. januar 2016. Besøkt 22. oktober 2020. «Mr Sousa vowed to be an independent president and said he wished to restore national unity while "our country is emerging from a deep economic and social crisis".»
^Press, Associated (24. januar 2016).«Centre-right candidate wins Portugal's presidential election».The Guardian (på engelsk).ISSN0261-3077. Besøkt 22. oktober 2020. «A centre-right candidate has recorded an emphatic victory in Portugal’s presidential election, collecting more than half of the vote against nine rivals as voters picked a counterweight to Portugal’s centre-left Socialist government.»
^«UNESCO - Cante Alentejano, polyphonic singing from Alentejo, southern Portugal».ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 14. januar 2019. «Cante Alentejano is a genre of traditional two-part singing performed by amateur choral groups in southern Portugal, characterized by distinctive melodies, lyrics and vocal styles, and performed without instrumentation. Groups consist of up to thirty singers divided into groups.»
^Gallop, R. (1933). The Fado (The Portuguese Song of Fate).The Musical Quarterly, 19(2), 199-213.
^Cook, M. (2003). The woman in Portuguese fado-singing.International Journal of Iberian Studies, 16(1), 19-32.
^«UNESCO - Fado, urban popular song of Portugal».ich.unesco.org (på engelsk). Besøkt 14. januar 2019. «It represents a Portuguese multicultural synthesis of Afro-Brazilian sung dances, local traditional genres of song and dance, musical traditions from rural areas of the country brought by successive waves of internal immigration, and the cosmopolitan urban song patterns of the early nineteenth century. Fado songs are usually performed by a solo singer, male or female, traditionally accompanied by a wire-strung acoustic guitar and the Portuguese guitarra – a pear-shaped cittern with twelve wire strings, unique to Portugal, which also has an extensive solo repertoire.»
^«Amalia Rodrigues».The Economist. 14. oktober 1999.ISSN0013-0613. Besøkt 18. februar 2017. «Amalia Rodrigues died last week, the government of Portugal declared three days of national morning. Political activity in the country's general election campaign came to a halt. The president was the chief mourner at the singer's state funeral. It was a singular expression of national grief and in some ways a peculiar one.»
^Pessoa, M. F., Mendes, B. e Oliveira, J. S. (2006).«Culturas marinhas em Portugal»(PDF).Cluster: 22-24. Arkivert fraoriginalen(PDF) 31. mai 2010.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.jpg)
.png)
.jpg)
.jpg)
