Opprydning: Denne artikkelen trenger enopprydning for å oppfylle Wikipediaskvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved åforbedre den. Mangler som er blitt anført: Funker ikke optimalt på smale skjermer(2025-07)
Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen avteleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige somastrometri,stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt medastrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Sovjets Sojuz-raketter, som den på bildet, ble det første pålitelige fartøyet til å komme ut i bane rundt jorden.
Romkappløpet var en uformell rivalisering mellomUSA ogSovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforskeverdensrommet og få førstekunstige satellitt ogmenneske ut i rommet, og deretter få mennesker tilmånen. Bakgrunnen til romkappløpet var spenningene mellomsupermaktene etterandre verdenskrig. Kappløpet startet i realiteten etter at Sovjet skjøt oppSputnik 1 4. oktober 1957. Romkappløpet ble en viktig del av denkalde krigen, og bidro blant annet til å høyne moral og utvikle ny våpenteknologi.
I andre verdenskrigs kjølvann havnet USA og Sovjetunionen i enkald krig med myespionasje ogpropaganda. Romutforskning ogsatellitteknologi kunne støtte krigen på begge fronter.Rekognoseringssatellitter kunne ta bilder av fienden, og nyvinninger innen romfart kunne brukes til propaganda for å demonstrere vitenskapelige framskritt og militært potensial.De samme rakettene som kunne treffe en spesifikk plass på månen, kunne også treffe en spesifikk by hos fienden med enatombombe. Mange av framskrittene kunne like godt brukes i militære våpen sominterkontinentale ballistiske missiler.
Denne doriske portikoen er hovedinngangen til Cambridge Observatory-bygningen
Cambridge Observatory er etastronomiskobservatorium vedUniversity of Cambridge, øst iEngland. Observatoriet ble etablert i 1823 og er nå en del av instituttet for astronomi. Den gamle observatoriumbygningen inneholder biblioteket til instituttet for astronomi som har en stor samling av moderne og historiske astronomiske bøker.
Christopher Hansteen var en norskastronom. Han varprofessor iastronomi og anvendtmatematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», nåUniversitetet i Oslo 1816-1861. Hansteen var en sentral person i norsk og internasjonal vitenskap på 1800-tallet. Han redigertealmanakken i en årrekke, var medlem av tilsynskomiteen for mål og vekt og en komite for reorganisering av Norges skolevesen. Som direktør for den geografiske oppmålingen tok han initiativ til kartleggingen av seilingsforholdene langs norskekysten. Hansteen grunnla også universitetets observatorium, som fremdeles befinner seg i sentrum avOslo. Etkrater og et fjell påMånen er oppkalte etter Christopher Hansteen.
