Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Portal:Andre verdenskrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andre verdenskrig, ellerannen verdenskrig, ble utkjempet i årene19391945. De fleste av verdens nasjoner deltok, ved toallianser,de allierte ogaksemaktene. Itotal krig ga de stridende alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen. Massedød av sivile iholocaust,strategisk bombing, og det eneste tilfellet avatombomber brukt i krig preget konflikten. Over 100 millioner soldater deltok, og mellom50 til 70 millioner sivile og militære ble drept, i den dødeligste konflikten imenneskehetens historie.  Les mer…
  • Aftenposten fakta er tidligere publiserte artikler som er tematisk organisert og strukturert…
  • Krigstrykksamlingen skal samle dokumenter og bilder med tilknytning til krigen i Norge 1940-1945…
  • NorgesLexi har som hovedprioriteringsområder 2. verdenskrig, særlig i Norge og i forbindelse med Norge…
  • Okkupasjonshistorisk arkiv ved Porsgrunn bibliotek har omfattende omtale fra distriktiet…
  • Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
Slaget ved Midway var et avgjørendesjøslag iStillehavskrigen, underandre verdenskrig. Det ble utkjempet fra 3. juni til 7. juni 1942, seks måneder etter Japansangrep på Pearl Harbor, og én måned etterslaget i Korallhavet.US Navy underadmiralChester W. Nimitz slo en angripende flåtestyrke fra den keiserlige japanske marine under admiralIsoroku Yamamoto, nærMidwayøyene, og påførte den japanske flåtestyrken store tap. HistorikerenJohn Keegan beskrev det som «det mest overraskende og avgjørende slag i sjøkrigshistorien». Historikeren Craig Symonds omtalte det som «et av de mest avgjørende sjøslag i verdenshistorien, ved siden avslaget ved Salamis,slaget ved Trafalgar, ogslaget ved Tsushima, som både taktisk avgjørende og strategisk viktig.».  Les mer…
Utmerket artikkelUtmerkede artikler Andre verdenskrig
SlagAngrepet på Pearl Harbor
PersonerAdolf Hitler ·Mao Zedong ·Jan Smuts ·Josef Stalin
AnnetNortraship ·Wolfsschanze
Anbefalt artikkelAnbefalte artiklerSlagAngrepet på Danmark i 1940 ·Ardenneroffensiven ·Felttoget i Polen i 1939 ·Slaget om Frankrike ·Slaget om Moskva ·Slaget om Stalingrad ·Slaget om Storbritannia ·Slaget ved Kursk ·Slaget ved Midway ·Vinterkrigen
PersonerRobert Brasillach ·Winston Churchill ·Nordahl Grieg ·Gustav V av Sverige ·Ingeborg Refling Hagen ·Heinrich Himmler ·Johan Bernhard Hjort ·Per Imerslund ·Haakon Lie ·Carl Gustaf Mannerheim ·Otto von Habsburg ·Sverre Riisnæs ·Claus von Stauffenberg ·Julius Streicher
AnnetAmerikas forente staters historie (1918–1945) ·Berghof ·De hvite bussene ·Nasjonalsosialisme ·  Norge under andre verdenskrig ·Nazi-Tyskland ·Østfronten
Holocaust (gresk forfullstendig brent, brukt ombrennoffer), også kjent somha-shoah (hebraiskהשואה,tilintetgjørelse) (jiddiskהאַלאָקאַוסט,halokaust, eller mer korrektחורבן,khurbn) ogporajmos ellersamudaripenromani, var det statslededefolkemord avjøder, i Europa og Nord-Afrika somdet nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra1941 til1945. Holocausts gjerningsmenn tok livet av cirka 6 millioner jøder.  Les mer…
Kampen i Gråbeinhølet var en trefning mellom 3. kompani av IR 10 og de tyske fremrykkende styrkene sommarsjerte opp Ådalen og inn i Valdres underOperasjon Weserübung iden andre verdenskrig hvor de tyske styrkene prøvde å omgå de norske stillingene iBagn iSør-Aurdal kommune. Nede i dalen er det en stor åpen gryte hvor veien går inn i gryta gjennom et smaltgjel i hver ende. De tyske styrkene kommer ikke forbi og prøver en rask flankemarsj over Bagnsbergatn med påfølgende infiltrasjon i de bakre norske områder for sperrestillingen ved Bagn.  Les mer…
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet av USA den 6. og 9. august 1945 over dejapanske byeneHiroshima ogNagasaki. De toatombombene drepte mellom 150 000 og 246 000 mennesker. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader somkreft og misdanninger.  Les mer…
Operasjon under andre verdenskrig
Nore kraftstasjon var en av flerekraftstasjoner som skulle beskyttes
Datooktober1944–mai1945
StedNorges flaggRjukan,Notodden ogNore

Operation Sunshine var en militær operasjon i det tysk-okkuperteNorge fra oktober1944 til mai1945. Formålet var å beskytte viktige industrianlegg mot ødeleggelse i tiden frem mot frigjøringen.

Bakgrunn

Operasjonen var planlagt av norsk militært personell iStorbritannia i samarbeid med det britiske militære. Operasjonen gikk ut på å beskytte viktige industripunkter i Norge fra tyskernes «brent jords taktikk». Spesielt viktig var kraftforsyningene, og operasjonen skulle dekke 60 prosent av kraftforsyningen for østre del av Norge. Det varkraftstasjoneneRjukan,Notodden ogNore som skulle beskyttes.

Operasjonen

Den5. oktober1944 bleSOE-agenter fraKompani Linge sluppet ifallskjerm overUgleflott i øvreTelemark. Leder var majorLeif Tronstad og nestleder varJens-Anton Poulsson. OgsåGunnar Syverstad var med i det partiet som kom fra Storbritannia.Einar Skinnarland sluttet seg til gruppen som telegrafist. Poulsson overtok som leder da Tronstad ble drept i mars 1945. Området operasjonen skulle dekke ble separert ut som Milorg distrikt 16 (D-16), og ble delt opp i tre underdeler med kodenavn «Starlight», «Moonlight» og «Lamplight». Agentene skulle jobbe medMilorg-grupper som allerede var opprettet i området, og forsyne dem medvåpen og instruksjoner.

Drapene

11. mars1945 hadde gruppen tattlensmann Torgeir Lognvik til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen, Johans Lognvik, og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad ogGunnar Syverstad ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene til hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der.[1] Det var Johans Lognvik som avfyrte det dødlige skuddet mot Tronstad, ifølgeEirik Veum etter at Tronstad var slått i svime. Motstandsmannen Jon Landsverk ogEinar Skinnarland gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter. Fotografiene viste Syverstad var skutt i pannen.[2] IfølgeOlav Njølstad ville trolig Torgeir Lognvik blitt likvidert om broren ikke hadde kommet frem. Ifølge Skinnarland var ikke Tronstad bevæpnet da han ble drept. Landsverk fortalte at Johans Lognvik var den eneste som løsnet skudd under basketaket i hytta.[3]

Milorg kom til Lognviks gård 9. mai 1945 for å arrestere Johans Lognvik. Han motsatte seg arrestasjon og det oppsto et basketak der Lognviks 78 år gamle far Halvor Lognvik ble innblandet og drept.[2] Lensmannen ble i1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel fordrap. Enbauta til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen.[4]

ISandvika sentrum liggerLeif Tronstads plass. Den8. mai1973 avduket kongOlav V en bauta på plassen. Både Rjukan og Trondheim har oppkalt en vei etter Leif Tronstad.

Deltakere i operasjonen

Litteratur

  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein:Kompani Linge – bind 2. (1948)ISBN 8244500573
  • Berg, John:Soldaten som ikke ville gi seg. (1986) Metope.ISBN 8240300022.
  • Poulsson, Jens-Anton:Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945ISBN 8245808032
  • Nygaard, Herluf (1982):Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45[1]

Referanser

  1. ^abNygaard, Herluf (1982).Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard.ISBN 8299091209. 
  2. ^abWeum, Eirik (2013).Nådeløse nordmenn. Oslo: Kagge. s. 194–200.ISBN 9788248912996. 
  3. ^Njølstad, Olav:Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945. (2012) Aschehoug.ISBN 9788203293078. s. 419
  4. ^Brun, Jomar (1985).Brennpunkt Vemork, 1940-1945. Oslo: Universitetsforlaget. s. 112.ISBN 8200068641. 
Bakgrunn
Krigføring
Fanger og
flyktninger
Okkupasjonsmyndigheter
Motstand
I eksil
Frigjøring
og etterspill
Personer
på norsk side
på nazistisk side
Annet
Autoritetsdata
  Les mer…
Andre verdenskrig

Josef Antonius Heinrich Terboven[a] (1898–1945) var en tysknazist ogSA-general som var øverste sivile tyske leder idet tyskokkuperte Norge.

Liv og virke

Bakgrunn

Terboven ble født i Essen som sønn av en velstående bonde. Navnet Terboven erlavtysk ellernederlandsk. Han tjenestegjorde i det tyskefeltartilleriet og det voksendeluftforsvaret iførste verdenskrig og ble tildeltJernkorset. Ved krigens slutt hadde han nåddløytnants grad. Han studerte jus og statsvitenskap i et par år ved universitetene iMünchen ogFreiburg, hvor han for første gang ble involvert i den ekstreme politikken. Han måtte av økonomiske grunner avbryte studiene[2] og arbeidet deretter som læregutt i en bank noen år før han ble oppsagt i 1925 på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland.[2]

Nasjonalsosialistisk karriere

Dette åpnet for en aktiv karriere i NSDAP hvor han hadde meldt seg inn allerede i 1923.[2] Terboven hjalp til med å etablere partiet i Essen og blegauleiter der i 1928. Han ble en del avSturmabteilung fra 1925.

Den 29. juni 1934 giftet han seg med Ilse Stahl, en tidligere sekretær forJoseph Goebbels, som sammen med Hitler deltok på det kirkelige bryllupet iEssener Münsterkirche. Hitler var Terbovens forlover. Hans tilstedeværelse hadde sannsynligvis mindre med en særlig nærhet til bryllupsparet å gjøre enn med tåkeleggingen av et overraskende tilslag motSturmabteilung (de lange knivers natt). Det fant sted den 30. juni. En reise til et bryllup gav ingen mistanker om at noe var i gjære.[3][4][5][6][7]

Terboven ble utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz den 5. februar 1935. Dette var han ved siden av sitt verv som Gauleiter. I 1936 ble han utnevnt tilSA-Obergruppenführer.

Reichskommissar Norwegen

Underokkupasjonen avNorge under andre verdenskrig 1940–1945 ble landet styrt av den tyske nazisten Terboven. Da tyskerne ikke lyktes i å gjøreAdministrasjonsrådet til en alternativ regjering tilstatsrådet i London-eksil, sendte Hitler ham til Norge og opprettetReichskommissariat Norwegen 24. april 1940 der Terboven fikk tittelen «rikskommissær». Han kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat medGestapo i spissen. Bildet viser Terboven, alltid i tysk embetsuniform, og representanter for tyske militære og sivile myndigheter under feiringen avhøsttakkefestenUniversitetsplassen i Oslo 1940.
Foto fra mottagelsen på Terbovens kontor på Stortinget under «Statsakten» 1. februar 1942 da Terboven utnevnteVidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS), tilministerpresident (statsminister) og innsetter «Quislings nasjonale regjering». I virkeligheten mente Terboven at Quisling var ubrukelig, og rikskommissæren beholdt stillingen som diktator i Norge fram tilfrigjøringen. Fra venstre seesWilhelm Redieß, politigeneral og SS-sjef i Norge, Terboven, Quisling,Rudolf Schiedermair ogPaul Wegener, leder forNSDAP Einsatzstab Norwegen som styrte samarbeidet med NS.
Foto:Riksarkivet/NTBs Billed og Klisjeavdeling

Etter atCurt Bräuer hadde mislyktes i å forhindre at dennorske kongen ogregjeringen flyktet, ble han 16. april tilbakekalt til Berlin og senere sendt til fronten.[2] Terboven ble utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) i Norge 24. april med oppdrag å få etablert en dansk løsning i Norge.[2] Han flyttet inn i den norske kronprinsens residens påSkaugum og hadde sitt hovedkvarter i Stortinget. Det var i utgangspunktet tenkt at oppdraget i Norge skulle være midlertidig og at han deretter skulle vende tilbake til politisk arbeid i Tyskland.[2]

Den 25. september 1940 innsatte Terboven et marionettstyre med konstituerte statsråder.Vidkun Quisling var ikke med i dette selv om Hitler hadde støttet ham, og Terboven styrte Norge som om han var enehersker, noe han i realiteten nesten var. Han hadde ikke autoritet over de regulære tyske tropper i landet (til tider så mange som 400 000 mann), men kommanderte en styrke på 6 000, hvorav 800 var en del av det hemmelige politiet. Hans mål var å bygge oppFestung Norwegen, som skulle være tyskernes siste skanse.

Terboven var som rikskommissær bare underlagt Hitler personlig og hadde i realitetendiktatorisk myndighet over det okkuperte Norge. I denne posisjonen kom han ofte i motsetningsforhold til Quisling. Det ble opprettet en egen enhet, som skulle prøve å sette befolkningen opp mot NS-styret.

Fra 1941 konsentrerte Terboven seg stadig sterkere om å slå ned all motstand i Norge. Han var ansvarlig for unntakstilstanden i Oslo, Aker, Bærum og Asker i september 1941 daViggo Hansteen ogRolf Wickstrøm ble henrettet, unntakstilstanden i trøndelagsfylkene og deler av Nordland oktober 1942 der ti sivile gisler og 24 motstandsmenn ble henrettet mens alle mannlige jøder over 16 år ble arrestert, brenningen avTelavåg i 1942 og deportasjon av alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 til tyske konsentrasjonsleirer; henrettelsen av 18englandsfarere iTrandumskogen i 1942, henrettelsen av fem sivile gisler etter en jernbanesabotasje påMjøndalen oktober 1943, arrestasjonen og deportasjon til Tyskland av alle mannlige studenter i Oslo november 1943 og i juli 1944 dødsdommene over ni Grini-fanger som represalie for en likvidering som fant sted mens de satt i varetekt.

I 1942 fikk Terboven en norsk elskerinne,Sonja Wigert (1913–1980), som bodde i Sverige, men reiste frem og tilbake til Norge. Hennes sympatier var i virkeligheten på den norske motstandsbevegelses side. Hun var etterretningsagent for Sverige og senere også foramerikansk etterretning. Det tok ett år før Terboven gjennomskuet det hele.

Terboven innførte flere forordninger som i konsekvens kom til å koste mange nordmenn liv og helse, herunder forordning om beskyttelse av de besatte norske områder 12. oktober 1942, som innførte dødsstraff for en rekke forbrytelser, bl.a. å forlate landet uten tillatelse, lytte på illegal radio, bli tatt med illegale aviser og hjelpe krigsfanger eller flyktninger. Terboven var også ansvarlig for forslaget om evakuering ogbrenning av Finnmark nord forLyngen-området, som ble tatt til følge av Hitler i hansFührerbefehl av 28. oktober 1944.

I september 1941 fikk Terboven besøk avReinhard Heydrich ogWalter Schellenberg på Skaugum. Følget foretok deretter en seiltur påOslofjorden. Heydrich innskjerpet overfor Terboven at det var viktig å holde en hard linje overfor nordmennene, og bare fire dager etter hans avreise 6. september proklamerte Terboven unntakstilstand og beordret Wickstrøm og Hansteen arrestert.[8]

Kapitulasjon og selvmord

Redieß og Terboven delte bolig på Skaugum. Terboven sprengte seg selv og liket av Redieß frigjøringsdagen 8. mai 1945.

Terboven ogFranz Böhme reiste 3. mai 1945 tilFlensburg der densiste rest av Tysklands sentralregjering under ledelse avKarl Dönitz holdt til. Terboven, Keitel og Jodl mente kampen kunne fortsette i Norge. Dönitz ville ha slutt på krigen og redde så mange tyske soldater som mulig unna sovjetisk fangenskap ved å hale ut kapitulasjonen lengst mulig. Dönitz ville ha de tyske styrkene i Norge som pant for å vinne tid overfor de allierte. FinansministerLutz Schwerin von Krosigk ville kapitulere uten kamp.[9]:295

Redieß ga 7. mai ordre til sekretærene om å brenne alle papirer på Terbovens kontor. Klokken 15:52 kom meldingen over radio om at Tyskland hadde kapitulert betingelsesløst på alle fronter. Til sekretæren på Skaugum sa Redieß: «Det er best De ikke er her mer nå. Men det er bedre for min familie at jeg ikke kommer hjem igjen.»[9]:298-299 Terboven orienterte 7. mai om at Dönitz hadde avsatt ham som Reichskommissar og at Wehrmacht skulle overta. Natt til 8. mai skjøt Redieß seg selv gjennom hodet med pistol. «Det var tidlig. Han kom meg i forkjøpet», kommenterte Terboven som ga ordre om at Redieß' død skulle holdes hemmelig. Dönitz ga ordre om at kapitulasjonen i Norge skulle skje 8. mai klokken 24:00. Mannskaper fra Milorg og Kompani Linge forsøkte å overta Skaugum 8. mai, men ble stanset av SS-vaktene i porten.[9]:302-304

Redieß' levninger ble ødelagt da Terboven detonerte rundt femti kilodynamitt i enbunker i Kloåsen på Skaugum-komplekset samme dag klokken 23:30. SS-mannskaper hadde flyttet liket av Redieß til bunkeren og hjulpet Terboven med plassering av sprengstoff. Dagen etter forsøkte et arbeidslag på 10-20 mann å brenne restene fra bunkeren. Da norsk politi kom til Skaugum 9. mai klokken 18 fikk de likrestene undersøkt nøye for å fastslå om det virkelig var Terboven og Redieß. Kriminaletterforskere, rettsmedisinere, radiografer og tannleger medvirket i undersøkelsen. For Terboven fant politiet raskt spor som ga sikker identifisering. For Redieß stemte opplysningene slik at det var «overveiende sannsynlig» at var hans lik.[10][9]:14-15 Han ble senere bisatt i Essen.

Se også

Fotnoter

  1. ^uttalesterbˈåfən[1]

Referanser

  1. ^Store norske leksikon om Josef Terboven
  2. ^abcdefNøkleby, Berit:Det tyske okkupasjonsstyret i Norge, Norsk Hjemmefrontmuseum, side7 ISBN82-91107-09-2
  3. ^Joachim C. Fest:Hitler. Eine Biographie. Frankfurt/M, Berlin, Wien 1973, s 635
  4. ^Friedrich Heer:Der Glaube des Adolf Hitler. Anatomie einer politischen Religiosität. München, Esslingen 1968, s 272
  5. ^Walter Görlitz, Herbert A. Quint:Adolf Hitler. Eine Biographie, Stuttgart 1952, s. 430
  6. ^Heinrich Emmendörfer:Das Buch Trotzdem. Bilanz aus "1000" Jahren, Regensburg 1971, s 49, 149
  7. ^Georg May:Kirchenkampf oder Kirchenverfolgung? Stein am Rhein, 1991, s 64-65
  8. ^Knut Kristofersen:Den musikalske bøddel (s. 157-59), forlaget Arneberg, 2008, ISBN
  9. ^abcdNøkleby, Berit (1992).Josef Terboven: Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal.ISBN 8205202214. 
  10. ^Norsk krigsleksikon (1995) s. 345

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Advarsel: Standardsorteringen «Terboven, Josef» tar over for den tidligere sorteringen «Sunshine, Operasjon».  Les mer…
Little Boy var kodenavnet påatombomben som ble sluppet overHiroshima, den6. august1945 av det tolv mann sterke mannskapet om bord på bombeflyetEnola Gay av typenB-29 Superfortress. Flyet ble styrt avoberstPaul Tibbets fraUnited States Army Air Forces. var den første atombomben noen gang som ble brukt som et våpen, den ble sluppet tre dager før «Fat Man»-bomben ble sluppet overNagasaki.  Les mer…
Avisoppgjøret etterandre verdenskrig dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet. Sommeren etter frigjøringen i1945 ble derforRiksadvokatens Aviskomité oppnevnt og denne kom til at 45 aviser hadde tjent så mye under okkupasjonen at de måtte betale inn et erstatningsbeløp.  Les mer…

Portal:Portaler

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Portal:Andre_verdenskrig&oldid=16869455»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp