Pop- ogrockemusikk er kanskje den mest utbredte formen for moderne populærkultur. Bildet viser medlemmer avThe Association of Professional Elvis Presley Tribute Artists som forsøker å hylleElvis Presley ved åimitere ham i en konkurranse i 2005.
Ordet «populærkultur» brukes oftesynonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til «seriøs» og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form avklassisk musikk, abstraktbilledkunst,avantgardisme,modernisme og annen eksperimenterende og mer utfordrendekunst. Grensene mellom den banale vulgærkulturen, det vil si det hverdagslige og folkelige, og den høyverdige elitekulturen er likevel flytende, og de kulturelle uttrykkene går svært ofte over i og låner trekk av hverandre.
Ordet «populær» stammer fra detlatinskepopulus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen.
Populærkultur kjennetegnes av en lett tilgjengelig, gjenkjennelig og forståeligform. Elementene er enkle og følger faste formler og oppskrifter og består ofte av velkjenteklisjeer. Innholdet ogbudskapet skal i første rekkeunderholde og behage publikum, ikke problematisere og kreve for mye anstrengelse, men være ufarlighumoristisk, passe spennende, overdrevent følelsesladd eller bareestetisk tiltalende.
Populærkulturen er oftere styrt av kommersielle krefter som skal tjene penger på kulturen, enten det er reinereklameuttrykk eller for eksempelsjangerfilm og-litteratur somskrekkfilmer, romantiske komedier, dameromaner ogkrimbøker.
Populærkulturen følger populæretrender i samtida og har svært ofte tatt nye medier og uttrykk i bruk for å nå massene. Det gjelder blant annet illustrerte ukeblader, tegneserier, film, radio, tv, jazz, pop, rock og internett, medier og sjangre som alle er blitt anklaget for å være ensidig underholdende, fordummende og moralsk skadelig. Dette gjør også populærkulturen mermotepreget enn den tradisjonelle, seriøse kulturen. Samtidig har den frie, uavhengige og utprøvende kunsten fra slutten av 1800-tallet i større grad utfordret og provosert publikum. God og dårlig kvalitet henger altså sjelden sammen med sjanger, form eller popularitet, men blir isteden bestemt av utførelsen og håndverket, avkreativitet,originalitet og evnen til å overraske og berike publikum med nye og sterkeopplevelser.
Hva som regnes som populærkultur, forklares ofte ved hjelp av motsetninger. Et eksempel erfilm versusteater, hvor teatret ofte blir sett på som «finere» enn masseformen film. Et annet eksempel er klassisk musikk versus popmusikk. De siste åra har det imidlertid skjedd en tilnærming mellom den elitære kulturen for innvidde kjennere og den vulgære, det vil si folkelige, massekulturen. Populærkulturen har derfor fått høyere anseelse og mer oppmerksomhet, også iakademiske miljøer.
Endringene i synet på populærkulturen skyldes blant annet oppmyking avdet klassedelte samfunnet der hver samfunnsgruppe kan ha tydelige atskilte kulturuttrykk, og at tradisjonelt lavere samfunnsklasser har fått høyere status. I England har for eksempel overklassen egne moter og vaner som er helt forskjellige fra arbeiderklassens fotball-, pub- og tv-interesser. Samtidig har mainstreamkulturen, altså de kulturelle hovedstrømmene, fått økt utbredelse ved hjelp av moderne og stadig mer effektivemassemedier. Populærkulturen har dermed blittglobalisert, det vil si mer internasjonal, ensretta og lik i store deler av verden. Motene og trendene har samtidig skifta, og det som før var populærfolkekultur, det være segfolkeviser,Shakespeares dramatikk eller italienskeoperaer, kan i dag bli sett på som akademisk, gammeldags og museumsaktig finkultur.
