Politikkåret 1914 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning tilpolitikk i1914.

• 1. januar -Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges.^[1]
• 6. februar – 30 000 menn fra hele Sverige deltar iBondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet avSven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av.
• 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler 50 000 arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige.
• 10. februar – Sveriges regjering med statsministerKarl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium medHjalmar Hammarskjöld som statsminister.
• 17. februar –Hjalmar Hammarskjöld etterfølgerKarl Staaff somSveriges statsminister.^[2]
• Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse avIvan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteinteresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken.
• 21. mars -Antonio Salandra etterfølgerGiovanni Giolitti somitalienskstatsminister.^[3]
• 21. april –USA griper inn militært iden meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidentenVictoriano Heureto blir tvunget til å gå av
• 28. juni – Vedskuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprinsFranz Ferdinand avØsterrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalistenGavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til denførste verdenskrig.
• 6. juli –Tyskland girØsterrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig medRussland.
• 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøkerStockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen.
• 28. juli –Østerrike erklærerSerbia krig.
• 30. juli –Russland påbegynner allmennmobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles.
• 1. august
  • Allmennmobilisering iTyskland ogFrankrike. Tyskland erklæreRussland krig.
  • Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret.
• 2. august –Tyskland besetterLuxembourg og ber om fritt leide gjennomBelgia.
• 3. august
  • Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen iKarlskrona.
  • Det nøytraleBelgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer TysklandFrankrike krig.
• 4. august –Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig.
• 5. august – Natten til den femte august gårStorbritannia inn i krigen på de alliertes side.
• 15. august –Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og atKiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget vedDrina.
• August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige.
• 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret.
• 15. oktober –Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes iUSA.
• 5. november –Storbritannia annektererKypros.
• November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering.
• 18.-19. desember –Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kongGustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under denførste verdenskrig.

• 27. mars – Ekstravalgene tilAndra kammaren iSverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene.
• 25. september – Valget tilAndra kammaren iSverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.

• 2. juli –Nasjonalistpartiet dannes i Sør-Afrika.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Dødsår	Ref.
Januar	5.	Brunó Ferenc Straub	ungarsk	Ungarns president (1988–89)	82	1996	[4]
	10.	Yu Kuo-hwa	kinesisk	Republikken Kinas (Taiwans) statsminister (1984–89)	86	2000	[5]
	31.	Johannes Virolainen	finsk	Finlands statsminister (1964–66) (Centerpartiet)	86	2000	[6]
Februar	9.	Jurij Andropov	russisk	president iSovjetunionen (1983–sin død)	69	1984
	12.	Nello Celio	sveitsisk	Sveits’ president (1972)	81	1995	[7]
	16.	Constanța Crăciun	rumensk	kulturminister (1953–57)	88	2002	[8]
Mars	17.	Juan Carlos Onganía	argentinsk	Argentinas president (1966–70)	81	1995
	21.	Hernán Siles Zuazo	boliviansk	Bolivias president (1982–85)	82	1996	[9]
	28.	Edmund S. Muskie	USA-amerikansk	USAs utenriksminister (1980–81) og guvernør i Maine (1955–59)	81	1996	[10]
April	25.	Marcos Pérez Jiménez	venezuelansk	Venezuelas president (1952–58)	87	2001	[11]
	28.	Johan Møller Warmedal	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Nøtterøy	88	1988
Juni	2.	Alfred Thommesen	norsk	stortingsrepresentant	74	1988
	26.	Arnfinn Roald	norsk	stortingsrepresentant	68	1983	[12]
	30.	F. da Costa Gomes	portugisisk	Portugals president (1974–76)	87	2001	[13]
Juli	1.	Ahmad Hasan al-Bakr	Mosul-osmansk	Iraks president (1968–79)	68	1982
	5.	Toralf Westermoen	norsk	stortingsrepresentant	71	1986
	9.	Willi Stoph	tysk	Øst-Tysklands statsminister (1976–89)	84	1999
	26.	Cecil Farris Bryant	USA-amerikansk	guvernør i Florida (1966–67)	87	2002	[14]
August	14.	Poul Hartling	dansk	Danmarks statsminister (1973–75)	85	2000
	17.	Franklin D. Roosevelt jr.	USA-amerikansk	medlem av Representantenes hus;president Roosevelts sønn	74	1988	[15]
	19.	Maurice Bourgès-Maunoury	fransk	Frankrikes statsminister (1957)	78	1993	[16]
	30.	Poul Hartling	dansk	Danmarks statsminister (1973–75) ogFNs høykommissær for flyktninger	85	2000	[17]
September	2.	George Brown	britisk	minister	70	1985
	3.	Dixy Lee Ray	USA-amerikansk	guvernør i Washington (1977–81)	79	1994	[18]
	15.	Jens Otto Krag	dansk	Danmarks statsminister (1962–68 og 1971–72)	63	1978	[19]
	23.	Omar Ali Saifuddien III	bruneisk	sultan av Brunei (1950–1967)	71	1986	[20]
Oktober	8.	William A. Egan	USA-amerikansk	Alaskas første guvernør (1970–1974)	69	1984	[21]
	30.	Leabua Jonathan	basuto	statsminister iLesotho (1914–1987)	72	1987	[22]
November	4.	Carlos Castillo Armas	guatemalansk	Guatemalas president (1954–sin død)	42	1957	[23]
	24.	Agostino Casaroli	italiensk	Vatikanstatenskardinalstatssekretær (1979–90)	83	1998	[24]
Ukjent dato		Tito Okello	ugandisk	Ugandas president (1985–86)	81	1996

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke eller verv	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	10.	Mehmed Said Pasja	osmansk	Det osmanske rikesstorvesir i perioder mellom 1879 og 1912	75/76	1838
	26.	Leo Mechelin	finsk	politiker, professor og jurist	74	1839
	ukj.	Ovonramwen	Nigeria	oba (hersker) avKongedømmet Benin (1888–97)	—	c.1857	[25]
Februar	4.	Enrique Varela Vidaurre	peruansk	statsminister (1912–sin død)	56	1857	[26]
	16.	Aoki Shūzō	japansk	utenriksminister og ambassadør	69	1844	[27]
	27.	Zhao Bingjun	kinesisk	Republikken Kinas statsminister (1912–13)	55	1859
	28.	Salvador Cisneros	cubansk	Cubas president (1873–75 og 1895–97)	86	1828
Mars	1.	Carlos Morales	dominikansk	Den dominikanske republikks president (1903–05)	45	1868	[28]
		Gilbert Elliot- Murray-Kynynmound	britisk	generalguvernør i India (1905–10) og i Canada (1898–1904)	68	1845	[29]
	5.	Mikkel R. Vindal	norsk	stortingsrepresentant	80	1833
April	3.	Hubert Jerningham	britisk	guvernør i Trinidad og Tobago og i Mauritius	71	1842	[30]
	9.	Shōken	japansk	keiserinne av Japan (1869–1912); keiserMutsuhitos hustru	64	1849	[31]
Mai	2.	John Campbell	britisk	generalguvernør i Canada (1878–83)	68	1845
	24.	Anna Steineger	norsk	kvinnesaksforkjemper og foreningskvinne	61	1882
	25.	Ferenc Kossuth	austro-ungarsk	Ungarns handelsminister (1906–10)	72	1841	[32]
Juni	14.	Adlai E. Stevenson	USA-amerikansk	visepresident (1893–97)	78	1835
	28.	Franz Ferdinand	austro-ungarsk	erkehertug avØsterrike-Ungarn (skuddene i Sarajevo)	50	1863
Juli	17.	Didrik Cappelen	norsk	stortingsrepresentant	77	1836
August	8.	Rudolf Manga Bell	kamerunsk	duala-konge (1908–sin død) og opprørsleder mot tysk okkupasjon	40/41	1873	[33]
	9.	Roque Sáenz Peña	argentinsk	Argentinas president (1910–sin død)	63	1851
	20.	Pius X	Vatikanstaten	pave og statsoverhode i Vatikanstaten (1903–sin død)	79	1835
September	2.	Andreas S. Oksvold	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Steinkjer	52	1862
	13.	Mustafa Fahmi	egyptisk	Egypts statsminister (1895–1908)	74	1840
Oktober	5.	Andreas Karset	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Vang	55	1859
	10.	Carol I	rumensk	konge av Romania (1881–sin død)	75	1839
	19.	Julio Argentino Roca	argentinsk	Argentinas president (1880–86 og 1898–1904)	71	1843	[34]
	21.	Ole Reiersen Lilleholt	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Tvedestrand	78	1836
		Dimitrie Sturdza	rumensk	statsminister i perioder mellom 1895 og 1908	81	1833	[35]
	23.	José Evaristo Uriburu	argentinsk	Argentinas president (1895–98)	82	1831	[36]
Desember	26.	August Embretsen	norsk	stortingsrepresentant og ordfører i Åsnes	45	1869
Ukjent dato		Da Lam Tserenchimed	mongolsk	Mongolias statsminister (desember 1911–juli 1912)	—	1869	[37]
		Ayub Khan	britisk-indisk	emir avAfghanistan (1879–80)	—	1857	[38]

• 
  pave Pius X
  (1835–1914)
• 
  keiserinne Shōken
  (1849–1914)
• 
  Franz Ferdinand
  (1863–1914)
• 
  Jens Otto Krag
  (1914–1978)
• 
  Ahmad Hasan al-Bakr
  (1914–1982)
• 
  Juan Carlos Onganía
  (1914–1995)
• 
  Willi Stoph
  (1914–1999)

• Politikk i 1914
• Politikkår

• Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold
• Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata