Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union medStorhertugdømmet Litauen og dannetDet polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine nabolandRussland,Preussen ogØsterrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etterførste verdenskrig. Underandre verdenskrig ble landet okkupert avTyskland ogSovjetunionen. Områdene øst forCurzonlinjen (polsk:Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senereLitauen,Belarus ogUkraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover tilOder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til etkommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
Det finnes flere teorier om opphavet til detpolske navnetPolska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme frapolanerstammen (polskPolanie), som bebodde dagensStor-Polen. OrdetPolanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordetplemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordetpole (sletteland, flatland – deravPolanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent med delatinske begrepeneTerra Poloniae (landet Polen) ellerRegnum Poloniae (riket Polen). NavnetPolska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt forStaropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret tilWielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt forMałopolska (Lille-Polen).
Det polske ordetrzeczpospolita (som sett iRzeczpospolita Polska) betyrrepublikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordetrepublika (republikk) brukes derimot om andre land, som iRepublika Czeska (Den tsjekkiske republikk).
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fraØstersjøen i nord tilKarpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak avGdańsk-Gdynia-regionen i nord ogSzczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover tilSudetene ved grensen medTsjekkia ogSlovakia og sørøstover tilKarpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia ogUkraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
Arealmessig er PolenEuropas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, iPodlasie voivodskap.
Polens moderne grenser ble til i 1945, etter atandre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt tilSovjetunionen.
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.
Klimaet i Polen ertemperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen erTarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4 °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen motBelarus. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar)[4].
Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm.Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger ivestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestligevinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.
Sanddyner i Słowiński nasjonalparkMasuriaPieniny («De tre kroner»)
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjelletRysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. LangsGdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del avdet nordeuropeiske lavlandet. Lavlandet strekker seg fraØstersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i femtopografiske områder fra nord til sør;kystslettene,innsjøområdene,de sentrale slettene,dalførene og lavlandsområdene i sør ogfjellområdene.
Kystslettene er en lavtliggende region formet avsedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut,Odra i den førstnevnte ogWisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
Sør for kystslettene liggerinnsjøområdene, hvor man finner noen avEuropas best bevarteurskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elveneWarta ogNoteć, samt vest for elven Wisła, kalles fordet pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles forde masuriske sjøer, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største,Śniardwy (113,8 km²) ogMamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.
Sør for innsjøområdene liggerdet sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederodertemorener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, somBug, Wisła,Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
Sør for det sentrale slettelandet finnesdalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde.Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del avSchlesien finnes store kullfelter.
Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest avSudetene og i sørøst avKarpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjedenKarkonosze med toppenŚnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjoneneBeskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langsØsterrike,Tsjekkia,Slovakia,Ukraina,Ungarn,Serbia ogRomania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen avTatrafjellene, med landets høyeste fjell,Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige[trenger referanse] ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).
Nesten hele Polen dreneres avelveneWisła,Odra og deres bielver nordover tilØstersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fraTatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene,Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense medUkraina ogBelarus. Elven Odra og dens hovedbielvWarta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord forSzczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is omvåren, den andre av kraftig regn ijuli.
Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.
Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik somvisent iBiałowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen ogBelarus. Andre eksempler erbrunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene,ulv oggaupe i forskjellige skoger,elg i nordlige Polen,bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samtmurmeldyr oggemse iTatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr somhjort,rådyr ogvillsvin.
Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
Graf over Polens befolkningstall i årene 1961–2003 (i millioner)
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyskenasjonalsosialistene iverksatteholocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellomCurzon-linjen ogOder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina,Belarus ogLitauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne iUSA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundtKatowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa),Łódź (Storbyområdet Łódź),Gdańsk (Trippelbyen) ogKraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene erschlesiere (173 200), tyskere (152 900), belarusere (48 700), ukrainere (31 000),sigøynere (12 900), russere (6 100),lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupperkasjubere,slovaker,vietnamesere, franskmenn, amerikanere,grekere, italienere,bulgarere,israelere,armenere,tsjekkere, engelskmenn,tatarer ogkaraitter.
Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av deslaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15gminaer er dessutentysk,kasjubisk oglitauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.
Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005.[5] Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt iDen romersk-katolske kirke av latinsk ritus[6], noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen haddeDen gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende.De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, deprotestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvoravJehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen avkommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinalKarol Wojtyła i 1978 tilpave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalteøstblokken.
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. PåKasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var førstunionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. UnderStefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet underlandets delinger telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsketnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. Imellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge.[7] Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senereoldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt denetniske eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker.Slaviske,keltiske,germanske ogbaltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømtearkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestedeBiskupin-bosetningen som dateres tilbake tilLausitzkulturen fra den yngrejernalderen.
Polen ble opprettet som et selvstendig rike underPiast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker,Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjordekristendommen til rikets offisiellereligion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningenromersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge avBolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet avmongolske hærer fraDen gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte medWładysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans,Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobretGalicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, ogjødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden.Svartedauden, som rammet de fleste områdene iEuropa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
UnderDet jagellonske dynasti kom Polen i 1385 ipersonalunion medLitauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinertpolsk-litauisk hærstyrkeDen tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, islaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomenNikolaus Kopernikus og poetenJan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.
Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken».Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system,Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte kongeJan III Sobieski, som seiret over tyrkerne vedWien i 1683, og reddet slik kristenheten fraDet osmanske rikets invasjon.
1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko
Tallrike kriger motRussland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene.Sejmreformene, somforfatningen av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre modernegrunnlov, ble avskaffet medlandets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland,Preussen ogØsterrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettetNapoleon en polsk stat, kjent somStorhertugdømmet Warszawa, men etterNapoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene vedWienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland somKongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landetde facto annektert av Russland. (SeNovemberoppstanden). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrteGalicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
Underførste verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slikUSAs presidentWoodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Wilsons 13. punkt la til grunn at en uavhengig polsk stat skulle etableres på området med utvilsom etnisk polsk befolkning og med adgang til havet. Det historisk polske området var mulitetnisk og minoritetenes situasjon var et av de vanskelige spørsmålene i forbindelse med dannelse av en polsk stat.De allierte anerkjent i en felles uttalelse 20. desember 1916 Polens uavhengighet.Kerenskij-regjeringen anerkjent Polen i 1917.Józef Piłsudski ankom Warszawa 10. november 1918 og erklærte at den tyske okkupasjonen var over.[8] Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av«Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste varden polsk-sovjetiske krig (1919–1921), da Polen tilføydeDen røde armé et knusende nederlag. De sovjetiske styrkene ble drevet østover, forbi Minsk og Brest (øst forCurzon-linjen foreslått av de allierte) i august-september 1920, og Polen var da i en gunstig forhandlingssituasjon. Polens østgrense ble fastsatt ved traktat i Riga 1920 og 1921. Polen omfattet etter dette en god del av områdene som lå under Polen i 1772. Områder øst for den nye grensen (del av Polen-Litauen før de tre delinger) var overveiende befolket av ikke-polske grupper som litauere, belarusere og ukrainere.[8]
Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert påVersaillestraktaten fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover.Fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av det som senere bleBelarus ogUkraina.Danzig ble etablert som en fristad underFolkeforbundets tilsyn. Den andre republikk ble tildelt territorier fra tre tidligerekeiserdømmer: Det russiske, det tyske ogHabsburgernes.Galicja, som hadde en stor befolkning av etniske ukrainere, erklærte uavhengighet i 1918; polske styrker inntok Galicja i 1919 og området ble polsk vedRiga-traktatene av 1920 og 1921. Mindre deler avOrava og Spis-områdene iKarpatene ble tildelt Polen. De fleste polakker var den gang bønder, ogarbeidsledigheten ilandsbyene var enorm.Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte sommegler ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pgadepresjonen. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt denhevdvundne retten tilfellesområder, selv om hevd bortfalt da jord og skog bleprivat eiendom. Polske bønder hadde i stor utstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler forinnvandring. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda.[8][9] Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen underJózef Piłsudski.
De fleste av Polens leger,advokater og kjøpmenn varjøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mangeassimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det tijiddischtalende med et merortodokst forhold tilreligion. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem,partisystem og en parallellpresse.[10]
I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939,massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon avNKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirerSibir ogKasakhstan.[11][12]
Etter annektering av det vestlige Polen, «Reichsgau Wartheland», begynte Tyskland en «germanisering» av området.[13] Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (Volksdeutsche) til.[14] Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939.[15] Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt tilReichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums.[16]
I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen ioperasjon Barbarossa, med utgangspunkt i de tyskokkuperte områende i Polen.
Den tyske diktatorenAdolf Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millionerpolakker, halvparten av dem polskejøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (seholocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (Rettskaffen blant nasjonene) i verden for å redde jøder under holocaust.[17]
Nybygd landsby for etnisk tysker (Volksdeutsche) bosettere forflyttet fra det østlige Polen (som da, 1940, var okkupert av Sovjetunionen) til «Reichsgau Wartheland» annektert av Tyskland.
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige områdetKresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «De gjenvunnede områder», avstått fra Tyskland øst forOder-Neisse-linjen. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt fortyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn bagasje.
Polens nye østgrense fulgte i grove trekkCurzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville bli forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen».[18] Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker,tyskere,ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sinflerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandeneUkraina,Belarus ogLitauen, så vel som i flere andre land.
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent somFolkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet tilWładysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene underEdward Gierek, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første friefagforeningenSolidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bakjernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat,Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalteøstblokken.
En økonomisk sjokkterapi underLeszek Balcerowicz tidlig i 1990-årene fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste iSentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989BNP-nivå.
Polen var også det eneste landet i Europa som opplevde vekst i økonomien selv underfinanskrisen i 2008 (1,7 %) - selv om krisen innhentet Polen senere.[19]
I 1991 ble Polen medlem avVisegrádgruppen og sluttet seg tilNATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap iEU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Polen avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2012. Den frivillige førstegangstjenesten for menn og kvinner mellom 18 og 28 år, er på tolv måneder.[20]
Den polskeSejmen. Sejmen har en historie tilbake til 1182, og har siden 1989 hatt funksjonen som underhus i Polen
Polen er endemokratisk republikk, medpresidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet avstatsministeren. Presidenten utnevnerkabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny),Konstitusjonstribunalet (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også SejmenOmbudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Polens nåværende inndeling ivoivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn ipowiater (distrikter) og disse igjen igminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.
Polensøkonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet iSentral- ogØst-Europa som gikk over fraplanøkonomi tilmarkedsøkonomi.Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonaletelekommunikasjonsfirmaetTelekomunikacja Polska tilFrance Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank –PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landetsBNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer iEU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass iSentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
Børsen i Warszawa
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarderdollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland,Italia, Russland,Frankrike ogKina.
Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen tileurosonen, og dermed valutabyttet frazłoty tileuro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særligIrland ogStorbritannia) men ogsåNorge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.
Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3 137 PLN (925 EUR eller 1 434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4 600 PLN (1 200 EUR eller 2 000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2 400 PLN (670 EUR eller 1 000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er detmasoviske ogschlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot detsubkarpatiske voivodskap samt voivodskapeneLublin ogOpole.
I 2019 fantes det 52,2 millionermobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonæretelefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus,Orange,T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.
Polen har et avEuropas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kVlikestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t[30], selv om etPendolino-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.[31]. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene[32]. Polen planla lenge enhøyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.[33] I 2009 utførte jernbanene ettransportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km.[34] Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevnePKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa[35]. Polske motorveier har enfartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).[36]Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland,Belarus,Litauen,Latvia,Russland,Ukraina og andre) tilVest-Europa.
De viktigereEuropaveiene som krysser Polen er blant annetE40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina),E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) ogE75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
De største flyplassene befinner seg iWarszawa (Okęcie),Kraków (Balice),Katowice (Pyrzowice),Gdańsk (Rębiechowo),Poznań (Ławica),Wrocław (Strachowice),Szczecin (Goleniów),Łódź (im. Władysława Reymonta),Rzeszów (Jasionka) ogBydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.[37] Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles medbusser og i noen gradlokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvoravTramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) ogŁódź’ sporveis- ellerbybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene iPoznań og Łódź er delvis oppgradert tilbybanestandard.[38][39]. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglendesignalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker medlavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatttunnelbane.[40]Trolleybusser finnes iLublin,Gdynia ogTychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fraAlstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg iGdańsk,Gdynia,Świnoujście ogSzczecin. De viktigste fergerutene er:
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.
Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langsØstersjøkysten, feriestedene iKarpatene ogSudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatterbarnehage (przedszkole),grunnskole (szkoła podstawowa),videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikkehøyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, sombachelorgrad (licencjat),mastergrad (inżynier ogmagister),doktorgrad (doktor) oghabilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med enprofessortittel.
Utdanningen av det polske samfunn var et mål forrikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 bleDet jagellonske universitet grunnlagt avKasimir III den store som et avEuropas eldste. Senere bleUniversitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn,Universitetet i Wilno (nåVilnius) i 1579 avStefan Báthory,Universitetet i Poznań i 1611 avSigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nåLviv) i 1661 avJan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende kongeStanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). UnderPolens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.
Per 1. januar 2007 finnes det 891byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:
De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (voivodskaper). Foruten de to store byer,Gdańsk ogSzczecin, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. KunstmalerenJan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser som motiv for maleriene sine, og dette har gitt ham en uformell status som «nasjonalmaler».
Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annetkiełbasa (polsk pølse),barszcz (rødbetesuppe),pierogi (piroger),gołąbki (kålruller),kotlety schabowe (polske svinekoteletter) ogbigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnespączki (polske smultringer, berlinerboller) ogpierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.
Den mest populæresporten i Polen erfotball, skjønt det erspeedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen somTomasz Gollob,Jarosław Hampel ogRune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har ogsåRobert Lewandowski oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter ervolleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) ogbasketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset –skihopp etterAdam Małysz’ ogKamil Stoch suksesser,Formel 1 takket væreRobert Kubica ogsvømming som følge av blant annetOtylia Jędrzejczaks medaljer.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.
^Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. InSettler Colonialism in the Twentieth Century(pp. 109-126). Routledge.
^Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland.Contemporary European History, 10(3), 447-461.
^Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe.Foreign Affairs, 20(4), 705-718.
^Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania.Journal of Contemporary History, 6(1), 52-75.
^Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018).Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers (No. w24704). National Bureau of Economic Research.
Abrahamson, Kjell Albin,Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997,ISBN91-7054-850-1
Davies, Norman,God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981ISBN0-19-925339-0,ISBN0-19-925340-4
Davies, Norman,Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press,USA 2001,ISBN0-19-280126-0
Davies, Norman,Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal,Oslo 2005,ISBN82-05-33087-5
.jpg)
_running.jpg)
.jpg)
.png)
.jpg)
.jpg)
_by_Klugschnacker_in_Wikipedia.jpg)
.jpg)
.jpg)
_(cropped).jpg)
