| Plebeius agestis | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Aricia agestis Foto: Svdmolen | |||
| Nomenklatur | |||
| Plebeius agestis (Denis &Schiffermuller,1775) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Glansvinger | ||
| Slekt | Plebeius | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | tørre gressmarker | ||
| Utbredelse: | Asia,Europa ikke iNorge | ||
.jpg)
Plebeius agestis er en avblåvingene, en dagaktivsommerfugl igruppenglansvinger.
Hannen og hunnen er ganske lik hverandre, begge har brun farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint hvitt tynt bånd eller kant (frynser). Langs vingekantene finnes noen orange halmåne formede flekker. Disse er tydeligst bakerst på vingen og er svakere lengre fram mot vingspissen. Vingeundersiden er brunlig grå med mørke flekker i store hvite ringer. Ved vingeroten utbrer et svakt, nesten usynlig, blå-grønt farge felt seg. Begge vingenes underside har noen tydelige gulorange flekker, som er så store at de nesten danner et sammenhengende bånd langs vingekanten. En hvit kile midt på bakvingen når nesten (ikke helt) til den lyse diskalflekken. Den er bare adskilt med en svært tynn linje.
Vingespennet er mellom 24 og 28 millimeter.
Kroppen har etytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste avkitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.
Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran,palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andreinsektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en langsugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i enspiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.
Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doblekloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.
Bakkroppens indre organer består avfordøyelsesorganer,forplantningsorganer ogåndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke vedlunger, men ved atluft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull ihudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system avtrakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. Enblodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformethjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenesmuskulatur. Sanseorganer, forsyn,smak oglukt er stort sett plassert i hodet.Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales somhjerne.
Egget er, hvit, litt grønnlig, rundt og flatt, med et fint punktert mønster.
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den har korte utstående lys hår over hele kroppen. Fargen er grønnlig, med en rød lengdestripe nederst på kroppssiden. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et partentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produsereraminosyrer og detsukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.
Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noenbukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den enanalfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.
Larvens hode består av en hard hodekapsel med noenpunktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larveneånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.
Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler somfrø og lignende.
Plebeius agestis finnes på tørre,gresskledde enger. Arten foretrekkerrike ogsteinetelokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende.
Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer frablomst til blomst. Omnatten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er i to generasjoner, framai tiljuni og iaugust tilseptember. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en visskamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulikeplanter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til segnektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.
Eggene legges spredt og enkeltvis, helst på næringsplanter som står åpent til, gjerne på bar bakke.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.
Larven lever som plantespiser pålodnestorkenebb ogsmåstorkenebb.
Plebeius agestis lever i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalthonningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]
Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved laveretemperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjernesollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.
Overvintringen skjer som nesten fullvokst larve.
Plebeius agestis tilhører gruppen avinsekter medfullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår enmetamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er etpuppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.
Plebeius agestis finnes iEuropa og den vestlige delen avAsia. Den er påvist i det sydvestligeSverige iSkåne og østligeDanmark. Ikke i Norge.
Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følgerFauna Europaea[2] )
