Planter (Plantae), i vid forstand, ereukaryoteorganismer spesielle celleorganeller, ellerplastider kaltkloroplaster. Dette innebærer at de utførerfotosyntese ved hjelp avsollys. Disse sies å haprimære kloroplaster og omfatter følgende tre grupper:
Av de omkring 320 000 planteartene i verden, er det ifølgeartsdatabanken 4 700 plantearter i Norge.[2]
I tradisjonell systematikk ble alt levende delt inn i planter og dyr. Med tiden ble flere og flere mikroorganismer kjent, og etter hvert som vitenskapen fikk mer kunnskap om disse, ble gruppenebakterier,sopper og en gruppealger, skilt ut som egne systematiske grupper. Carl von Linnés Vegetabilia, og senere Plantae, tok knapt stilling til mikroorganismer. Ernst Haeckel opprettet et eget rike for encellede organismer kalt Protista, slik at hans Plantae utelukket denne gruppen. Så i løpet av det 20. århundret er det i hovedsak de tre definisjonene nedenfor støttet av ulike autoriteter. Mye av usikkerheten som råder, dreier seg om hvor grensen skal settes mellom hensynet til tradisjonell hierarkisk klassifikasjon ogfylogenetisk kladistikk.[3]
Catalogue of Life, en database som offentliggjør en omfattende konsensus innenfor biologisk nomeklatur, definerer alle organismer med primære kloroplaster som planter. Dette er en vid anvendelse av begrepet Plantae, og omfatter grønne planter (Viridiplantae),rødalger (Rhodophyta) ogblåalger (Glaucophyta).[3] Denne gruppen svarer til kladen Archaeplastida.[4] Det er denne definisjonen som benyttes i denne artikkelen.
Plantaesensu Copeland 1956,[5] er begrenset til planter hvis celler inneholder grønnekloroplaster med pigmentene klorofyll a, klorofyll b, karotin og xantofyll, og som produserer sukrose, stivelse og cellulose. Denne definisjonen inkluderergrønnalger ogkransalger. Denne gruppen svarer tilkladen Viridiplantae, eller «grønne planter».
Plantaesensu Margulis, 1971 er begrenset tillandplanter, også kjent som Embryophyta,[6] den snevreste anvendelsen av begrepet. Det omfatterlevermoser,nålkapselmoser,bladmoser (Bryophyta) ogkarplanter (Thracheophyta).[7]
Evnen til å utføre fotosyntese har med tiden blitt et avgjørende kriterium ved definering av planteriket. Nåreukaryoteorganismer skaffer seg næring vedfotosyntese, gjør de bruk av bestemteplastider, kaltkloroplaster. Ett av de storeevolusjonsbiologiske gjennombruddene på1900-tallet var endosymbiontteorien. Den går ut på at visse eukaryotiske celler inntokblågrønnbakterier, som så ble intracellulæresymbionter i vertscellen.
I løpet av1990-tallet ble det gradvis anerkjent at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én gang. Man forstår det likevel slik at endosymbiotiske hendelser også forekom med hele eukaryoter med primære kloroplaster. Det betyr at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Man mener dette er opphav til algegrupper med «sekundære» og «tertiære» kloroplaster.
Primære kloroplaster finner man kun hosgrønne planter,rødalger og en liten algegruppe som kalles blåalger(Glaucocystophyta). Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger (blågrønnbakterier).
- ^Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase».Phytotaxa. 261 (3): 201–217.ISSN 1179-3163.doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1.
- ^Artsdatabanken.«Planteriket Plantae Haeckel».Artsdatabanken.no. Besøkt 22. januar 2025.
- ^abRuggiero, Michael A.; Gordon, Dennis P.; Orrell, Thomas M.; Bailly, Nicolas; Bourgoin, Thierry; Brusca, Richard C.; Cavalier-Smith, Thomas; Guiry, Michael D.; Kirk, Paul M. (29. april 2015). «A Higher Level Classification of All Living Organisms».PLOS ONE. 10 (4).doi:10.1371/journal.pone.0119248.
- ^Adl, S. M.; Simpson, A. G. B.; Farmer, M. A.; Andersen, R. A.; Anderson, O. R.; Barta, J. R.; Bowser, S. S.; Brugerolle, G.; Fensome, R. A.; Fredericq, S.; James, T. Y.; Karpov, S.; Kugrens, P.; Krug, J.; Lane, C.E.; Lewis, L.A.; Lodge, J.; Lynn, D.H.; Mann, D.G.; Mccourt, R.M.; Mendoza, L.; Moestrup, Ø.; Mozley-Standridge, S.E.; Nerad, T.A.; Shearer, C.A.; Smirnov, A.V.; Spiegel, F.W.; Taylor, M.F.J.R. (2005). «The New Higher Level Classification of Eukaryotes with Emphasis on the Taxonomy of Protists».Journal of Eukaryotic Microbiology,. 52: 399–451.doi:10.1111/j.1550-7408.2005.00053.x.
- ^Copeland, Herbert Faulkner (1956). «Introduction».The classification of lower organisms. Pacific Books. s. 4.
- ^Engler, Adolf (1892).Syllabus der Vorlesungen über specielle und medicinisch-pharmaceutische Botanik. Eine Uebersicht über das gesammte Pflanzensystem mit Berücksichtigung der Medicinal- und Nutzpflanzen. Gebrüder Borntraeger. s. 43–173.
- ^Margulis, Lynn (1971). «Whittaker’s Five Kingdoms of Organisms: Minor Revisions Suggested by Considerations of the Origin of Mitosis».Evolution. JSTOR. 25 (1): 242–245.doi:10.2307/2406516.
_1069.JPG)
_(banks_of_Blunt_Run%2c_Muskingum_Township%2c_Muskingum_County%2c_Ohio%2c_USA)_5_(21632702172).jpg)
_junger_Zweig.jpg)
