Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015)
Teplantasje i Malaysia
Plantasje er ofte enlandbruksenhet der bare en vekst dyrkes, også kaltmonokultur eller monokultivering. Som plantasje regnes vanligvis store landbruksenheter itropene ogsubtropene som har spesialisert seg på kun én type vekst eller en type husdyr, og som i tillegg utnytter billig lokalarbeidskraft. Spesialisert produksjon i stor skala samt billig arbeidskraft, bidrar sterkt til at produkter som f.eks. bananer og appelsiner er lavprisprodukter i den rike del av verden.
Plantasjene kom i gang i kjølvannet avde store oppdagelser og erobringer i det15. århundre utført av blant annetChristofer Columbus,Vasco da Gama,Hernán Cortés ogFrancisco Pizarro. Disse og andre oppdagerne innledet første fase ikolonialismen som var begrunnet med behovet for å åpne nye handelsruter. I virkeligheten ble denne fase i minst like stor grad preget av regulære erobrings- og plyndringstokter med edle metaller (primært gull og sølv) som hovedmål. I løpet av det17. og18. århundre slo mange europeere seg ned på territoriene som ble erobret i kolonialismens første fase, og det er disse nybyggerne (i første rekke representanter fra hjemlandetsadelskap) som etablerer plantasjer for eksport til sine hjemland. Især iLatin-Amerika ogAfrika sørger en voksendeslavehandel for å gi en jevnt tilførsel av billig arbeidskraft.
Så godt som samtlige plantasjer iAfrika,Asia ogLatin-Amerika var fram til2. verdenskrig eid og kontrollert av europeiske innvandrere eller europeiske og nordamerikanske selskaper. De europeiske selskapene var i første rekke representert i Asia og Afrika, mens selskaper fraUSA kontrollerte så godt som samtlige plantasjer iLatin-Amerika.
Plantasjenes satsing påmonokulturer, førte ofte med seg storeøkologiske konsekvenser forflora- ogfauna-mangfoldet som fantes naturlig i området. Når stadig deler av regnskogen i for eksempelBrasil ogIndonesia ryddes for å gi plass til enorme plantasjer, svekkes artsmangfoldet samtidig som det fortrengerurbefolkning, småbønder og andre som lever i mer overensstemmelse med de naturgitte vilkårene.
I mange tilfeller førte dette også til svekkelse av den lokale økonomien, dels fordi eksportinntektene gikk til plantasjeierne og dels fordi plantasjeeierne eller utenlandske selskap tilegnet seg arealer som urbefolkning og småbønder tidligere livnærte seg av. Særlig ikolonitiden, men også i våre dager gir plantasjeøkonomien derfor ofte to vidt forskjellige økonomiske resultat. Rikdom for plantasjeeiere og fattigdom for lokalbefolkningen.
