Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encelledeorganismer –mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) ihav ellerferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10–20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten pånæringskjeden i havet.
Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Organismer som lever hele sitt livsløp drivende kallesholoplankton. Egg og larver av arter som senere i livsløpet svømmer, kryper eller er fastsittende, kallesmeroplankton.
En oppblomsting av planteplankton i Skagerrak, fotografert fra en avNASAs satellitter 22. juni 2004
Ulike systemer har vært brukt for å klassifisere plankton etter størrelse. Et system som er mye brukt i dag, er foreslått av Sieburth et al. i 1978. Klassifiseringa dekker alle former for plankton – også mikroorganismer:
megaplankton – >20 cm – store maneter,blæremaneter.
Plankton utgjør store mengderbiomasse og er maten til mange dyregrupper. Særligfilterspisere lever av planton, og mange av de planktoniske krepsdyrene er selv filterspisere.
Det motsatte av plankton ernekton, altså pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker. Et annet begrep erpleuston, som er plankton som stikker deler av kroppen opp i lufta, slik somportugisisk krigsskip ogbidevindseiler.Neuston er organismer som lever på eller i overflatehinna, for eksempelvannløpere ogvirvlere.
