Planke er et langt, smalt og flatttrestykke som er sagd, kløyvd eller kilt ut av entømmerstokk på langs. En planke kan være grovskurlast ellerhøvellast, det vil si høvlet og justert til nøyaktige mål og plane flater etter tørking.
Inorsk, og en del andre språk, har en tradisjonelt skilt mellom betegnelseneplanke ogbord. En planke er nokså tykk, minst 1,5tommer, mens et bord er like bredt, men tynnere, helst ikke mer enn 1 tomme. Planke blir av andre definert som trevirke som er mellom 4 og 10 cm tykt og 25 cm bredt, atter andre oppgir at trestykket skal ha tverrsnitt fra 38 x 98 mm og oppover og være mer enn dobbelt så bredt som tykt. Det er derfor en flytende overgang mellom begrepene planke og bord. Tidligere var det også spesielbetegnelser på ulike plankestørrelser, som blant annettotoms ogbattens (skåret trelast som er 50–100 mm tykk og 150–200 mm bred). En planke er likevel alltid tynnere enn enbjelke. I dag blir imidlertid ordet bord i betydningen «tynn planke» som regel erstattet med ordet planke. Irobåtbygging snakker man derimot nesten bare om bord ogbordgang.
Enbordplanke er for øvrig «tykk bordplate laget av planke».
Påsvensk brukesplank i dag helst om «frittstående trevegg eller tett gjerde av grove bord». Påengelsk erplank oftest en teknisk betegnelse på kløyd, gjerne høvlet, trevirke i motsetning tilboard som blir sagd.
Navn | Fra størrelse | Til størrelse |
---|---|---|
Listverk | Fra 9 mm × 9 mm | 58 mm × 145 mm |
Rekker eller lekter | Fra 11 mm × 23 mm | 75 mm × 75 mm |
Planke | Fra 36 mm × 98 mm | 100 mm × 225 mm |
Bord | Fra 12 mm × 98 mm | 32 mm × 225 mm |
Firkantbjelke | Fra 73 mm × 98 mm | 200 mm × 225 mm |
Ordetplanke kommer fra detgammelnorskeplanka som er lånt fratyskplanke ogfranskplanche som igjen stammer fra detlatinskeplanca, som også har gitt opphav til ordetplansje.
Søk på ordet «planke» i Søk etterplanke iBokmålsordboka og Nynorskordboka eller iDet Norske Akademis ordbok