Pius III (1439–1503), fødtFrancesco Todeschini Piccolomini, varpave fra 22. september til 18. oktober 1503.[7] Dette er ett av historiens kortestepontifikater.
Til i dag strides de italienske byerPienza, Siena ogSarteano om hvilken av dem som er denne pavens fødeby. De fleste historiske hilder legger imidlertid til grunn at det var Siena.
Francesco Todeschini Piccolomini var annen sønn av juristen Giovanni de Todeschini og hans hustru Laodomia Piccolomini. hadde fem brødre og to søstre. Han var søstersønn til Aeneas Silvius Piccolomini (pavePius II), som tok seg av guttens utdannelse og oppdragelse, som ble styrt mot den kirkelige levevei.
Fra tiden i Wien hadde han lært seg tysk, og han ble ansett som en venn av Tyskland og habsburgerne, og talsmann for tyske interesser i kurien. I samtiden ble han gjerne kaltProtector Nationis Germanicae.
Francesco Todeschini Piccolomini var en stor kunstvenn og mesén. I juni 1502 gav hanMichelangelo oppdraget å lage femten statuer forkatedralen i Siena.
Francesco Todeschini Piccolomini ble valgt til pave den 22. september 1503, men var da sværtgiktbrudden. Han valgte navnet Pius III til minne om sin onkel. Han stod utenfor de stridende parter under konklavet som ikke klarte å få drevet gjennom sine egne kandidater, og ble valgt som overgangsfigur, akseptabel for sitt meget gode rykte og ry for rettskaffenhet og fromhet. Man var dessuten kjent med hans labile sunnhetstilstand (men likevel neppe helt hvor svak den var) og forventet seg et kort pontifikat.
Det franske hoff var svært oppsatt på å fremme den franske kardinalGeorges d'Amboise som etterfølger etterAlexander VI. Dette ble motarbeidet av kardinalAscanio Sforza, som i pakt med den italienske herskerfamiliesforzaene verken ønsket seg noen fransk pave eller at italienerenGiuliano della Rovere skulle bestige pavetronen.
Flere av de seremonielle momentene ved hans kroning den 8. oktober kunne på grunn av dette ikke gjennomføres. Han var ved valget verken presteviet eller bispeviet; dette ble i tur og orden ordnet med innen kroningen til pave.
Den nye pave forbød at det ble lest sjelemesser for forgjengeren pave Aleksander III: «Det er blasfemisk å be for de fordømte».[8] Den avdøde pave hadde ført seg på en alment skandaløs måte og ble ansett som en skam for seg selv og kirken.
Han døde ti dager etter at han var blitt innsatt i sitt embede, hvorved Pius IIIspontifikat er et av historiens korteste. Det oppstod rykter om forgiftning, men de avvises av historieforskningen.
