Pinatubo er envulkan påLuzon, en øy iFilippinene. Den befinner seg 100 km nordvest forManila i distriktet til provinsenPampanga.
Pinatubo er enstratovulkan og er omkring 1760 meter høy. Navnet Pinatubo betyr «som får til å vokse», og kommer kanskje av den fruktbare jorden rundt fjellet.
På1500-tallet trakk mange avaeta-folkegruppen til Pinatubo under spanjolenes ekspansjon.
Pinatubo hadde et voldsomt utbrudd i juni1991, som ble et av de kraftigste vulkanutbruddene på1900-tallet. Utbruddet regnes til tross for sine følger som et godt eksempel på forutgående skadeforebyggende arbeid. Utbruddet førte til at 700 mennesker omkom og at 100 000 ble hjemløse. Det finnes ikke mye informasjon om ev. tidligere utbrudd, men Pinatubo hadde før dette sannsynligvis ikke hatt noe større utbrudd på over 400 år.[1] Aeta-folket fortalte om at man noen ganger i tidligere tider kunne høre små eksplosjoner, men dette er noe som er vanlig i et område medgeotermisk aktivitet.
Før utbruddet sørget Det filippinske instituttet for vulkanologi og seismologi for at mange mennesker ble evakuert. De erklærte et 10 km bredt område rundt vulkanen som farlig. Det ble satt i gang et stort arbeid for å evakuere folk. Man gjorde det man kunne for å fortelle folk om den overhengende faren. Blant annet sørget man for å vise videoer av vulkanutbrudd. Siden så mange mennesker ble evakuert, klarte man å unngå mye skade.
Det første større utbrudd fant sted 12. juni. Man opplevde at det regnet sand ned over store landområder. Det ble fulgt av flere jordskjelv og utbrudd. En aske- og dampsøyle ble sendt 30 km opp i luften. 20 millioner tonn svoveldioksid ble slynget ut i atmosfæren. Det ble meldt om at sand hadde falt ned så langt unna som iVietnam. Utbruddet hadde til en viss grad virkning på værforhold flere steder. Svoveldioksid som samlet seg i stratosfæren hadde innvirkning på solstrålene og gjorde at det mange steder i verden ble noen grader kaldere.
Et utbrudd fulgte i august1992. I dette utbruddet omkom omkring 70 personer.
Av frykt for ras og flom sørget man i2001 for å drenere bort en del av vannet som hadde samlet seg i krateret.[2]
I dag[når?] foregår svømming og padling medkajakk i kratersjøen.
