Enpilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise avåndelige årsaker.Pilegrim kommer av detlatinske ordetperegrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk».Pilegrimsreise er kjent fra flere religioner og bruken av begrepet er blitt utvidet, slik at en som reiser til et sted som er svært viktig for ham kan bli kalt pilegrim, selv om det ikke er religion som ligger bak. Pilegrimen søker gjerneåndeligrenselse eller å komme nærmere detguddommelige, men det finnes også mange andre grunner til å reise. Imiddelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted».
Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» – dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det hellige land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus».
Pilegrimer og pilegrimsreiser er vanlig i mange religioner, inkludert religionene ioldtidens Egypt, Persia, iMithras-kulten,India,Kina ogJapan. De greske og romerske skikkene med å konsultere gudene gjennomorakler, som de i Dodona og Delfi, hadde noe av den samme funksjonen. Innenfor enkelte religioner, somislam ogbahai, regnes pilegrimsreisen som en plikt for de troende.
Målet for en pilegrimsferd kan være ethellig sted, for eksempelBodh Gaya for enbuddhist,Jerusalem ellerRoma forkristne, ellerMekka formuslimer. I tidlig jødisk historie reiste pilegrimene tilShilo, Dan ogBetel, samt Jerusalem. Det kan også være en spesiell begivenhet, som enhelligkåring eller en spesiell religiøs festival, somhinduenesKumbh Mela og Gangasagar Mela.
Selv om mange pilegrimer har et geografisk mål, er ikke dette alltid tilfelle. I tidligkeltisk kristendom fantes Peregrinari Pro Christ, de ‘hvite martyrene’ som forlot sine hjem for å vandre rundt i verden. Dette var enasketisk praksis, og reisene resulterte ofte i etableringen av nyeklostre og spredning av kristendom blant hedningene på De britiske øyer og det kontinentale Europa.
Tradisjonelt er veien til målet en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå frem. Det ble en troens styrkeprøve og et bevis på viljen til forsakelse. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.
En kulturell pilegrimsreise utløser en sekulær respons. Kulturelle pilegrimsmål inkluderer steder med historisk, nasjonal eller kulturell betydning. Eksempler kan være graven til en kjent person, Auschwitz konsentrasjonsleir eller en skihoppentusiast som besøkerHolmenkollbakken.
Sekulære pilegrimer finnes også i kommunistiske regimer. Disse sekulære pilegrimene besøker steder som Lenins mausoleum, Mao Zedongs mausoleum eller Karl Marx fødested. Disse besøkene var i noen tilfeller statsfinansiert.
