| Pieter Geyl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pieter Catharinus Arie Geyl 15. des.1887[1][2][3][4]  Dordrecht[3] | ||
| Død | 31. des.1966[1][2][3][4] (79 år) Utrech[5][3] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker,politiker,universitetslærer,skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[3] | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | P.C. Hooft-prisen (1957) Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Pieter Catharinus Arie Geyl (født15. desember1887 iDordrecht, død31. desember1966) var ennederlandskhistoriker.
Geyl fikk et professorat i nederlandsk historie vedUniversity of London som han hadde fra 1919 til 1935 og professor veduniversitetet i Utrecht fra 1936–58. I 1940 skulle Geyl utgi en artikkel omNapoleon. Det hadde blitt skrevet før Nederland ble okkupert av Nazityskland, men da det skulle utgis fryktet forlaget at hovedpersonen skulle bli sammenlignet medHitler. Høsten 1940 ble Geyl holdt som gissel og sendt til konsentrasjonsleirenBuchenwald i 13 måneder. Frem til februar 1944 ble Geyl sittende i tysk fangenskap.
Hans hovedverk erGeschiedenis van de Nederlandse Stam og er et av de viktigste verkene i nederlandsk historieforskning. Utenfor Nederland er han mest kjent for sinehistoriografiske arbeider, somUse and Abuse of History fra 1955. Denne kom i norsk utgave i 1965Bruk og misbruk av historien. Geyl var en kritiker av den britiske historikerenArnold Toynbees teorier.