 | Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
Enpiñata er en figur sammensatt av flere lag med papir og leire. I katolsk kristendom representerer dennede syv dødssynder. En stav til å ødelegge disse med skal representereGuds styrke. Når man ødelegger enpiñata, så vil det falle ut frukt og godterier som den er fylt med.
Man regner med at opprinnelsen til piñata kommer fraKina. Vedden kinesiske nyttårsfeiringen ble det laget en papirfigur som var fylt med fem forskjellige typer frø.Marco Polo førte denne skikken tilEuropa. IItalia fikk den navnetpignatta og der fikk den en religiøs betydning i forbindelse medfastetiden. Den religiøse skikken ble videreført iSpania og kom til Amerika allerede på 1500-tallet. En tradisjonell piñata har en stjerneform med sju spisser. Hver av spissene representerer en dødssynd. I dag har imidlertid piñataer ofte form som helt andre ting.
En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata rundt juletider og feiringen avLas Posadas i tillegg tilfødselsdagsfeiring for barn. Dette er særlig utbredt iLatin-Amerika.
Når man ødelegger en piñata, er det vanlig å synge følgende:
En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt tilMexico kommer fra prekolumbianskeaztekiske ritualer med leirepotter. En versjon er representert med regngudenTlaloc. Leirpottene ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden av treff når man slo potten representerte torden og vannet som rant ut representerte regnbyger. En annen versjon var representert med krigsgudenHuitzilopochtli og denaztekiske kalenderens syklus. Ved slutten av året og for å komme det nye året i møte, ble en leirpotte dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt opp på en stav for å bli slått med en trepinne.
Den katolske tradisjonen med pinata lever videre i moderne dansk tradisjon: I Danmark er «å slå katten av tønnen» en viktig del avfastelavnsfeiringen. «Tønnen» er i vår tid fylt med godteri, ikke en katt som skikken var tidligere, og den som slår tønnen så godteriet tømmes ut, kåres til «kattekonge» eller «kattedronning».
