Peter Minuit | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | ca.1580[1]![]() Wesel[1] | ||
Død | juni1638[1]![]() Saint Kitts[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, kolonitjenestemann ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | De sørlige Nederlandene | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Peter Minuit (født mellom 1580 og 1594 iWesel i det daværende hertugdømmeKleve i nåværendeNordrhein-Westfalen iTyskland, død5. august1638 påSaint Kitts,Saint Kitts og Nevis) varDet hollandske vestindiske kompanis stattholder ikolonienNy-Amsterdam iNord-Amerika. Han er først og fremst kjent for kjøpet avManhattan den24. mai1626 fra den lokaleindianerstammenlenapene.
Minuit var født i det tyske Wesel, men nedstammet fravallonske religionsflyktinger franDe spanske Nederlandene. Etter å ha blitt avsatt fra sin lederstilling i den nederlandske kolonien, gikk Minuit inn isvensk tjeneste, og grunnla i 1638 kolonienNya Sverige på den nordamerikanske østkysten.
To svenske skip,Kalmar Nyckel ogFogel Grip, seilte med Minuit som kaptein inn i området ved dagensWilmington iDelaware. Nederlenderne hadde gjort krav på dette sidenHenry Hudsons reise i 1609, og ved å grunnlegge en svensk koloni her, la Minuit også grunnlaget for en konflikt mellom nederlendere og svensker som skulle pågå i sytten år, inntilPeter Stuyvesant tok kontroll overFort Christina, oppkalt etter dronningChristina av Sverige, som lå der Christina River munner ut i South River. Minuit valgte stedet fordi det utgjorde et naturlig stopp for indianerne, som kom nedover elven ikano for å selgepels og skinn. I dag står det et minnesmerke der Minuit steg i land, og en kopi av skipet Kalmar Nyckel har Wilmington som hjemmehavn.
Det mest merkbare innslaget svenskene etterlot seg i området, var tømmerkoiene. I mangel av svenske kolonister hadde de lokket finner til Den nye verden. Disse praktisertesvedjebruk, som i Amerika fikk navnetburn-beating, og hadde langt på vei utpint jorden iFinland. Følgelig lot de seg friste av løftet om en bedre tilværelse på Amerika rike jordsmonn, og bygget der tømmerkoier i tradisjonell finsk stil.[2]