Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Peru

Koordinater:11°S75°V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Peru» harflere betydninger.
Republikken Peru
República del Perú

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Firme y feliz por la unión
(spansk:Sterk og glad for enheten)

Kart over Republikken Peru

InnbyggernavnPeruaner, peruansk[1]
Grunnlagt28. juli 1821
HovedstadLima
TidssoneUTC-5
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 20
1 285 216 kvadratkilometer
Vannfylt arealandel8,8 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 43
33 726 000[2](2023)
Bef.tetthet26,24innb./kvadratkilometer
HDI0,762(2021)
StyreformRepublikk
PresidentJosé Jerí
StatsministerGustavo Adrianzén
Offisielle språkSpansk,quechua ogaymara
Uavhengighet fraSpania
28. juli1821
ValutaPeruansk nuevo sol(PEN)
Nasjonaldag28. juli
NasjonalsangSomos libres, seámoslo siempre
ISO 3166-kodePE
Toppnivådomene.pe
Landskode for telefon+51
Landskode for mobilnett716

Indianer iCuzco
Francisco Pizarro
Machu Pichu
Kvinner i folkedrakt

Peru[a] er en republikk iSør-Amerika, som grenser tilEcuador,Colombia,Chile,Brasil ogBolivia.[3][4] Peru har en rik kulturell historie.Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.[5][6]

Geografi

[rediger |rediger kilde]

De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fraAmazonasregnskogen i øst medAndesfjellene i midten. På grensen til Bolivia liggerTiticacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet erHuascarán med 6768 meter.

(Se også:Fjellkjeder i Peru)

De største byene er (innbyggertall 2012:Lima (9 886 647),Arequipa (869 351),Trujillo (799 550).[7]

Klima

[rediger |rediger kilde]

I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 °C året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 °C om dagen og 0 °C om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 °C. Perus sørøstligste del ligger i utkanten avAtacama-ørkenen, og her er klimaet varmt og tørt året rundt.

Demografi

[rediger |rediger kilde]

Peru har en befolkning på 34,2 millioner (2024).[8]

Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger[9]. Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050.[10] I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer[9].

Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fraSpania i 1821 komeuropeiske immigranter i flere bølger fraItalia,Spania,Frankrike,England ogTyskland. Etter 1850 komarabere,kinesere ogjapanere.

Religion

[rediger |rediger kilde]

Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen denromersk-katolske trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkludererprotestanter,ortodokse kristne ogmormonere. Andre religioner som er etablert i Peru erbuddhisme,jødedom ogislam for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelleførkolumbiske religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet.[11]

Historie

[rediger |rediger kilde]

Før-kolumbiansk tid

[rediger |rediger kilde]

Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet,Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 f.Kr.. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byenCaral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 f.Kr.Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e.Kr.Inkariket, som hadde sitt hovedsete iCuzco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte.

Spansk kolonitid

[rediger |rediger kilde]

Pizarro nådde Perus kyst i1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødreneHuáscar ogAtahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særligkopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble etvisekongedømme i1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent avgull,sølv og tekstiler som ble eksportert tilSpania.

Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, blerojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820.

Selvstendigheten

[rediger |rediger kilde]

Peru erklærte uavhengighet fra Spania den28. juli1821 takket være en allianse mellomJosé de San Martíns argentinsk-chilenske hær ogSimón Bolívarsstorkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember islaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i1827. Fra1836 til1839 var Peru ogBolivia forent iPeru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt medChile ogArgentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile isalpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i1883, og Peru tapteArica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritæreAugusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet.

Militærdiktatur 1948-1979

[rediger |rediger kilde]

I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet avManuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andreborgerrettigheter, og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet.

Demokrati etter 1979

[rediger |rediger kilde]

Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som denmaoistiskeDen lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke førpresidentskapet tilAlberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori bleAlejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt avAlan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. PresidentenePedro Pablo Kuczynski (2016–2018) ogMartín Vizcarra (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon.[12][13]

Politikk og forvaltning

[rediger |rediger kilde]

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall:región). Disse regionene er oppdelt iprovinser, som igjen består avdistrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. HovedstadenLimas område kallesLima Metropolitana og er en provins, men ikke del av en region. HovedstadenLima ligger ikke i regionenLima.

Inntil2002 var Peru oppdelt i 24departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes.

Perus regioner
NrRegionHovedstadAreal km²Innbyggere
antall
Innbyggere
per km²
1Amazonas[14]Chachapoyas[15]39 249,13375 9939,6
2AncashChimbote35 914,811 063 45929,6
3ApurímacAndahuaylas20 895,79404 19019,3
4ArequipaArequipa63 345,391 152 30318,2
5AyacuchoAyacucho43 814,80612 48914,0
6CajamarcaCajamarca33 317,541 387 80941,7
7CallaoCallao146,98876 8775 966,0
8CuscoCusco71 986,501 171 40316,3
9HuancavelicaHuancavelica22 131,47454 79720,55
10HuánucoHuánuco36 848,85762 22320,7
11IcaIca21 327,83711 93233,4
12JunínHuancayo44 197,231 232 61127,9
13La LibertadTrujillo25 499,91 617 05063,4
14LambayequeChiclayo14 231,31 112 86878,2
15Lima (region)Huacho34 801,598 445 211242,7
16LoretoIquitos368 851,95891 7322,4
17Madre de DiosPuerto Maldonado85 300,54109 5551,3
18MoqueguaMoquegua15 733,97161 53310,3
19PascoCerro de Pasco25 319,59280 44911,1
20PiuraPiura35 892,491 676 31546,7
21PunoPuno71 999,001 268 44117,6
22San MartínMoyobamba51 253,31728 80814,2
23TacnaTacna16 075,89288 78118,0
24TumbesTumbes4 669,2200 30642,9
25UcayaliPucallpa102 410,55432 1594,2

Økonomi

[rediger |rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltallVerdi% av BNPÅr, kilde
BNP294,8 mrd US$2024,Verdensbanken[16]
BNP (vekst) (Verdensbanken)3,3 %2024,Verdensbanken[16]
Industriproduksjon3,5 %2024, Perus produksjonsdepartement (PRODUCE)[8]
Konsumpriser
Arbeidsløshet4,8 %2024,TheGlobalEconomy.com[17]
Handelsbalanse9,4 mrd US$2024,UNDP Database[18]
Betalingsbalanse2,1 mrd US$2024,UNDP Database[18]
Utviklingshjelp0,14 mrd US$2024, FN – Resultatrapport 2024[19]
BNP per innb8 458 US$2024,Verdensbanken[16]

BNP i 2004 var ca. 66 milliarder US$ og var i 2024 øket til ca. 295 milliarder, noe som gir en økning på nesten 450 % på 20 år.

Veksten er drevet av:

  • Gruvedrift: Peru er en av verdens største produsenter av kobber, gull og sølv
  • Makroøkonomisk stabilitet: Lav inflasjon, kontrollert gjeld og solid finanspolitikk
  • Handelsavtaler: Frihandelsavtaler med USA, EU, Kina og flere latinamerikanske land
  • Investeringer: Økt utenlandsk direkteinvestering, særlig i infrastruktur og energi
  • Tjenestesektor: Sterk vekst i bank, turisme og telekommunikasjon

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger |rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer påUNESCOsverdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Historiske steder

[rediger |rediger kilde]

I tillegg til stedene oppført på UNESCOs verdensarvliste finnes det en lang rekke meget gamle historiske steder, her er et lite utvalg:

  • Sechin Bajo, en av de eldste monumentale strukturene i Amerika, fra ca. 3500 f.Kr.
  • Aspero, kystbosetning med pyramider og plattformer fra ca. 3000 f.Kr.
  • Huaca Prieta, tidlig jordbruk og tekstilproduksjon fra ca. 2300 f.Kr.
  • El Paraíso, monumental arkitektur nærLima fra ca. 2000 f.Kr.
  • Ventarrón, tempel med eldgamle veggmalerier fra ca. 2000 f.Kr.
  • Kotosh, tempelkompleks med "Templo de las Manos Cruzadas" fra ca. 1800 f.Kr.
  • Pampa de las Llamas-Moxeke, kompleks med pyramider og boligområder fra ca. 1800–1200 f.Kr.
  • Pacopampa, seremoniell plattform i høylandet fra ca. 1200 f.Kr.
  • Cahuachi, seremoniell hovedstad forNazcakulturen fra ca. 100 f.Kr.–500 e.Kr.
  • Sipán, gravsted for "kongen av Sipán", rike funn fra ca. 100–700 e.Kr.
  • Huaca Pucllana, arkeologisk sted iMiraflores, ca. 200–700 e.Kr.
  • Sillustani, kirkegård, ca. 500–1500 e.Kr.
  • Hullrekken i Peru, rundt 5000–6000 menneskeskapte hull iPisco-dalen, ca. 500–1500 e.Kr.
  • Q’enqo, seremonielt anlegg, ca. 1400–1500 e.Kr.
  • Saksaywaman, seremoniell festning, ca. 1450–1500 e.Kr.
  • Sivøyene i Titicaca, menskeskapte sivøyer, ca. 1400–

Se også

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^spansk:Perú; quechua og aymara:Piruw

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Formene peruaner og peruansk er normert på bådebokmål (Bokmålsordboka) ogriksmål (Riksmålsordlisten)Arkivert 29. mai 2011 hosWayback Machine.. Stavemåten «peruvianer» og «peruviansk» forekommer i bruk, men finnes ikke rettskrivingsordbøkene for bokmål og riksmål.
  2. ^https://www.gob.pe/institucion/inei/noticias/795336-poblacion-peruana-alcanzo-los-33-millones-726-mil-personas-en-el-ano-2023;Instituto Nacional de Estadística e Informática; arkiv-URL:https://web.archive.org/web/20230720153559/https://www.gob.pe/institucion/inei/noticias/795336-poblacion-peruana-alcanzo-los-33-millones-726-mil-personas-en-el-ano-2023.
  3. ^«Perú - Ubicación, geografía y clima».Embajada del Perú en Suiza y en Liechtenstein (på spansk). Arkivert fraoriginalen 19. august 2022. Besøkt 1. juni 2022. 
  4. ^Ago 21, recursosfya |; 2020 |.«El Perú en América del Sur | Recursos Pedagógicos» (på spansk). Arkivert fraoriginalen 15. august 2022. Besøkt 1. juni 2022. 
  5. ^www7.uc.clhttp://www7.uc.cl/sw_educ/historia/conquista/parte1/html/h71.html. Besøkt 1. juni 2022. Manglende eller tom|tittel= (hjelp)
  6. ^«Descubre la historia del Tahuantinsuyo, el gran Imperio Inca.».PERURAIL (på spansk). 22. august 2020. Besøkt 1. juni 2022. 
  7. ^Estimaciones y proyecciones de población total de las principales ciudades, Instituto Nacional de Estadística e Informática.
  8. ^ab«PRODUCE: Producción industrial cerraría el 2024 con un crecimiento de 3.5%».www.gob.pe (på spansk). Besøkt 9. oktober 2025. 
  9. ^abCIA World Factbook: Peru - avsnittPeople and SocietyArkivert 27. november 2020 hosWayback Machine. Besøkt 22. oktober 2019
  10. ^Perus nasjonale statistikk-institutt (INEI):Población estimada y proyectada por sexo y tasa de crecimiento, según años calendarios (xls) Besøkt 22. oktober 2019
  11. ^USA's justisdepartement: Peru 2018 international religious freedom report (pdf)Arkivert 7. april 2022 hosWayback Machine. Besøkt 27. oktober 2019
  12. ^Peru president Pedro Pablo Kuczynski resigns amid corruption scandal.The Guardian. Besøkt 11. november 2020.
  13. ^In Midst Of Pandemic Crisis, Peru's Legislature Impeaches The Nation's President. npr.org. Besøkt 11. november 2020.
  14. ^«Amazonas (Perú) Municipalidades Provinciales y Distritales | http://www.editorialox.com/» (på spansk). Arkivert fraoriginalen 26. juni 2022. Besøkt 1. juni 2022. Ekstern lenke i|title= (hjelp)
  15. ^Prieto, Carolina.«Fundación de Chachapoyas, Perú».www.parlamentoandino.org (på spansk). Arkivert fraoriginalen 27. januar 2022. Besøkt 1. juni 2022. 
  16. ^abc«Wayback Machine»(PDF).thedocs.worldbank.org. Besøkt 9. oktober 2025. 
  17. ^«Peru Unemployment rate - data, chart».TheGlobalEconomy.com (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2025. 
  18. ^ab«UNDP – SECO Impact Brief Peru 2024». 
  19. ^«Informe de resultados de las Naciones Unidas en el Perú 2024 | Naciones Unidas en Perú».peru.un.org (på spansk). Besøkt 9. oktober 2025. 

Kilder

[rediger |rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Sør-Amerika
Medlemmene av Den søramerikanske unions flagg
Medlemmene av Den søramerikanske unions flagg
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
Medlemmer
Mercosurs flagg
Samarbeidspartnere
Observatører
1Er inne til vurdering om fullt medlemskap
1 Cuba var nektet medlemskap i perioden 1962-2009, og har ikke søkt om nytt medlemskap.2 Var suspendert fra 2009 til 2011.
Medlemmer
Nåværende
Bolivias flagg Bolivia ·Colombias flagg Colombia ·Ecuadors flagg Ecuador ·Perus flagg Peru
Tidligere
Det andiske fellesskapets flagg
Samarbeidspartnere
Argentinas flagg Argentina ·Brasils flagg Brasil ·Chiles flagg Chile2 ·Paraguays flagg Paraguay ·Uruguays flagg Uruguay
Observatører
Mexicos flagg Mexico ·Panamas flagg Panama
1 Medlemskap avsluttet i 2006 ·2 Var fullstendig medlem fra 1969 til 1976, observatør fra 1976 til 2006 og samarbeidspartner siden 2006.
Perus flagg
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peru&oldid=25421144»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp