Helen Mollers danseforestilling. Foto av Arnold Genthe, tidlig på 1900-tallet.[1][2]
Performance ellerperformance art (fraengelskperformance, «forestilling», avledet avperform, «utføre, framføre»)[3] er en engelskspråklig betegnelse for en uttrykksform i grenselandet mellombilledkunst ogscenekunst.
Begrepet slik det er brukt i kunstnerisk sammenheng betegner generelt et billedkunstverk som har utstrekning i tid og rom, og som i tillegg utføres av billedkunstner/personer på stedet, etter kunstnerens idé. En performance kan inneholde elementer fra andre kunstformer sommusikk,teater,dans ellerlitteratur, men skiller seg gjerne fra disse idet den ikke viser frem hendelser somillusjoner, men presenterer virkelige hendelser som kunst. Performance skiller seg også fra andre kunstformer sommaleri ellerskulptur hvor et fysiskobjekt utgjør verket.
Performance som en billedkunstnerisk praksis har sin opprinnelse i det tidlige 1900-tallets europeiskeavant-garde, og kunstretninger somfuturisme ogdadaisme. Futuristenes anti-borgerlige og samfunnskritiske handlinger, presentert som kunst, blir ansett å være den første presentasjonen av ideen om performance i en kunstnerisk sammenheng. I 1960-årene fikk denne uttrykksformen fornyet aktualitet blantamerikanske kunstnere som arbeidet med interdisiplinære uttrykk, somAllan Kaprows happenings, ellerJohn Cages arbeid vedBlack Mountain College.
Utover i 1970-årene ble performancekunsten assosiert med kunstnere som bruker sin egen kropp som utgangspunkt for kunstnerisk handling. Performancekunsten har også vært nært knyttet til politiskediskurser somfeminisme.