Pelagius II (født ca. 520 iRoma, død 7. februar 590 i Roma) varpave fra26. november579 til han døde avpest 7. februar 590.
Faren Winigild vargoter, men Pelagius var født i Roma og levde hele sitt liv der.
Pelagius II ble valgt til pave dalangobardene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall.[trenger referanse] I striden mot de fremmede okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren iBysants og fra denfrankiske kongen.
Pelagius arbeidet ivrig for krav omsølibat for prestene og innstiftet en del meget strenge krav på dette området.[1] Noen var så strenge at hans etterfølgerGregor I den store syntes at ham måtte modifisere dem noe.[1]
