Peipus (estisk:Peipsi-Pihkva järv,russisk:Чудско-Псковское озеро) er en storinnsjø på grensa mellomEstland ogRussland. Med et areal på3 555km² er denEuropas fjerde største ferskvannssjø,[1] etterLadoga,Onega ogVänern. Av det samlede arealet er1 570 km² (44 %) estisk territorium, mens resten tilhører Russland. Innsjøen er det som er igjen av en større sjø som lå i dette området iistiden.
Den store sjø – estiskPeipsi järv ellerSuurjärv,russiskTsjudskoje ozero (Чудское озеро) – på2 610 km² i nord, og i noen kartverk fremstilles den som den egentlige Peipussjøen,
Den varme sjø – estiskLämmijärv, russiskTjoploje ozero (Тёплое озеро) – på 235 km² i midten,
Pskovsjøen – estiskPihkva järv, russiskPskovskoe ozero (Псковское озеро) – på 710 km² i sør, og ligger i sin helhet i Russland. Førfredsavtalen i Tartu av1920 var imidlertid hele vestbredden en del av Estland (da del av Russland).
Strand på estisk side av innsjøen.
Foto: Jan-Erik Løken
Peipus er en grunn innsjø, med største dybde på 15 meter og gjennomsnittsdybde på 7 meter. Hovedtilløpene er elvaVelikaja, som munner ut lengst sør i sjøen, like nordvest forPskov ogEmajõgi, som renner inn i Peipus fraVõrtsjärv i vest. Sjøen har også tilløp fra rundt 30 mindre elver, hvorav de viktigste erVõhandu ogPiusa (Pimzja) som renner inn fra sørvest, ogZjetsja som kommer fra øst. Peipus har utløp mot nord gjennom elvaNarva, som munner ut iFinskebukta. Øyene i innsjøen er ganske små, de viktigste erPiirissaar,Kolpin ogKamenka.
Ettersom sjøen er såpass grunn kan den oppvarmes til temperaturer til rundt 22 °C om sommeren. Peipussjøen er derfor svært populær som badesjø. Badeturismen er for det meste i nord, der strendene har brede sanddyner bak vakre skogsbelter – ikke minst mellom de estiske småstedeneKauksi ogVasknarva. Her er det en del enkelt utrustede campingplasser. Men utenfor den lett tilgjengelige nordbredden utnyttes sjøen svært lite i turismeøyemed.
Om vinteren fryser innsjøen vanligvis over. Den maksimale istykkelsen er som regel i mars, på 50 til 60 cm.
Snøsmeltingen om våren kan heve vannspeilet med innpå én meter, noe som innebærer en forbigående arealutvidelse på 780 km² med oversvømmelser av den for det meste tynt befolkede strandsonen.
Fisket i sjøen er rikt. De viktigste fiskeslagene erabbor,brasme,gjørs,mort ogsik. Fiskeriet på sjøen oppbringer gjennomsnittlig pr år en fangst på 10 000 tonn fisk. Men sjøen er forurenset etter utslipp av miljøgifter, særlig fra landbruket iSovjet-tiden.
De største byene ved sjøen erMustvee ogKallaste vest på estisk side av Den store sjø, ogGdov i sør, på russisk side. Den sistnevnte ligger imidlertid ikke helt nede ved sjøen, men ved elvaGdovka to kilometer før dens utløp i innsjøen. Like sør for Mustvee ligger landsbyenTiheda, som er Europas lengste rekkelandsby. Den strekker seg 7 km langs en hovedvei helt nede langs sjøen – mellom Mustvee og Kasepää. Tiheda ble grunnlagt av russiskeGamle troende, på flukt fra tsarens forfølgelse av denne arkaisk-ortodokse sekten, på slutten av1600-tallet.
Korsridderne hadde gjort et ferskt fremstøt mot Russland, men den ca. 2 000 mann store styrken ble slått tilbake av ca. 6 000 russerne. Slaget sto øst påDen store sjø.
Slaget har senere inngått i russisk ogsovjetisk patriotisk propaganda ettersom det var den siste gang på århundrer at tyskere hadde gått til angrep på Russland. Slaget skildres iSergej Eisensteins storfilmAleksandr Nevskij fra1938, men i filmen ender slaget feilaktig med at isen brast under korsfarerne. De tyske ridderne bærer i filmen hjelmer som minner omdatidens tyske militærhjelmer, og var også dekorert medhakekors.
En rekke russiske og estiske kunstmalere har arbeidet ved Peipussjøen. Blant de mer kjente er estiskeJohannes Uiga (1918–1998),Luulik Kokamägi,Roman Nyman (1881–1951),Alfred Kongo (1906–1990),Varmo Pirk (1913-1980),Jaan Vahtra (1882–1947) ogLembit Saarts (1924–).[2] De viktigste temaene har, foruten det rene landskapsmaleri, vært de gammelmodige, russiske fiskersamfunnene langs vestkysten av Peipus, opprinnelig etablert avgammeltroende fra siste tiår av1600-tallet.