Før han ble pave og som kardinal fikk Ghislieri et omdømme for å sette rettroenhet framfor personer og forfulgte åtte franske biskoper forkjetteri. Han sto også fast motnepotisme, irettesatte sin forgjenger pavePius IV ansikt til ansikt da han ville gjøre en 13 år gammel gutt fra sin familie til kardinal og subsidiere en nevø fra pavedømmets økonomiske midler.[3] Han fortsatte kampen mot monarkiet i England, og vedpavelig bulle av1570,Regnans in Excelsis, bannlyste han dronningElisabeth I for å være kjetter.[4] Han sørget også for opprettelsen av den hellige liga, en allianse av katolske stater for å bekjempe angrepene fradet osmanske rike motØst-Europa.[5]
Den7. januar1566 ble han valgt til pave, tok navnet Pius V, og han ble ti dager senere innsatt i sitt embede.
Pius var dominikanermunk, ikke politiker. Alvorlig asketisk fromhet preget hans liv, og med energi gjeninnførte han kirketukten ikurien og en mengde kloster. Han var som skapt for å inngimotreformasjonens oppriktige men strenge fromhet i sin kirke.
Hans hovedinteresse var å bekjempe all kjetteri. SkjærtorsdagsbullenIn cæna Domini i 1568 ble av ham gitt en klar antiprotestantisk formulering. For bekjempelsen av kjetterier i Europa ble pavedømmet ved ham den sammenholdende enhet; han opplevde også stor fremgang iFrankrike,Nederlandene,Tyskland ogPolen.
I 1571 opprettet Pius indexkongregasjonen. Pius var korstogstankens siste store bærer. Han klarte å få med seg devenetianske kjøpmenn;det osmanske rikes flåtes nederlag islaget ved Lepanto i 1571 markerte et høydepunkt blant hans triumfer. Hans dype fromhet gjorde et veldig inntrykk i den katolske verden.
Stow, Kenneth (2015): «More than meets the eye. Pius V and the Jews» i: Füllenbach, Elias H.; Miletto, Gianfranco, red.:Dominikaner und Juden. Personen, Konflikte und Perspektiven vom 13. bis 20. Jahrhundert. =Dominicans and Jews. Personalities, Conflicts, and Perspectives from the 13th to the 20th Century (=Quellen und Forschungen zur Geschichte des Dominikanerordens. Neue Folge, Bd. 14). Berlin: De Gruyter,ISBN 978-3-05-004515-3, s. 375–394.
