Da han var 16 ble han bortført av sjørøvere og solgt som trell til høvdingen Milchu iAntrim i Irland. Der arbeidet han som hyrde, muligens i nærheten avSlemish. Han lærte seg å snakkekeltisk, og begynte å bli opptatt av religion og bønn. Etter seks år drømte han at han snart skulle vende hjem, og snart etter ble han løslatt eller klarte å flykte. Han kom seg med et skip til kontinentet, og var blant annet iGallia ogItalia før han kom hjem til familien.
Vel hjemme hadde han en ny drøm, hvor han ble kalt til Irland for å virke som misjonær der. Det antas at han reiste til Gallia for å bli utdannet som prest avGermanus av Auxerre etter å ha levd om munk påLérins i årene412–415. Han var muligens også iTours under studiene. Deretter skal han ha virket omkring 15 år iAuxerre, men det er også mulig at han reiste hjem tidligere og fullførte utdannelsen i Britannia. Han fikk ingen høyere utdannelse, noe han senere savnet. Hanslatinske skrifter bar preg av et uelegant og til tider simpelt språk.
Tradisjonen forteller at han i432 vendte tilbake til Irland, og at han da hadde blitt vigslet tilbiskop av St. Germanus. Med seg hadde han også en hjelpebiskop, en prest, en rettskyndig og flere håndverkere. Det fantes da allerede noe kristne i Irland, og paveCelestin I hadde i431 sendtPalladius som irenes første biskop. Etter å ha misjonert en tid der reiste Palladius til Skottland, hvor han mente det var lettere å få konvertitter. Det ble derfor Patrick som ble den første misjonær som lyktes i å spre kristendommen til et større område i Irland. Han virket særlig i det nordlige, det sentrale og det vestlige Irland, og organiserte kirken der.
Patrick skal ha konfrontert høvdingenLaoghaire iTara påpåskeaften. Han tente påpåskelyset på høydenSlane, braktedruidene til taushet og omvendte kongens døtre. ILeitrim rev han ned gudebildet avCrom Cruach. Han traff også Milchu igjen, og omvendte ham. Irland har en særstilling i Vest-Europa, ettersom det er det eneste landet i regionen hvor ingen misjonærer ledmartyrdøden. Han skrev selvBekjennelser, som forteller om misjonsarbeidet.
I444 opprettet han sitt bispesete iArmagh, som fortsatt er Irlands kirkelige hovedstad. Han opprettet også flere andre bispedømmer. Årsaken til at han selv valgte Armagh var antagelig at en mektig konge holdt til i området. Patrick opprettet ogsåklostre, men levde antagelig ikke selv som munk.
Mot slutten av sitt liv hadde han en 40 dagers fasteretrett påCruachán Aigle iMayo. Til minne om denne utfør mangeCroagh Patrick-valfarten. Han var også en tid vedLough Derg, hvor det finnes en sten som det sies at han knelte så ofte på at det er avtrykk etter knærne hans i den.
To legender omkring St. Patrick er særlig kjent: Han skal ha forvist alle slanger fra Irland, og han skal ha brukt en trebladet kløver (shamrock) for å forklareTreenigheten. Dette siste er helt usannsynlig, siden Treenigheten var en etablert del av hedensk keltisk religion. Keltiske guder har tre ansikter, de opptrer tre og tre, eller viser seg på tre måter. Nettopp på grunn av dette fellestrekket betraktet kristne keltere sin tidligere religion som førkristen, ikke antikristen.[1] Men disse historiene har blitt vanligesymboler for ham, og trekløveren er også å regne som et irsk nasjonalsymbol. Hans forklaring baserer seg på at trekløverens blad er tre adskilte deler, men samtidig ett blad, slik Treenigheten er tre adskilte personer samtidig som det er én gud.
Patricks angivelige gravsted i Downpatrick
Få år før sin død innkalte han til ensynode og ga andre i oppdrag å lede kirken i Irland. Han døde antagelig i461, tradisjonelt tidfestet til17. mars som derfor er hans festdag. Antagelig døde han et sted sør forBelfast, og skal ha blitt gravlagt iSaul vedDownpatrick,Down i dagensNord-Irland. Men det er også andre steder som hevdet å være hans siste hvilested, blant annetGlastonbury iEngland. Legenden om at han skal ha tilbrakt sine siste år somabbed iGlastonbury Abbey er dog helt uten historisk grunnlag. En av hans tenner og en klokke som tilhørte ham oppbevares iNational Museum iDublin.
Om hans død vet man bare at den fant sted 17. mars, ifølge irske kilder i året493.Muirchú moccu Mactheni opplyser i sin meget upålitelige biografi fra ca.695 at «folk iUlaid sier at helt til slutten av året da han døde, var nattemørket mindre tett enn vanlig. Det er ingen tvil om at dette var et vitnesbyrd om gjerningene til denne betydningsfulle mannen.» Muirchú opplyser videre at like før Patricks død, oppfylteGud hans ønske om at han alene og ikkeKristus skulle dømme alle irer.[2]
Hans helgenkult spredte seg raskt til de mange irske klostrene som fantes rundt om i Europa i tidlig middelalder. I moderne tid har den spredd seg med irske emigranter til blant annetUSA ogAustralia. Den største katedralen iNew York er viet til ham, og paraden i New York på St. Patricks dag er en av de tre største feiringene av dagen, sammen med paradene i Dublin ogManchester.
.jpg)
