| Patachou | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Henriette Eugénie Jeanne Ragon 10. juni1918[1][2][3][4]  Paris[5] 12. arrondissement i Paris[2] | ||
| Død | 30. apr.2015[1][6][2][3] (96 år) Neuilly-sur-Seine[2] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller,sanger,musiker,filmskuespiller | ||
| Ektefelle | Arthur Lesser Jean Billon | ||
| Barn | Pierre Billon | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[7][8] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (2009–)[9] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[10] Offiser av Den nasjonale fortjenstorden | ||
Patachou, egentligHenriette Ragon (født10. juni1918 iParis, død30. april2015 iNeuilly-sur-Seine[11]) var enfransk visesanger og skuespiller.
Henriette Ragon var datter av Maurice Ragon og Marie-Célestine Vizet.[12] Hun vokste opp i den franske hovedstaden.
Hun begynte sin yrkeskarriere etter 1920-årene som blant annet maskinskriver, fabrikkarbeider, skoselger og antikkhandler. I år 1948 overtok hun, sammen med sin mann Jean Billon, et kombinert kabaretlokale og restaurant/bistro påMontmartre. Restauranten het Pâte à choux (omtrentvannbakkels på norsk) og ble forenklet kalt Patachou.
Her begynte hun å synge i restaurantdelen og journalistene begynte snart å kalle henne forLady Patachou.[trenger referanse] Hun skulle etterhvert synge med blant andreGeorges Brassens, hvis sanger hun var den første til å tolke.[13] De fremførte sammen blant annet duetten «Maman, papa», og hun sang blant annet hans komposisjoner «Le bricoleur» og «La chasse aux papillons».
Hennes første grammofonplate ble utgitt i 1952. Hun opptrådte blant annet påBobino, en music hall i Montmartre, og dkulle senere turnere såvel nationalt som internasjonalt. Hun sang for eksempel påLondon Palladium,Waldorf Astoria ogCarnegie Hall, og iMontreal iCanada og iHongkong. IUSA fremførte hun sanger på fransk og på engelsk. Hun hadde i alt 25 opptredener påLate Night Show, den gang ledet avEd Sullivan.[14]
Hun turnerte med stor fremgang iJapan ogSverige, derL'evig Parigot, med sin frekke parisiske stil, ble populær. Hun fikk de tilnavnet «ambassadør for den franskechanson».[trenger referanse]
I 1950-årene hadde hun enkelte mindre oppredener i filmkinoroller. Så, etter en lang pause,hadde hun fra 1980-årene en lang rekke opptredener i foilmen med fremfor alt i fjernsynsproduksjoner. Sin siste skuespillerinneopptreden hadde hun i 2006, da hun var 88 år gammel, i en episode i fjernsynsserienLes Bleus, premiers pas dans la police.
I 2009 mottok hun utmerkelsenÆreslegionen for sitt virke.[15]