Lammelse er et begrep som betegner helt eller delvis tap avmuskelfunksjoner hos en levendeorganisme. En delvis lammelse kallesparese, mens en fullstendig lammelse kallesparalyse.[1][2]
Spastisk lammelse beskriver den motoriske funksjonshemmingen som forårsakes av skade eller sykdom på sentrale motoriske baner ihjernen og/ellerryggmargen. Ved for eksempelcerebral parese (CP) er musklene er i en forhøyet spenningstilstand (spastisk) og lammet i den forstand at de ikke kan bevege seg normalt. CP skyldes at en skade på hjernen påvirker evnen til å kontrollere og koordinere muskler og bevegelser.
Parese brukes mest til å beskrive delvis tap av viljestyrte bevegelser av skjelettmuskulaturen, men kan også brukes til å beskrive glatt muskulatur som ikke fungerer som den skal, for eksempel muskulatur knyttet til indreorganer, somtarm ellerurinblære.[2] Ogsånummenhet, som er et uttrykk for nedsatt sensibilitet, kommer inn under begrepet parese.
Det er mest vanlig å bruke begrepetlammelse når brudd pånervetråder innebærer at enkelte kroppsdeler ikke reagerer som de skal på signaler frahjernen, eller at signaler fra enkelte kroppsdeler ikke når fram til hjernen.
Fysiske lammelser kan være medfødt (cerebral parese,ryggmargsbrokk), utviklet av sykdom (migrene,hjerneslag), eller oppstå ved store fysiske påkjenninger (for eksempel en trafikkulykke/ fallulykke).
Betegnelsenhandlingslammelse blir brukt der enperson, ellerorganisasjon ikke er i stand til å fatte enlogisk avgjørelse.
