Paradis er etpersisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert medEdens hage ellerHimmelen[trenger referanse]. Ordets opprinnelig mening er en «avlukket hage» eller «kongelig jaktområde»[trenger referanse]. Begrepet kom inn ijødisk (og sluttligen ogsåkristen) trosforestillinger som engresk oversettelse for Edens hage iSeptuaginta[trenger referanse]. Det er stundom også identifisert med «Abrahams skjød», oppholdsstedet for de rettskafne døde som venter påDommedag[trenger referanse]. IEvangeliet etter Lukas fortellerJesus en angrende kriminell som er korsfestet ved siden av ham og de vil bli sammen når jorden er blitt gjenopprettet som paradis: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»[1]
Ordet «paradis» har gått inn inorsk ogengelsk fra det tilsvarendefranske ordet, arvet fralatinske «paradisus», som igjen kommer fragreske παραδεισος («kongelig hage»).[2] Det greske ordet kommer igjen fra detavestiske ordet «pairidaêza-» (et østlig og historisk gammeliransk språk) = «stengt inngjerding»[3], som er en sammensetning av «pairi-» (= «rundt») (beslektet med greske περίperi-) og «-diz» (= «å skape, gjøre»), beslektet med den engelske «dough» =deig.
Et tilknyttet ord er detsanskritiske ordet «paradēsha» = «fremmed land» eller «høyeste land» fra sanskrit «para» = «bortenfor» (gresk περαperā) og «dēsha» = «land, område».
Kilder så tidlige som denantikke greske forfatteren og historikerenXenofon i hansAnabasis rapporterte om den berømte persiske «paradisiske» hagen. IAkamenide-dynastietsPersia, muligens tidligere (iMesopotamia?), ble begrepet ikke gitt til «landskapshager», men spesielt til kongelige jaktområder, faktisk en tidlig form fornaturreservat, og paradiset blir således omtalt som et evig jaktområde, ikke bare for relativt primitive kulturer (eksempelvisindianere iAmerika), men også i mer avanserte, hovedsakelig jordbrukssivilisasjoner som eksempelvis detegyptiskeAaru eller det antikke greskeElysion.
