| Pampaskatt | |||
|---|---|---|---|
 L. c. pajeros | |||
| Nomenklatur | |||
| Leopardus colocola (Molina,1782) | |||
| Synonymi | |||
| Oncifelis colocolo, Lynchailurus colocolo, Felis colocola | |||
| Populærnavn | |||
| pampaskatt, colocolo, pantanalkatt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Kattedyr | ||
| Slekt | Leopardus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, temperertskog,savanne,buskmark,gressletter,ørken | ||
| Utbredelse: | Chile (endemisk) | ||
 Sør-Amerika (klikk på kartet for detaljer) | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Pampaskatt (Leopardus colocola), også kaltcolocolo ogpantanalkatt (lokalt også mye annet), er et literovpattedyr ikattefamilien, der arten inngår i slektenLeopardus, også kjent somamerikanske flekkede småkatter ogozelotlinjen.
Pampaskatt regnes som etartskompleks og kan bestå av flere arter. Variantene er allestedegne forSør-Amerika. Pampaskatter har kun 18kromosompar, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen.[2] Det vanlige blant katter er 19 kromosompar.[2]
Pampaskatt står oppført påIUCNs rødliste somnær truet, men oppføringen har ikke blitt revidert siden22. april i2014.[1] IUCN forventer at populasjonen har en negativ trend.[1] Den største trusselen for pampaskatten, i det meste av utbredelsen, antas å være tap eller forringelse avhabitatet, på grunn avoljeutvinning,landbruk og økendebeitetrykk frahusdyr, noe som typisk resulterer i en reduksjon avbyttedyrene.[3] Arten er oppført påCITES Appendix II..
Det er litt forvirring rundtdet vitenskapelige navnet på pampaskatten. Artsnavnet skal ifølge Cat Classification Task Force (CCTF) skrives somcolocola,[3] altså med en feminin 'a' i endingen. Dette henger sammen medJuan Ignacio Molinas opprinnelige beskrivelse av arten, somFelis colocola i1782. Arten har imidlertid også blitt navngitt som bådeOncifelis colocolo ogLynchailurus colocolo, samt somLeopardus colocolo (alle med 'o' i endingen).[1] Dette er feil og kan skyldes en forveksling med navnet påtypelokaliteten, nemligColocolo, en lokalitet langs den sentrale vestkysten avChile (se ogsåinndeligen).
Pampaskatt ble plassert i slektenLeopardus av Johnsonet al. (2006).[4] Inndelingen av arten er imidlertid omstridt, men i likhet medfjellkatt (L. jacobita) og flere andre flekkede småkatter ineotropis, regnes den til slektenLeopardus. Sju underarter aksepteres provinsialt, men siden pampaskatt regnes som et artskompleks, må endringer i sammensetningen påregnes.
Det er uklart om de mange variantene som har blitt beskrevet er underarter, egne arter eller bare kliniske varianter. Noen forskere deler pampaskatten inn i tre distinkte populasjoner (klader), for eksempel Johnsonm. fl. (1999)[5] og Garcia-Perea (1994)[6], men inndelingen som sådan er ikke den samme. Andre, for eksempel Cossios og Angers (2007),[7] hevder at det finnes seks distinkte populasjoner. Foreløpig konkluderer imidlertid flertallet med at det må forskes mer på eventuelle subpopulasjoner før spørsmålet kan avklares.
En analyse publisert i 2021, av 142 museumstilfeller av pampaskatt, viste betydeligemorfologiske forskjeller mellom variantene. Det er derfor foreslått å splitte den historisk omstridte arten i fem arter:L. colocolo (det sentraleChile),L. braccatus (Pantanal, i det sentrale Brasil,Paraguay, østreBolivia og nordreArgentina),L. garleppi (på den nordlige pampasen),L. munoai (på den uruguayansk pampasen), ogL. pajeros (på den sørlige pampasen).[8] Litt senere samme året ble det imidlertid fastslått, at det eldste navnet på pampaskatten, i forbindelse med utbredelsen på den uruguayansk pampasen, varL. fasciatus, og ikkeL. munoai.[9] Spørsmålet er derfor ikke avklart.
Pampaskatten varierer i utfarging, fra grålig til gulaktig i grunnfargen. Det finnes også helt eller tilnærmet helt sorte individer (melanisme).[10] Den er på størrelse med enhuskatt og kan forveksles med disse.[11]
Kroppen blir omkring 42–79 cm lang, avhengig av underart.[3] I tillegg kommer halen med 22–33 cm,[3] som alltid har 9 mørke ringer. Skulderhøyden er omkring 30–36 cm. Voksne individer veier normalt cirka 3–4 kilo,[3] men enkeltindivider kan bli større. Haleringene er imidlertid mye smalere (cirka 20 mm) og markeringsstrekene ved øynene mindre framtredende hos pampaskatten, som dessuten har lys nesebrusk. Hodet er bredt og rundt, og den har butt snuteparti. Ørene er bredt ansatt, og øynene er amberfarget og ganske store. Lemmene er forholdsvis korte og kraftige. Populasjonen(e) i Andesfjellene framstår som så like fjellkatten at legfolk kan ha store problemer med å skille dem fra hverandre.
Pelsen varierer fra tykk og myk i kalde strøk, til kort og stritt tilliggende i det varmere lavlandet. Pelsen varierer dessuten mye i både utfarging og markeringer, som i noen tilfeller kan være nesten fraværende. Flankene kan være sølvgrå og ryggen mørkere grå, mens undersiden er lysere og lemmene ofte rustrøde til rød-oransje.
Pampaskatter lever av en rekke forskjellige småpattedyr, sommarsvin og spesieltsmågnagere, sombladøremus (Phyllotis spp.) ogfjellvizcacha (Lagidium viscacia), men ogsåhusmus,rotter og introduserte europeiskeharer. I tillegg har den vist seg å bytte påfugler (f.eks.ender ogkrypdyr (f.eks.øgler). Den er også kjent for å taflamingoer, og den er observert når den plyndrerpingvinreir etter egg og unger iPatagonia.[3]
Pampaskatt finnes i temperertskog,savanne,buskmark,gressletter, ogørken,[1] som den blant annet finner iAndesfjellene, fraEcuador (fra cirka 00° 30’ S) og sørover, påpampasen sør iBrasil og sør til Patagonia (til 51° S). Arten har bred utbredelse utenfor de fuktige skogene i Sør-Amerika, og er assosiert med mer åpne habitater enn mange andre katter i denne slekten. Selv om arten har blitt registrert i høyder på mer enn 5 000moh[12], er den mer typisk i lavere høyder enn det fjellkatten foretrekker. Allikevel vil disse kattene noen steder konkurrere om føden.
Inndelingen følgerIUCN/SSC Cat Specialist Group.
