Pamir er et fellesnavn på et område medfjellkjeder oghøysletter iSentral-Asia, beliggende fra 36°30'N til 36°30'N og fra 71°30'Ø til 75°30'Ø. Pamir omfatter et område på 120 000 km², hvorav 1200 km² er isbreer.
Pamir ligger i området hvor de store sentralasiatiske fjellkjedeneTian Shan,Karakorum,Kunlun ogHindu Kush møtes, og består av flere steppepregede sletter beliggende på 4-5000 meters høyde, adskilt av fjellkjeder på rundt 5-6000 meter, med enkelte topper på over 7000 m.
Den sentrale og største delen av Pamir ligger i regionenKuhistoni Badakhshon iTadsjikistan, men fjellkjeden strekker seg også inn i landeneKirgisistan,Afghanistan,Kina ogPakistan. Utstrekningen mot øst er omdiskutert, da fjellene øst forTashkurghan (Taxkorgan)-elva iXinjiang iKina blir av noen regnet til Pamir, mens andre anser dette som en del avKunlun, og at Pamir dermed ender vedSarykolfjellene, som utgjør grensen mellom Tadsjikistan og Kina. Den afghanskeWakhan-korridoren går gjennom Pamirområdet sør for Gorno-Badakhshan.
Den høyeste toppen i Pamir erKongur (Kungur Tagh) i Xinjiang, som er 7.719 meter høyt. 40 km mot sørvest, også i Xinjiang, liggerMuztagata som er 7546 moh. Hvis de kinesiske fjellene derimot skal regnes til Kunlun, så blirIsmail Samani-toppen (fra1932–1962Pik Stalina, og fra1962–1998Pik Kommunizma) den høyeste toppen i Pamir, med sine 7 495 meter.
Det er mangeisbreer i Pamir, herunder den 72 km langeFedtsjenkobreen, som er den lengste breen i verden utenfor polarområdene. Den største innsjøen i Pamir erKarakul, som ligger nordøst i Tadsjikistan, på 3914 moh.
De fleste elvene i Pamir drenerer vestover tilPjandzj-elva, som munner ut iAmu-Darja, og de største av disse erWakhan ogPamir-elva i sør,Gunt ogMurghab i de sentrale deler.Kyzylsu, som kommer fra området nord forTrans-Alai i Kirgisistan, renner også etter hvert ut i Amu-Darja, via elveneSurkhab ogVakhsj. Områdene rundt grensen til Kina renner imidlertid via Tashkurgan-elva motYarkandelva ogTarimbekkenet i Xinjiang i Kina. Deler av området drenerer tilendorheiske sjøer innen området, somKarakul og den betydelig mindreRangkul.
Flerefjellpass fører fra Pamir over til Afghanistan,Kashmir og Xinjiang i en høyde på 4-5000 meter. I oldtiden gikk handelsveien mellom Kina ogRomerriket over Pamir, ogMarco Polo passerte sannsynligvis også over Pamir på sin vei mot Kina.
Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet Pamir. Noen mener navnet har sin opprinnelse i detpersiskePai-mir, og betyr «foten av fjellene». Andre hevder at navnet kommer avkirgisiskBam-i-Dunjah dvs. «verdens tak». En tredje tolkning er at det kommer avPomir – «solens føtter». Pamir er også kjent under det kinesiske navnetCongling (葱嶺) eller «løkfjellene».
Klimaet er meget kaldt. Området har lange og kalde vintere og korte kjølige somre. Fjellene er snedekket gjennom hele året. Årsnedbøren er på rundt 130 mm. Klimaet medfører at planteveksten oppe på høyslettene er sparsom, hovedsakelig gress med kun få trær, og noen steder er det helt bart. I de lavereliggende dalførene mot vest er klimaet derimot varmere og gir grobunn for noe rikere vegetasjon.
Det bor noen hundre tusen mennesker i Pamirområdet, hovedsakelig i dalene mot vest. Befolkningen består i vest avtadsjiker og på høyslettene i øst av nomadiskekirgisere. De viktigste byene i området erKhorog i Pandzhdalen,Tashkurgan (Taxkorgan) i Xinjiang ogMurghab i Gorno-Badakhsjan.
I Tadsjikistan drives utvinning avkull,gull ogsalt. I dalførene mot vest er klimaet varmere, og her drives korndyrking og annet jordbruk. På de de høytliggende fjellengene og beitemarkene i øst livnærer dekirgisiskenomadene seg av å holdegeiter ogsauer, som også er den primære inntektskilden i regionen.
Tidlig på 1980-tallet ble det oppdaget avsetninger avklinohumitt avedelstenskvalitet i Pamir. Den var den eneste kjente avsetning av denne typen, inntil oppdagelsen av lignende stener påTajmyrhalvøya iSibir i år2000.
I Kina, i den sørøstre utkanten av Pamirregionen, ligger den høyest beliggende internasjonale veien i verden:Karakoramveien, som forbinder Pakistan og Kina.Pamir Highway, som er den nest høyeste, går fraDusjanbe iTadsjikistan tilOsj iKirgisistan gjennomGorno-Badakhshan og er den viktigste forsyningslinjen for denne isolerte regionen. Fra de vestlige delene fører veier fra de fleste sidedalene og via Pjandzjdalen til Tadsjikistans hovedstad Dusjanbe.
Gordon, T. E. 1876.The Roof of the World: Being the Narrative of a Journey over the high plateau of Tibet to the Russian Frontier and the Oxus sources on Pamir. Edinburgh. Edmonston and Douglas. Reprint by Ch’eng Wen Publishing Company. Taipei. 1971.
Toynbee, Arnold J. 1961.Between Oxus and Jumna. London. Oxford University Press.
Wood, John, 1872.A Journey to the Source of the River Oxus. With an essay on the Geography of the Valley of the Oxus by ColonelHenry Yule. London: John Murray.
Horsman, S. 2002.Peaks, Politics and Purges: the First Ascent of Pik Stalin in Douglas, E. (ed.) Alpine Journal 2002 (Volume 107), The Alpine Club & Ernest Press, London, pp 199-206.
Leitner, G. W. 1890.Dardistan in 1866, 1886 and 1893: Being an Account of the History, Religions, Customs, Legends, Fables and Songs of Gilgit, Chilas, Kandia (Gabrial) Yasin, Chitral, Hunza, Nagyr and other parts of the Hindukush. With a supplement to the second edition of The Hunza and Nagyr Handbook. And an Epitome of Part III of the author’s “The Languages and Races of Dardistan”. First Reprint 1978. Manjusri Publishing House, New Delhi.
Strong, Anna Louise. 1930.The Road to the Grey Pamir. Robert M. McBride & Co., New York.
Slesser, Malcolm "Red Peak: A Personal Account of the British-Soviet Expedition" Coward McCann 1964
Tilman, H. W. "Two Mountains and a River" part of "The Severn Mountain Travel Books". Diadem, London. 1983
Waugh, Daniel C. 1999. "The ‘Mysterious and Terrible Karatash Gorges’: Notes and Documents on the Explorations by Stein and Skrine."The Geographical Journal, Vol. 165, No. 3. (Nov., 1999), pp. 306-320.
The Pamirs. 1:500.000 – A tourist map of Gorno-Badkshan-Tajikistan and background information on the region. Verlag „Gecko-Maps“, Switzerland 2004 (ISBN 3-906593-35-5)
